[go: nahoru, domu]

Hopp til innhald

Brukar:F.bendik/sandkasse

Frå Wikipedia – det frie oppslagsverket
Rhodes: Cape to Cairo

Kapp til Kairo Jernbanen Cape-Cairo Railway is car et jernbaneprosjet som ble lansert av Cecil Rhodes på slutten av 199-tallet under kolonitiden Banen skulle forbinde de brtiske kolonier og nærmest danne en britisk korridor gjennom Afrika fra sør til nord Mens mesteparten av strekninger i dag er oprativ mangler det en vesentlig strekning mellom Sudan og Uganda.

Årsakene bak planen

[endre | endre wikiteksten]

I kappløpet om Afrika var den britiske kolonisering av Afrika er nært knyttet opp til planene om en sammenhengende jernbane fra Kapp til Cairo. Cecil Rhodes var en av flere «imperalister» som sikret kontinentets sydlige stater for det britiske imperium. Han så for seg en «rød korrrido» av britiske dominons fra nord til sør og en jernbane ville være det viktigstee element til å forene de britiske besittelsene både politiskog miliyært. Men byggingen av banen ville bli en stor utfordring på grunn av de topografiske oh klimatiske forhold

Map showing almost complete "red line" from Cape to Cairo in 1913

Hvorfor ble den ikke bygget?

[endre | endre wikiteksten]

De britiske interesser måtte ikke bare ovevinne de formidable hinder i landskap og klima. men også intervenere i andre stormakters interesser og planer.Frankrike hadde planer om en jernbane Vest-Øst fra sine besittelser i Vest Sahara eller det franske Nord Afrika til Djibouti. og Portugal forsøkte uten hell å forbinde sine kolonier på vest- og østkysten Angola og Mozambik med en jernbanelinje. Motstanden til britisk herredømme i Sør Afrika ble løst etter to Boerkriger. Tyskland hadde sikret seg en kritisk del av strekningen i Tysk Øst-Afrika, noe som stoppet videre planer. men etter at Tyskland mist Østafrika etter første verdenskrig i 1918 fikk britene jånd over dette område. I tiden mellom deto verdenskriger satte satte depresjon øg okonomiske problemer en stopper for videre arbeideog etter andre verdensbrug og Afrikas frigjøring fra kolonimaktene fjernet det opprinnelige grunnlaget for banen. n.

Den nåværende nord- syd forbindelsen

[endre | endre wikiteksten]

Det nordlige område

[endre | endre wikiteksten]

Egypt fikk sin første jernbane så tidlig som 1856 en forbindelse mellom Alexandria og Cairo, and og i dag går fenne så langt sør som til Aswan. Banen er bygget med normalspor 1435 mm. Etter en jernbaneferjeforbindelseNilen, fortsetter banen til i Sudan fra Wadi Halfa til Khartoum næ med 1067 mm spor. Denne del av banen ble bygget under Lord Kitchener i 1897 da han slo ned opprøret til Mahdist Videre er det lagt spor så langt syd som til, Wau. En stor del av nettet i Sudan er forfalt og for tiden uten trafikk på grunn av den politiske uro i landet

Området i Øst-Afrika

[endre | endre wikiteksten]

East Africa has a network of narrow gauge (1.000 m) railways that historically grew from ports on the Indian Ocean and went westward, built parallel under British and German colonial rule. The furthest string north was the Uganda Railway. Eventually these networks were linked, so that today there is a continuous rail connection between Kampala, Uganda, at Lake Victoria to the shore points of Mombasa, Kenya and Dar-es-Salaam, Tanzania. Different national companies are operating these lines, the Uganda Railway Corporation, the Kenya Railway Corporation, and the Tanzania Railway Corporation.

[endre | endre wikiteksten]

From Dar-es-Salaam, a separate 1,860 km link to Kapiri Mposhi in Zambia was completed after six years by workers of the People's Republic of China in 1976. This Tanzania-Zambia-Railroad (TAZARA) was built to connect landlocked Zambia and its mineral wealth to the port at the Indian Ocean, independent from connections through South Africa or at that time Portuguese controlled territory. Yet, while not intended in the grand picture of the Cape-Cairo railway, the TAZARA fills a critical link. This connection is at the same 1.067 m gauge as the system in the southern part of Africa.

The Southern section

[endre | endre wikiteksten]
Crossing at the Victoria Falls

The Southern section was completed during British rule before the First World War and has an interconnecting system of national railways using the Cape-gauge of 1.067 m. Construction started from Cape Town and went parallel to the Great North Road to Kimberley, further through a part of Botswana to Bulawayo. From this junction the link proceeds further north, today operated by the National Railways of Zimbabwe, to the Zambezi crossing. The Victoria Falls Bridge was completed in 1905. The connection is picked up by Zambia Railways and continues to Kapiri Mposhi which the transition point to the TAZARA link to Tanzania.

The concept of the Cape-Cairo Railway is not dead. While the current turmoil in Sudan is an obstacle to its completion, tangible concepts have been forwarded to complete the link between Sudan and East Africa for economic reasons. [1] It has been suggested that such a link would facilitate trade between the Mediterranean countries and Europe and the Sub-Saharan part of Africa and be of economic benefit.

References

[endre | endre wikiteksten]
[endre | endre wikiteksten]