[go: nahoru, domu]

Hopp til innhald

Akaiar: Skilnad mellom versjonar

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Sletta innhald Nytt innhald
Polysyndète (diskusjon | bidrag)
ref added
s Flikk
 
(4 mellomliggjande versjonar av 2 brukarar er ikkje viste)
Line 1: Line 1:
[[Fil:Ancient Regions Central Greece.png|thumb|upright=1.2|Akhaia]]
[[Fil:Ancient Regions Central Greece.png|thumb|upright=1.2|Akhaia]]
'''Akaiar''' eller '''akhaiar''' (gammalgresk: Ἀχαιοί, ''Akhaioi'') var eitt av dei namna Homer brukar om grekarane som kjempa ved Troja men har forskjellig tyding i samsvar med forfattarane, og i samsvar med konteksten og tida som blir vurdert.
'''Akaiar''' eller '''akhaiar''' (gammalgresk Ἀχαιοί, ''Akhaioi'') var eitt av dei namna Homer brukar om grekarane som kjempa ved [[Troja]] men har forskjellig tyding hjå ulikefor fattarar, og i ulike med konteksten og tida det handlar om.

Akaiarane tilhøyrde dei fyrste kjente greske stammane og la grunnen for den mykenske sivilisasjon. I samsvar med myten nedstamma dei frå Akhaios, og som dei har namn etter.


Akaiarane tilhøyrde dei fyrste kjente greske stammane og la grunnen for den mykenske sivilisasjonen. I følgje mytene nedstamma dei frå Akhaios, som dei har namn etter.


== Indo-europeiske innvandrar ==
== Indo-europeiske innvandrar ==
Akaiarane er ofte namnet som vart gitt til ein av dei første [[Indoeuropeiske språk|indoeuropeisk]] talande folka som slo seg ned på fastlandet i Hellas. Dei dukkar opp der rundt 1900 f.Kr. opphavlege frå nordlege regionar, og kom sannsynlegvis frå [[Balkan]], då dei kom dit frå vest, og slo seg først ned i [[Ípiros|Epiros]], og vandra deretter sørover til [[Thessalía|Thessalia]]. Dei fråstøyter dei tidlegare innbyggarane, dei antatte [[Pelasjía|pelasjiarane]], takka vera det militære overherredømmet deira.
Akaiarane er ofte namnet som vart gitt til ein av dei første [[Indoeuropeiske språk|indoeuropeisk]]talande folka som slo seg ned på fastlandet i Hellas. Dei dukka opp der rundt 1900 f.Kr. opphavlege frå nordlege regionar, og kom sannsynlegvis frå [[Balkan]], då dei kom dit frå vest, og slo seg først ned i [[Ípiros|Epiros]], og vandra deretter sørover til [[Thessalía|Thessalia]]. Dei fortrengde dei tidlegare innbyggarane, dei antatte [[Pelasjía|pelasjiarane]], takka vera det militære overherredømmet sitt.
Dei dominerer deretter befolkninga i [[Viotía]], [[Attikí|Attika]] og til slutt Peloponnes, der dei stoppar i [[Argolída|Argolida]]. Ei gruppe vil til og med danna den [[Dei joniske øyane|joniske]] befolkninga i [[Vesleasia]]. Akaiarane blir derfor nokon gangar vurdert som dei fyrste grekarane.<ref>(fr) {{Ouvrage|prénom1=Pierre|nom1=Lévêque|lien auteur1=Pierre Lévêque (helléniste)|titre=La naissance de la Grèce : des rois aux cités|lien titre=La Naissance de la Grèce|collection=[[Découvertes Gallimard]]|série=Histoire|numéro dans collection=[[Liste des volumes de « Découvertes Gallimard » (1re partie)|86]]|éditeur=Gallimard|date=1990|isbn=2070531104|isbn2=9782070531103|oclc=708317177|présentation en ligne=https://www.worldcat.org/oclc/708317177|consulté le=2019-02-23}}</ref>
Dei dominerte deretter befolkninga i [[Viotía]], [[Attikí|Attika]] og til slutt Peloponnes, der dei stoppa i [[Argolída|Argolida]]. Ei gruppe av dei kom til å danna den [[Dei joniske øyane|joniske]] befolkninga i [[Vesleasia]]. Akaiarane blir derfor nokon gongar rekna som dei fyrste grekarane.<ref>{{Ouvrage|prénom1=Pierre|nom1=Lévêque|titre=La naissance de la Grèce : des rois aux cités|lien titre=La Naissance de la Grèce|collection=[[Découvertes Gallimard]]|série=Histoire|numéro dans collection=86|éditeur=Gallimard|date=1990|isbn=2070531104|isbn2=9782070531103|oclc=708317177|présentation en ligne=https://www.worldcat.org/oclc/708317177}}</ref>


Dei akaiske elitane dominerer dei innfødde befolkningane. Språket deira, gresk, er viktig i regionen. Opphavleg gruppert i små landlege samfunn, opplevde akaiarane deretter kontinuerleg vekst, delvis dra nytte av den kulturelle innverknaden frå den minoiske sivilisasjonen på Kreta. Dei tidlegaste skrivne spora av arkaisk gresk dukkar opp blant mykenarane på 1400-talet f.Kr. A.D.
Dei akaiske elitane herska over dei innfødde befolkningane. Språket deira, gresk, var viktig i regionen. Opphavleg budde dei i små landlege samfunn. Akaiarane gjekk gjennom kontinuerleg vekst, og drog delvis nytte av den kulturelle innverknaden frå den minoiske sivilisasjonen på Kreta. Dei tidlegaste skrivne spora av arkaisk gresk dukkar opp blant mykenarane på 1400-talet f.Kr. A.D.


== Homer og trojanar krigen ==
== Homer og trojanarkrigen ==
I dei homeriske eposa refererer ''akaiar'' til alle grekarane samla før den trojanske krigen, leidd av kongane [[Menelaos]] og Agamemnon.<ref name=":0">{{Kjelde bok|tittel=Odysseen|år=1918|url=https://www.nb.no/items/9b065f35c8919d4bca460c36584568b8?page=13&searchText=Pallas|forfattar=Homer, nynorsk omsett av Arne Garborg|stad=Kristiania|forlag=H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard)}}</ref> Andre namn som blir brukt er ''danaanane'' eller ''argivare''. Dei viktigaste maktsentra deira er byane [[Argos]], Tiryns, [[Pýlos|Pylos]], men framfor alt [[Mykene]], derav assosiasjonen som har vorte gjort med den mykenske sivilisasjonen (perioden som går frå det 17. til det 12. århundret f.Kr. ca.). Identifikasjonen av den mykenske sivilisasjonen med eposets akaiarane er likevel berre delvis relevant. I følgje nokre spesialistar vil det [[Hettittane|hettittiske]] uttrykket ''Ahhiyawa'', tolka bokstaveleg talt som ''akaiaranes land'', nemnt i kronikkar frå det hettittiske rikte, referera til akaiarane til den homeriske tradisjonen.<ref>{{Kjelde bok|tittel=Iliaden|år=1951|forfattar=Homer, nynorsk omsett av Eirik Vandvik|bind=998880213134702202|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008042204127|stad=Oslo}}</ref><ref>{{Kjelde www|url=https://snl.no/akhaier|tittel=Akhaier|forfattar=Ingvar Brandvik Mæhle|språk=nb|utgjevar=snl|kommentar=22. februar 2021
I dei homeriske eposa refererer ''akaiar'' til alle grekarane samla før den trojanske krigen, leidd av kongane [[Menelaos]] og [[Agamemnon]].<ref name=":0">{{Kjelde bok|tittel=Odysseen|år=1918|url=https://www.nb.no/items/9b065f35c8919d4bca460c36584568b8?page=13&searchText=Pallas|forfattar=Homer, nynorsk omsett av Arne Garborg|stad=Kristiania|forlag=H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard)}}</ref> Andre namn som blir brukt er ''danaanane'' eller ''argivare''. Dei viktigaste maktsentera deira er byane [[Argos]], Tiryns, [[Pýlos|Pylos]], men framfor alt [[Mykene]], derav assosiasjonen som har vorte gjort med den mykenske sivilisasjonen (perioden som går frå det 17. til det 12. hundreåret f.Kr. ca.). Identifikasjonen av den mykenske sivilisasjonen med akaiarane i eposet er likevel berre delvis relevant. I følgje nokre spesialistar vil det [[Hettittane|hettittiske]] uttrykket ''Ahhiyawa'', tolka bokstaveleg som ''akaiaranes land'', nemnt i kronikkar frå det hettittiske riket, viser til akaiarane i den homeriske tradisjonen.<ref>{{Kjelde bok|tittel=Iliaden|år=1951|forfattar=Homer, nynorsk omsett av Eirik Vandvik|bind=998880213134702202|url=https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008042204127|stad=Oslo}}</ref><ref>{{Kjelde www|url=https://snl.no/akhaier|tittel=Akhaier|forfattar=Ingvar Brandvik Mæhle|språk=nb|utgjevar=snl|kommentar=22. februar 2021}}</ref>
Førsteamanuensis i antikkens historie, Universitetet i Bergen}}</ref>


== Akhaios og Akhaia ==
== Akhaios og Akhaia ==
Ein av stammane i antikkens Hellas som stammar frå Hellen ville ha for stamfar Akhaios, medan Ion, bror til Akhaios, ville ha gitt jonarane.<ref>{{Cite book|last=Graves|first=Robert|title=The Greek Myths - The Complete and Definitive Edition|publisher=Penguin Books Limited|year=2017|isbn=9780241983386|pages=94|language=en}}</ref> Akaiarane folkesette eit fjellområde kalla Akhaia, nordvest for Argolida, heim til byar som [[Sikyóna|Sikyon]], Patras, [[Erýmanthos i Akhaía|Erýmanthos]] (sjå [[Erýmanthosfjellet]]), og lenger sør, [[Elis]] og [[Olympia i Hellas|Olympia]], og dessutan ein sørleg region i [[Thessalía|Thessalia]]. Akhaiaske-ligaen var ein konføderasjon av byar i Akhaia.<ref>{{Kjelde www|url=https://snl.no/Akhaia|tittel=Akhaia|forfattar=Birgitta Lim Ersland|språk=nb|utgjevar=snl|vitja=|kommentar=16. april 2021,}}</ref>
Ein av stammane i Hellas i antikken som stamma frå Hellen skal ha hatt Akhaios som stamfar, medan Ion, bror til Akhaios, skulle vera stamfar for jonarane.<ref>{{Cite book|last=Graves|first=Robert|title=The Greek Myths - The Complete and Definitive Edition|publisher=Penguin Books Limited|year=2017|isbn=9780241983386|pages=94|language=en}}</ref> Akaiarane folkesette eit fjellområde kalla Akhaia, nordvest for Argolida, med byar som [[Sikyóna|Sikyon]], Patras, [[Erýmanthos i Akhaía|Erýmanthos]] (sjå [[Erýmanthosfjellet]]), og lenger sør, [[Elis]] og [[Olympia i Hellas|Olympia]], og dessutan ein sørleg region i [[Thessalía|Thessalia]]. Akhaiaske-ligaen var ein konføderasjon av byar i Akhaia.<ref>{{Kjelde www|url=https://snl.no/Akhaia|tittel=Akhaia|forfattar=Birgitta Lim Ersland|språk=nb|utgjevar=snl|vitja=|kommentar=16. april 2021,}}</ref>


== Mykenarane ==
== Mykenarane ==
Akaiarane blir nokon gangar assimilerte med mykenarane.
Akaiarane blir nokre gonger assimilerte med mykenarane.


I følgje gresk mytologi vart Mykene grunnlagt av [[Persevs]] etter det tilfeldige drapet på Akrisios, kongen av Argos.<ref name="Paus">{{PauDes}}, II, 16.</ref> Den mykenske sivilisasjonen er ein egeisk sivilisasjon frå slutten av bronsealderen (sen helladisk) som strekker seg frå 1650 til 1100 f.Kr.
I følgje gresk mytologi vart Mykene grunnlagt av [[Persevs]] etter det tilfeldige drapet på Akrisios, kongen av Argos.<ref name="Paus">Pausanias, [http://remacle.org/bloodwolf/erudits/pausanias/table.htm Description de la Grèce], II, 16.</ref> Den mykenske sivilisasjonen er ein egeisk sivilisasjon frå slutten av bronsealderen (sein helladisk) som strekker seg frå 1650 til 1100 f.Kr. Tradisjonelt vart øydelegginga av den mykenske sivilisasjonen tilskriven invasjonen av Peloponnes av dorarane, ein invasjon som ville ha funne stad rundt 1200 f.Kr.
Tradisjonelt vart øydelegginga av den mykenske sivilisasjonen tilskrive invasjonen av Peloponnes av dorarane, ein invasjon som ville ha funnet stad rundt 1200 f.Kr.


Bygginga av såkalla «[[Kyklop|kyklopiske]]» palass var eit av kjenneteikna til mykenarane. Palassa deira var sterkt styrkte, med tjukke vegger laget av kolossale blokker, som om dei var bygd av den legendariske kyklopen i gresk mytologi. Desse palassa skulle spela ein stor politisk og økonomisk rolle for dei gamle grekarane, og storleiken deira voks berre gjennom århundra. Kongen bar då tittelen [[Wanax.|''«wanax»''.]] Han fekk hjelp av ein «folkets leiar» (''lavégétas''). Sistnemnde skulle likna på ein vesir, eller general. Kongen av Mykene, derimot, var både ein despot og nesten ein guddom (ein gud bar same namn). Han kontrollerte dermed det økonomiske og religiøse livet. Til slutt sørgde ein heil serie av heidersmenn, offiserar og administratorar for trygd frå makta på plass. Territoriet vart delt inn i provinsar, og desse leiarane gjorde det mogleg å halda oppe orden og å administrera lokale anliggander.
Bygginga av såkalla «[[Kyklop|kyklopiske]]» palass var eit av kjenneteikna til mykenarane.<ref>{{Kjelde bok|tittel=Chrístos Tsoúntas et (avec Manatt J. Irving), The Mycenaean Age: a study of the monuments and culture of pre-Homeric Greece,|forfattar=Chrístos Tsoúntas|år=1897|stad=London|utgåve=Macmillan}}</ref> Palassa deira var sterkt forsterka, med tjukke vegger av kolossale blokker, som om dei var bygde av den legendariske kyklopen i gresk mytologi. Desse palassa skulle spela ei stor politisk og økonomisk rolle for dei gamle grekarane, og storleiken deira auja berre gjennom hundråra. Kongen bar då tittelen ''[[wanax]]''. Han fekk hjelp av ein «folkets leiar» (''lavégétas''). Sistnemnde skulle likna på ein vesir, eller general. Kongen av Mykene, derimot, var både ein despot og nesten ein guddom (ein gud bar same namn). Han kontrollerte dermed det økonomiske og religiøse livet. Til slutt sørgde ein heil serie av heidersmenn, offiserar og administratorar for trygd frå makta på plass. Territoriet vart delt inn i provinsar, og desse leiarane gjorde det mogleg å halda oppe orden og å administrera lokale saker.


Mykenarane etablerte kommersielle og diplomatiske band med minoarane på [[Kreta]], og inngjekk deretter rivalisering med dei. Dei kalla dei ''Minos'' med tilvising til kongen av Kreta Minos. Mykenarane skilde seg frå andre greske folk ved den militære makta si, og ved evnene sine innan utforsking og handel. Den mykenske innverknaden skulle raskt spreia seg til dei greske øyane. Kreta, eit viktig kommersiell vegskilje, vart til slutt erobra. Likevel beheldt denne øya delvis autonomien sin og fortsette si eiga utvikling, no under mykensk innverknad. Mykenarane skulle då konkurrera med dei rike austlege imperia, og først med det hettittiske imperiet. Dei skapte skrankar nesten overalt langs kysten av [[Anatolia]] og det nære austen, men også i det vestlege [[Middelhavet]] og [[Svartehavet|Svartehavet.]] Desse koloniane kunne sikra rikdom og velstand til storbyane sine, eller seinare ta autonomien deira.
Mykenarane etablerte kommersielle og diplomatiske band med minoarane på [[Kreta]], og inngjekk deretter rivalisering med dei. Dei kalla dei ''Minos'' med tilvising til kongen av Kreta Minos. Mykenarane skilde seg frå andre greske folk ved den militære makta si, og ved evnene sine innan utforsking og handel. Den mykenske innverknaden skulle raskt spreia seg til dei greske øyane. Kreta, eit viktig kommersiell sentrum, vart til slutt erobra. Likevel heldt denne øya delvis sjølvstyret og fortsette si eiga utvikling, no under mykensk innverknad. Mykenarane skulle då konkurrera med dei rike austlege imperia, og først med det hettittiske imperiet. Dei skapte utpostar nesten overalt langs kysten av [[Anatolia]] og det nære austen, men også i det vestlege [[Middelhavet]] og [[Svartehavet]]. Desse koloniane kunne sikra rikdom og velstand til storbyane sine, eller seinare ta autonomien deira.<ref>{{Ouvrage|auteur1=[[George Mylonas]]|titre=Mycenae and the Mycenaean Age|année=1966}}</ref>

På 1200-talet f.Kr. e.Kr. og på byrjinga av 1100-talet f.Kr., resulterte ein klimatisk, økonomisk og demografisk krise<ref>(fr) J. Trichet, J. Gaillardet, M. Rotaru, M. Steinberg : Les climats passés de la Terre, 216 pp., Vuibert 2006, (ISBN 978-2-7117-5394-9).</ref> i at dei mykenske stadene og dei doriske landsinvasjonane og ''folka i havet'' vart forlatne.<ref>(fr) J. Faucounau : Les Peuples de la Mer et leur histoire, L'Harmattan, Paris, 2003</ref> Dei innvigde perioden kjent som «dei fire mørke århundra» som følgde mykenaranes fall.


På 1200-talet f.Kr. og på byrjinga av 1100-talet f.Kr., resulterte ein klimatisk, økonomisk og demografisk krise<ref>(fr) J. Trichet, J. Gaillardet, M. Rotaru, M. Steinberg : Les climats passés de la Terre, 216 pp., Vuibert 2006, (ISBN 978-2-7117-5394-9).</ref> i at dei mykenske stadene og dei doriske landsinvasjonane og ''folka i havet'' vart forlatne.<ref>(fr) J. Faucounau : Les Peuples de la Mer et leur histoire, L'Harmattan, Paris, 2003</ref> Dei innvigde perioden kjent som «dei fire mørke hundreåra» som følgde mykenaranes fall.


== Kjelder ==
== Kjelder ==
Line 37: Line 33:
{{refslutt}}
{{refslutt}}



{{Fotnoteliste}}
{{Autoritetsdata}}
{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Iliaden]]
[[Kategori:Iliaden]]

Siste versjonen frå 18. april 2023 kl. 07:58

Akhaia

Akaiar eller akhaiar (gammalgresk Ἀχαιοί, Akhaioi) var eitt av dei namna Homer brukar om grekarane som kjempa ved Troja men har forskjellig tyding hjå ulikefor fattarar, og i ulike med konteksten og tida det handlar om.

Akaiarane tilhøyrde dei fyrste kjente greske stammane og la grunnen for den mykenske sivilisasjonen. I følgje mytene nedstamma dei frå Akhaios, som dei har namn etter.

Indo-europeiske innvandrar

[endre | endre wikiteksten]

Akaiarane er ofte namnet som vart gitt til ein av dei første indoeuropeisktalande folka som slo seg ned på fastlandet i Hellas. Dei dukka opp der rundt 1900 f.Kr. opphavlege frå nordlege regionar, og kom sannsynlegvis frå Balkan, då dei kom dit frå vest, og slo seg først ned i Epiros, og vandra deretter sørover til Thessalia. Dei fortrengde dei tidlegare innbyggarane, dei antatte pelasjiarane, takka vera det militære overherredømmet sitt. Dei dominerte deretter befolkninga i Viotía, Attika og til slutt Peloponnes, der dei stoppa i Argolida. Ei gruppe av dei kom til å danna den joniske befolkninga i Vesleasia. Akaiarane blir derfor nokon gongar rekna som dei fyrste grekarane.[1]

Dei akaiske elitane herska over dei innfødde befolkningane. Språket deira, gresk, var viktig i regionen. Opphavleg budde dei i små landlege samfunn. Akaiarane gjekk gjennom kontinuerleg vekst, og drog delvis nytte av den kulturelle innverknaden frå den minoiske sivilisasjonen på Kreta. Dei tidlegaste skrivne spora av arkaisk gresk dukkar opp blant mykenarane på 1400-talet f.Kr. A.D.

Homer og trojanarkrigen

[endre | endre wikiteksten]

I dei homeriske eposa refererer akaiar til alle grekarane samla før den trojanske krigen, leidd av kongane Menelaos og Agamemnon.[2] Andre namn som blir brukt er danaanane eller argivare. Dei viktigaste maktsentera deira er byane Argos, Tiryns, Pylos, men framfor alt Mykene, derav assosiasjonen som har vorte gjort med den mykenske sivilisasjonen (perioden som går frå det 17. til det 12. hundreåret f.Kr. ca.). Identifikasjonen av den mykenske sivilisasjonen med akaiarane i eposet er likevel berre delvis relevant. I følgje nokre spesialistar vil det hettittiske uttrykket Ahhiyawa, tolka bokstaveleg som akaiaranes land, nemnt i kronikkar frå det hettittiske riket, viser til akaiarane i den homeriske tradisjonen.[3][4]

Akhaios og Akhaia

[endre | endre wikiteksten]

Ein av stammane i Hellas i antikken som stamma frå Hellen skal ha hatt Akhaios som stamfar, medan Ion, bror til Akhaios, skulle vera stamfar for jonarane.[5] Akaiarane folkesette eit fjellområde kalla Akhaia, nordvest for Argolida, med byar som Sikyon, Patras, Erýmanthos (sjå Erýmanthosfjellet), og lenger sør, Elis og Olympia, og dessutan ein sørleg region i Thessalia. Akhaiaske-ligaen var ein konføderasjon av byar i Akhaia.[6]

Mykenarane

[endre | endre wikiteksten]

Akaiarane blir nokre gonger assimilerte med mykenarane.

I følgje gresk mytologi vart Mykene grunnlagt av Persevs etter det tilfeldige drapet på Akrisios, kongen av Argos.[7] Den mykenske sivilisasjonen er ein egeisk sivilisasjon frå slutten av bronsealderen (sein helladisk) som strekker seg frå 1650 til 1100 f.Kr. Tradisjonelt vart øydelegginga av den mykenske sivilisasjonen tilskriven invasjonen av Peloponnes av dorarane, ein invasjon som ville ha funne stad rundt 1200 f.Kr.

Bygginga av såkalla «kyklopiske» palass var eit av kjenneteikna til mykenarane.[8] Palassa deira var sterkt forsterka, med tjukke vegger av kolossale blokker, som om dei var bygde av den legendariske kyklopen i gresk mytologi. Desse palassa skulle spela ei stor politisk og økonomisk rolle for dei gamle grekarane, og storleiken deira auja berre gjennom hundråra. Kongen bar då tittelen wanax. Han fekk hjelp av ein «folkets leiar» (lavégétas). Sistnemnde skulle likna på ein vesir, eller general. Kongen av Mykene, derimot, var både ein despot og nesten ein guddom (ein gud bar same namn). Han kontrollerte dermed det økonomiske og religiøse livet. Til slutt sørgde ein heil serie av heidersmenn, offiserar og administratorar for trygd frå makta på plass. Territoriet vart delt inn i provinsar, og desse leiarane gjorde det mogleg å halda oppe orden og å administrera lokale saker.

Mykenarane etablerte kommersielle og diplomatiske band med minoarane på Kreta, og inngjekk deretter rivalisering med dei. Dei kalla dei Minos med tilvising til kongen av Kreta Minos. Mykenarane skilde seg frå andre greske folk ved den militære makta si, og ved evnene sine innan utforsking og handel. Den mykenske innverknaden skulle raskt spreia seg til dei greske øyane. Kreta, eit viktig kommersiell sentrum, vart til slutt erobra. Likevel heldt denne øya delvis på sjølvstyret og fortsette si eiga utvikling, no under mykensk innverknad. Mykenarane skulle då konkurrera med dei rike austlege imperia, og først med det hettittiske imperiet. Dei skapte utpostar nesten overalt langs kysten av Anatolia og det nære austen, men også i det vestlege Middelhavet og Svartehavet. Desse koloniane kunne sikra rikdom og velstand til storbyane sine, eller seinare ta autonomien deira.[9]

På 1200-talet f.Kr. og på byrjinga av 1100-talet f.Kr., resulterte ein klimatisk, økonomisk og demografisk krise[10] i at dei mykenske stadene og dei doriske landsinvasjonane og folka i havet vart forlatne.[11] Dei innvigde perioden kjent som «dei fire mørke hundreåra» som følgde mykenaranes fall.

  1. Lévêque, Pierre (1990), La naissance de la Grèce : des rois aux cités, Gallimard, ISBN 2070531104 
  2. Homer, nynorsk omsett av Arne Garborg (1918). Odysseen. Kristiania: H. Aschehoug & Co. (W. Nygaard). 
  3. Homer, nynorsk omsett av Eirik Vandvik (1951). Iliaden. 998880213134702202. Oslo. 
  4. Ingvar Brandvik Mæhle. «Akhaier» (på norsk bokmål). snl.  22. februar 2021
  5. Graves, Robert (2017). The Greek Myths - The Complete and Definitive Edition (på engelsk). Penguin Books Limited. s. 94. ISBN 9780241983386. 
  6. Birgitta Lim Ersland. «Akhaia» (på norsk bokmål). snl.  16. april 2021,
  7. Pausanias, Description de la Grèce, II, 16.
  8. Chrístos Tsoúntas (1897). Chrístos Tsoúntas et (avec Manatt J. Irving), The Mycenaean Age: a study of the monuments and culture of pre-Homeric Greece, (Macmillan utg.). London. 
  9. George Mylonas (1966), Mycenae and the Mycenaean Age 
  10. (fr) J. Trichet, J. Gaillardet, M. Rotaru, M. Steinberg : Les climats passés de la Terre, 216 pp., Vuibert 2006, (ISBN 978-2-7117-5394-9).
  11. (fr) J. Faucounau : Les Peuples de la Mer et leur histoire, L'Harmattan, Paris, 2003