Mykoplasma: Forskjell mellom sideversjoner

Slettet innhold Innhold lagt til

På linje

Siste sideversjon per 7. jan. 2024 kl. 08:55

Mykoplasma er en slekt av bakterier som ikke har fast cellevegg og kan være trådliknende eller ha annen form. Uten cellevegg blir de ikke påvirket av penicillin og andre typer antibiotika som forstyrrer celleveggsyntesen.

De kan være parasittiske eller saprotrofiske. Noen arter er patogene (sykdomsfremkallende) hos mennesker, blant annet ved å forårsake egglederbetennelse, mens andre arter forårsaker lungebetennelse, brystbetennelse (mastitt), samt leddbetennelse hos husdyr. (Se også lungebetennelse hos sau.)

Mykoplasmalungebetennelse hos mennesker gir hoste med grå-hvitt, boblete ekspektorat (slim som hostes opp). Hosten kan vare i flere uker etter at effektiv antibiotikakur er gitt.

Vanligvis høres ikke fremmedlyder ved lytting på lungene. Det sees heller ikke forandringer på røntgenbilde av lungene.

Mykoplasma kan også smitte celledyrkninger i laboratorier. Dette problemet løser man ved å sjekke hvilke kulturer som er smittet, og så kaste disse. For å forebygge kontaminasjon (forurensing) av mykoplasma er det viktig at nye celler som kommer til laboratoriet kontrolleres.

Detektering av mykoplasma kan skje med PCR eller Hoechst fluorkromfarging.

Kuldeagglutinasjonstest

Tidligere var det brukt en test som kalles kuldeagglutinasjonstest. Lett fortynnet blod tilsatt citrat som koagulasjonshemmer (motvirker blodlevring) legges i fryseboks i ca. 20 minutter. Når blodet taes ut av fryseboksen, smelter det, og mens det er kaldt, agglutinerer de røde blodlegemene. Det vil si at blodlegemene fester seg til hverandre og får et ujevnt utseende. Dette er samme utseende som blod med forskjellig blodtype får om en pasient får blod av feil blodtype. Når prøven får romtemperatur forsvinner agglutinasjonen, det vil si at blodet ser jevnt ut igjen. Denne prøven kan være positiv også ved noen andre tilstander.

Det er mulig å sende pasientens serum til et serologisk laboratorium for å få påvist antistoff mot mykoplasma ved en komplementbindingsreaksjon.

Vanlig penicillin virker ikke på mykoplasma. Det vanligste å gi er erytromycin, (EryMax og Abboticin).

@@ Linje 1: / Linje 1: @@
+{{Kildeløs|Helt uten kilder.|dato=10. okt. 2015}}
-'''Mykoplasma''' er en slekt av [[bakterier]] som ikke har fast cellevegg og kan være trådliknende eller ha annen form.  Uten cellevegg blir de ikke påvirket av Penicillin og andre typer antibiotika som forstyrrer celleveggsyntesen.
+'''Mykoplasma''' er en slekt av [[bakterier]] som ikke har fast cellevegg og kan være trådliknende eller ha annen form.  Uten cellevegg blir de ikke påvirket av [[penicillin]] og andre typer [[antibiotika]] som forstyrrer celleveggsyntesen.
-De kan være [[parasitt]]iske eller [[saprotrofisk]]e. Noen arter er patogene (sykdomsfremkallende) hos mennesker, blant annet ved å forårsake egglederbetennelse, mens andre arter forårsaker [[lungebetennelse]], brystbetennelse (mastitt), samt leddbetennelse hos husdyr. (Se også [[Lungebetennelse (sau)|lungebetennelse hos sau]].)
+De kan være [[parasitt]]iske eller [[Saprofytt|saprotrofiske]]. Noen arter er patogene (sykdomsfremkallende) hos mennesker, blant annet ved å forårsake egglederbetennelse, mens andre arter forårsaker [[lungebetennelse]], brystbetennelse ([[mastitt]]), samt [[Leddbetennelse (dyresykdom)|leddbetennelse hos husdyr]]. (Se også [[Lungebetennelse (sau)|lungebetennelse hos sau]].)
-Mykoplasmalungebetennelse hos mennesker gir hoste med grå-hvitt, boblete ekspektorat (slim som hostes opp). Hosten kan vare i flere uker etter at effektiv antibiotikakur er gitt.
+Mykoplasmalungebetennelse hos mennesker gir [[hoste]] med grå-hvitt, boblete ekspektorat (slim som hostes opp). Hosten kan vare i flere uker etter at effektiv antibiotikakur er gitt.
 Vanligvis høres ikke fremmedlyder ved lytting på lungene. Det sees heller ikke forandringer på røntgenbilde av lungene.
-Mykoplasma kan også smitte celledyrkninger i [[laboratorie]]r. Dette problemet løser man ved å sjekke hvilke kulturer som er smittet, og så kaste disse.  For å forebygge kontaminasjon (forurensing) av mykoplasma er det viktig at nye celler som kommer til laboratoriet kontrolleres.
+Mykoplasma kan også smitte celledyrkninger i [[Laboratorium|laboratorier]]. Dette problemet løser man ved å sjekke hvilke kulturer som er smittet, og så kaste disse.  For å forebygge kontaminasjon (forurensing) av mykoplasma er det viktig at nye celler som kommer til laboratoriet kontrolleres.
 Detektering av mykoplasma kan skje med [[PCR]] eller [[Hoechst fluorkromfarging]].
 == Kuldeagglutinasjonstest ==
-Tidligere var det brukt en test som kalles kuldeagglutinasjonstest. Lett fortynnet blod tilsatt citrat som koagulasjonshemmer (motvirker blodlevring) legges i fryseboks i ca 20 minutter. Når blodet taes ut av fryseboksen, smelter det, og mens det er kaldt, agglutinerer de røde blodlegemene. Det vil si at blodlegemene fester seg til hverandre og får et ujevnt utseende. Dette er samme utseende som blod med forskjellig blodtype får om en pasient får blod av feil blodtype. Når prøven får romtemperatur forsvinner agglutinasjonen, det vil si at blodet ser jevnt ut igjen. Denne prøven kan være positiv også ved noen andre tilstander.
+Tidligere var det brukt en test som kalles kuldeagglutinasjonstest. Lett fortynnet blod tilsatt citrat som koagulasjonshemmer (motvirker blodlevring) legges i fryseboks i ca. 20 minutter. Når blodet taes ut av fryseboksen, smelter det, og mens det er kaldt, agglutinerer de røde blodlegemene. Det vil si at blodlegemene fester seg til hverandre og får et ujevnt utseende. Dette er samme utseende som blod med forskjellig blodtype får om en pasient får blod av feil blodtype. Når prøven får romtemperatur forsvinner agglutinasjonen, det vil si at blodet ser jevnt ut igjen. Denne prøven kan være positiv også ved noen andre tilstander.
-Det er mulig å sende pasientens serum til et serologisk laboratorium for å få påvist antistoff mot mykoplasma ved en [[komplementbindingsreaksjon]].
+Det er mulig å sende pasientens serum til et [[IPNV (Infeksiøs pankreas nekrose virus)#Identifikasjon og påvisning av virus ved bruk av serologi|serologisk]] laboratorium for å få påvist antistoff mot mykoplasma ved en [[komplementbindingsreaksjon]].
-Vanlig [[penicillin]] virker ikke på mykoplasma. Det vanligste å gi er erytromycin, (EryMax og Abboticin).
+Vanlig [[penicillin]] virker ikke på mykoplasma. Det vanligste å gi er [[erytromycin]], (EryMax og Abboticin).
+{{Autoritetsdata}}
 [[Kategori:Bakterier]]
-[[ar:مفطورة]]
-[[cs:Mycoplasma]]
-[[de:Mykoplasmen]]
-[[et:Mükoplasma]]
-[[en:Mycoplasma]]
-[[es:Mycoplasma]]
-[[eu:Mycoplasma]]
-[[fa:مایکوپلاسما]]
-[[fr:Mycoplasma]]
-[[ko:마이코플라스마]]
-[[it:Mycoplasma]]
-[[he:Mycoplasma]]
-[[nl:Mycoplasma]]
-[[ja:マイコプラズマ]]
-[[nn:Mykoplasma]]
-[[pt:Micoplasma]]
-[[ru:Микоплазмы]]
-[[sk:Mykoplazma]]
-[[fi:Mykoplasma]]
-[[sv:Mykoplasma]]
-[[wa:Micoplasse]]
-[[zh:支原體屬]]