gjest

Norsk

Substantiv

gjest m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. person på besøk, spesielt en som er invitert
2. person som bor på et hotell, pensjonat, gjestgiveri ell.l.

Etymologi

Fra norrønt gestr, fra urnordisk ᚷᚨᛊᛏᛁᛉ (gastiz), fra urgermansk *gastiz, fra urindoeuropeisk *no *gʰóstis.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn bokmål, substantiv hankjønn med -er og -ene i flertall i nynorsk)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein gjest	gjesten	gjester	gjestene	(nynorsk)
ein gjest	gjesten	gjestar	gjestane	(nynorsk)
en gjest	gjesten	gjester	gjestene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

person på besøk

afrikaans: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) af dansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) da engelsk: guest en(en) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: invité fr(fr) m, invitée fr(fr) f

nederlandsk: gast nl(nl) m spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: gäst sv(sv) c tysk: Gast de(de) m

Referanser

• «gjest» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «gjest» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).