blindhet

Norsk

Substantiv

blindhet m og f (bokmål), c (riksmål)

1. Egenskapen å være blind, ikke kunne se.

Andre former

• blindskap (nynorsk)

Etymologi

Fra blind + -het.

Uttale

IPA: [blin:he:t]/[b`Lin:he:t]

Lyd (Oslouttale)

Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Se også

• stumhet
• døvhet

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hunkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
(ei) blindhet	blindheta	Telles ikke		(bokmål)
(en) blindhet	blindheten	Telles ikke		(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

ikke kunne se

dansk: blindhed da(da) c engelsk: blindness en(en) c, cecity en(en) c finsk: sokeus fi(fi) fransk: cécité fr(fr) f gresk: τύφλωση el(el) (tíflosi) italiensk: cecità it(it) f japansk: 盲目 ja(ja) (mōmoku)

nederlandsk: blindheid nl(nl) f portugisisk: cegueira pt(pt) f russisk: слепота ru(ru) (slepota) spansk: ceguera es(es) f svensk: blindhet sv(sv) c tyrkisk: körlük tr(tr) tysk: Blindheit de(de) f

Referanser

• «blindhet» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «blindhet» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).