[go: nahoru, domu]
Hopp til innhold

Maurits Hansen: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bla gjennom historikken interaktivt
← Forrige endringNeste endring →
Slettet innhold Innhold lagt til
VisuellWikitekst
(43 mellomliggende versjoner av 18 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{Infoboks biografi}}
{{referanseløs}}
'''Maurits Christopher Hansen''' (født [[5. juli]] [[1794]] på [[Modum]], død [[16. mars]] [[1842]] på [[Kongsberg]]) var en norsk forfatter, lærebokforfatter, lærer og skolestyrer som skrev litteratur i mange ulike sjangre og er forfatteren av det som kan være verdens første detektivfortelling,<ref name="fretheim_forord">Fretheim, forord</ref> ''[[Mordet på maskinbygger Roolfsen]]'' (1839/1840).{{#tag:ref|Både tidsskriftversjonen i ''Norske Læsefrugter'', kvartalsbind V, hefte 1, januar 1840 (også med titelen ''[[Bien (tidsskrift)|Bien]]'' kvartalsbind XXXI, hefte 1, januar 1840) og særtrykket er datert 1840, men de forelå utgitt sist i desember 1839. Fortellingen ble gjenutgitt i bokform i [[Conrad Nicolai Schwach|Schwach]] VI (1858), s. 285–352».|group=f}}
[[Fil:Maurits Hansen.jpg|thumb|Maurits Hansen]]
'''Maurits Christopher Hansen''' (født [[5. juli]] [[1794]] på [[Modum]], død [[16. mars]] [[1842]] på [[Kongsberg]]) var en norsk forfatter, lærebokforfatter, lærer og skolestyrer. Etter å ha arbeidet som lærer i [[Trondheim]] ble han skolestyrer ved [[Kongsberg middelskole]].


Hansen innledet det selvstendige Norges første forfatterskap. Siden det ikke eksisterte noen norsk litteraturtradisjon før ham, måtte han finne sine litterære forbilder i den europeiske romantikken,<ref name="fretheim_65">Fretheim s. 65 f</ref> spesielt hos sir [[Walter Scott]],<ref name="tysdahl_62">Tysdahl s. 62 f</ref><ref name="tysdahl_97">Tysdahl s. 97 f</ref> og ble slik en brobygger mellom europeisk og norsk litteratur, og en banebryter for de kommende norske forfatterne.<ref name="fretheim_forord" />
Hansen hadde en betydelig litterær produksjon. Han innledet det selvstendige Norges første forfatterskap og foregrep de [[nasjonalromantikk|nasjonalromantiske]] ideene, og han regnes som skaperen av den norske romanen.{{tr}} Hans forfatterskap gikk innom mange forskjellige sjangre: han regnes som forfatteren av den første norske bondefortellingen og av enkelte også som forfatteren av verdens første kriminalroman. Hansens ''Mordet på Maskinbygger Rolfsen. Kriminalanekdote fra Kongsberg'' ([[1839]]) kom ut to år før [[Edgar Allan Poe]]s ''The Murders in the Rue Morgue'' ([[1841]]), som gjerne kalles verdens første virkelige litterære krimgåte.


Han er mest kjent for sine noveller, hvor ''Luren'' kan nevnes som en av de mest kjente. Også flere av novellene kan karakteriseres som kriminalfortellinger. Hansen – som selv var influert av sir Walter Scott – skal ha vært en inspirasjonskilde for Henrik Ibsen, som lærte sin retrospektive fortellerteknikk fra Hansens tekster.
Mest kjent ble Hansen for sine noveller, hvorav flere kan karakteriseres som kriminalfortellinger. I sin diktning tok Hansen opp mange temaer som fremdeles er høyst aktuelle; forbrytelse og straff, åpenhet og forstillelse, fortrengt seksualitet, maktmisbruk og korrupsjon.


I sin egen levetid ble Maurits Hansen regnet som den fremste norske novellist og romanforfatter, og ble lest og verdsatt av en rekke av de senere norske forfatterne, som [[Henrik Wergeland]], [[Camilla Collett]], [[Jørgen Moe]], [[Peter Christen Asbjørnsen]], [[Jonas Lie]], [[Henrik Ibsen]], [[Arne Garborg]] og [[Sigrid Undset]]. Henrik Ibsen lærte sin retrospektive fortellerteknikk fra Hansens tekster.<ref name="fretheim_forord" />
==''Bergmannen''==
I januar 1819 kom første nummer av «Morgenbladet» ut i Christiania. Redaktøren for bladet var pressemannen og teologen Niels Wulfsberg. Med seg i redaksjonen hadde han fått sin tremenning, Maurits Hansen, som på denne tida allerede hadde opparbeidet seg et navn som forfatter og lyriker.


== Liv ==
Som redaktør for «Morgenbladet»s søndagsnummer fikk Maurits Hansenanledning til å få sine skjønnlitterære tekster utgitt. Det første søndagsnummeret inneholdt første kapitlet til hans roman ''Othar av Bretagne''. Etter hvert skulle Maurits Hansen fylle avisen med en rekke av sine noveller, blant dem ''Bergmannen,'' som ble utgitt 18. juni 1819.
Maurits Christopher Hansen ble født på Modum 5. juli 1794. Faren, Carl Hansen, var prest og moren, Abigael, av kjøpmannslekt. Barndommen tilbrakte han i Porsgrunn og Skedsmo. I 1809 ble han innrullert ved Christiania katedralskole, hvor han var elev i 5 år inntil han tok eksamen artium i 1814. Utlånsprotokollene ved katedralskolen vitner om en utstrakt interesse for litteratur.<ref name="fretheim_44">Fretheim s. 44</ref>


Hansen virket siden som lærer ved en rekke skoler i Christiania, deretter noen år i Trondheim, inntil han i 1826 ble overlærer og bestyrer ved Kongsberg middelskole, hvor han underviste fram til sin død i 1842. I ''Morgenbladet''s nekrolog het det: «... den tid vil komme da han vederfares fuld Rettfærdighed.»<ref name="fretheim_forord" />
Novellen ble seinere publisert sammen med seks andre noveller i samlingen ''Skizzerede, nationale Fortællinger,'' en samling som inneholdt noveller hvor handlingen var lagt til ulike steder i Norge. Handlingen i ''Bergmannen'' er lagt til Kongsberg, men det er tvilsomt om Maurits Hansen hadde vært på Kongsberg før han skrev novellen, selv om han var født på Modum og hadde tilbrakt sin barndom i Porsgrunn. Men siden Kongsberg var en viktig industri og gruveby, fant han det antakeligvis naturlig å legge handlingen hit.


== Virke ==
Maurits Hansen var i sin levetid regnet for den fremste norske novellist og romanforfatter.{{tr}} Han ble lest og verdsatt av en rekke av de store forfatterne som fulgte etter ham.{{tr}}
I januar 1819 kom første nummer av ''Morgenbladet'' ut i Christiania. Pressemannen og teologen [[Niels Wulfsberg]] var redaktør og med seg i redaksjonen fikk han tremenningen, Maurits Hansen, som på denne tida allerede hadde opparbeidet seg et navn som forfatter og lyriker. Som redaktør for avisens søndagsnummer fikk Hansen anledning til å publisere sine skjønnlitterære tekster. Avisens første nummer fredag 1. januar 1819 inneholdt første kapittel av hans roman ''Othar av Bretagne''. Etter hvert kom en rekke av Hansens noveller i avisa, blant dem ''Bergmanden,'' som ble utgitt 18. juni 1819. Novellen ble seinere publisert sammen med novellene ''Luren'', ''Snedkerkonen'', ''Svigerdatteren'', ''Den gale Christian'' (1820), ''De to søstre'' (1821) og ''Prøvestunden'' i ''Digtninger, samlede 1825'' under fellesbetegnelsen ''Skizzerede, nationale Fortællinger,'' en samling som inneholdt noveller hvor handlingen var lagt til ulike steder i Norge. Handlingen i ''Bergmannen'' er lagt til Kongsberg som var en av tidens viktige industri- og gruvebyer. Det er tvilsomt om Maurits Hansen hadde vært i byen før han skrev novellen, men på grunn av byens betydning fant han det antakeligvis naturlig å legge handlingen hit.


==Biografi==
== Forfatterskap ==
Hansens forfatterskap faller i to helt atskilte deler: skjønnlitteratur, og lærebøker til bruk i skolen. I tillegg var han en betydelig bidragsyter til og til dels fornyer av barnelitteraturen i Norge.<ref>Fretheim s. 221</ref>
Maurits Christopher Hansen ble født på Modum 5. juli 1794. Faren, Carl Hansen, var prest og moren, Abigael, av kjøpmannslekt. Barndommen tilbrakte han i Porsgrunn og Skedsmo. I 1809 ble han innrullert ved Christiania katedralskole, hvor han var elev i 5 år inntil han tok eksamen artium i 1814.


Som lærebokforfatter dekket Maurits Hansen høyst ulike fag, han skrev blant annet lærebøker i historie og geografi og flere grammatikkbøker, hvorav den første kom ut i 1822.
Utlånsprotokollene ved katedralskolen vitner om hans utstrakte interesse for litteratur.{{tr}}


Maurits Hansen prøvde seg tidlig som lyriker og dramatiker, men slo gjennom som novellist og romanforfatter og ble den mest leste forfatter i sin samtid.<ref name="fretheim_forord" /> Han skrev over 70 fortellinger og romaner av varierende lengde. Vennen [[Conrad Nicolai Schwach]] samlet de fleste av dem i en åtte binds utgave som kom ut fra slutten av 1850-tallet. Langt de fleste av Hansens fortellinger ble først offentliggjort i aviser og magasiner, og vitner om en meget produktiv forfatter. Maurits Hansen var også en kort tid redaktør av ''Morgenbladet''s søndagssider, og ble den første betalte journalist i norsk presse.<ref name="fretheim_85">Fretheim s. 85</ref>
Hansen virket siden som lærer ved en rekke skoler i Christiania, deretter noen år i Trondheim, inntil han i 1826 ble overlærer og bestyrer ved Kongsberg middelskole, hvor han underviste til sin død i 1842.


=== Foregangsmann ===
Hans forfatterskap faller i to helt atskilte deler: skjønnlitteratur, og lærebøker til bruk i skolen. I tillegg til dette vae også Maurits Hansen en betydelig bidragsyter til barnelitteraturen i Norge.{{tr}}
Siden datidens Norge ikke hadde noen romantradisjon, måtte Maurits Hansen søke til utenlandsk litteratur for å finne litterære impulser og inspirasjon. Norsk litteraturs aller første roman er ''Othar af Bretagne – et Riddereventyr.'' Professor [[Edvard Beyer]] kalte romanen den «mest filosofiske roman i norsk litteratur», mens professor [[Willy Dahl]] skrev «Dersom denne fantasiromanen hadde vært skrevet på et verdensspråk, i den europeiske romantikkens blomstringstid, ville den sannsynligvis ennå i dag blitt nevnt i verdenslitteraturhistorien.»<ref name="fretheim_forord" />


Maurits Hansen regnes som forfatteren av den første norske bondefortellingen, novellen ''Luren'' (1819) og med den foregrep han de [[nasjonalromantikk|nasjonalromantiske]] ideene og [[Bjørnstjerne Bjørnson]]s bondefortellinger.
Lærebokforfatteren Maurits Hansen dekket høyst ulike fag, blant annet grammatikker, hvorav den første utkom i 1822, og lærebøker i historie og geografi.


Mange av Maurits Hansens fortellinger kan klassifiseres som kriminallitteratur fordi de har en forbrytelse som utgangspunkt. Han publiserte romanen ''Mordet paa Maskinbygger Roolfsen'' i 1840, ett år før [[Edgar Allan Poe]]s novelle ''The Murders in the Rue Morgue'', som til vanlig blir regnet som verdens første detektivmysterium. Hansens roman tilfredsstiller alle ytre kjennetegn på en tradisjonell detektivroman og har klare innslag av sosial kritikk og inneholder til dels skarpe utfall mot et rigid samfunnssystem som baserer seg på gunstbevisninger og maktmisbruk.<ref name="fretheim_forord" />
Maurits Hansen prøvde seg tidlig som lyriker og dramatiker. Imidlertid er det som novellist og romanforfatter han slo igjennom og ble den mest leste forfatter i sin samtid.{{tr}} Han skrev over 70 fortellinger og romaner av varierende lengde. De fleste av dem ble samlet av vennen Conrad Nicolai Schwach i en åtte binds utgave fra slutten av 1850-tallet. Langt de fleste av hans fortellinger ble først offentliggjort i aviser og magasiner, og vitner om en meget produktiv forfatter. Maurits Hansen vaer også en kort tid redaktør av Morgenbladets søndagssider, og blir karakterisert{{av hvem}} som den første betalte journalist i norsk presse.{{tr}}


=== Fortellerteknikk ===
Datidens Norge hadde ingen norske litterære tradisjoner eller forbilder når det gjaldt romansjangeren. Derfor måtte Maurits Hansen søke til utlandsk litteratur for å finne litterære impulser og inspirasjon.{{tr}}
Maurits Hansens fortellerteknikk ble lenge avfeid som arkaisk og passé. Men på to punkter ble hans teknikk berømmet: den retrospektive fortellerteknikken som Ibsen stod i gjeld til, og rammefortellingen som særlig [[Peter Christen Asbjørnsen]] utviklet videre.<ref name="fretheim_forord" />


De siste tiårene har mange av Maurits Hansens teknikker kommet til heder og verdighet igjen. Det er blitt vanlig å eksperimentere med ulike fortellemåter, synsvinkler og tidsplan, og det virker ikke lenger gammelmodig at handlingen drives fremover med innskutte forfatterkommentarer, brev og manuskripter. Et annet interessant trekk i denne forbindelsen er at Hansen ofte diskuterer den dikteriske skapelsesprosessen med leseren som dermed får et innblikk i dikterens verksted, i selve den kreative prosess.
== Den første norske roman ==


=== Maurits Hansens kvinnesyn ===
Hans og norsk litteraturs aller første roman er ''Othar af Bretagne - et Riddereventyr.'' Professor [[Edvard Beyer]] kalte romanen den «mest filosofiske roman i norsk litteratur» , mens professor [[Willy Dahl]] skrev «Dersom denne fantasiromanen hadde vært skrevet på et verdensspråk, i den europeiske romantikkens blomstringstid, ville den sannsynligvis ennå i dag blitt nevnt i verdenslitteraturhistorien.»
I fortellingen ''Fødselsdagsgaven'', som kom i Hansens første utgivelse, ''Digtninger'' (1816), presenterte forfatteren en selvstendig og uavhengig kvinneskikkelse, den første i en lang rekke i forfatterskapet hans. Enkelte i samtiden kritiserte ham for kvinneportrettene,<ref name="fretheim_67">Fretheim s. 67</ref> men langt senere – i 1893 – roste [[Camilla Collett]] Maurits Hansen som Norges største novellist noensinne, og det er nærliggende å tro at hun tenkte på Maurits Hansens kvinneskikkelser. Han mente blant annet at kvinner hadde en selvfølgelig rett til utdannelse og drev sammen med sin kone to pikeskoler, en i Christiania og en i Kongsberg. Datteren Johanne Kathrine underviste han i artiumsfag i den klare hensikt at hun skulle avlegge eksamen artium.<ref name="fretheim_forord" />


== Mottakelse ==
=== Den første norske bondefortelling ===
Maurits Hansen selv måtte se det meste av sine fortellinger utgitt i tidsskrifter. Først i 1855–1858 publiserte [[Conrad Nicolai Schwach]] Hansens samlede fortellinger og i 1882 redigerte [[Henrik Jæger]] et lite utvalg noveller – deretter varte det helt til 1969 før det ble publisert mer av ham.<ref name="oyslebo_16">Øyslebø s. 16</ref>


I sin samtid og de første årene etter sin død ble Maurits Hansen regnet som betydelig forfatter, men romantikkens sentimentale og fantastiske fortellinger gikk av mote og ble erstattet med en mer realistisk stil, og Hansens litteratur ble snart bedømt etter de nye stilidealene. Etter hvert som realismen vant fram ut over 1800-tallet hardnet dommen til, og i innledningen til ''Maurits Hansen: Noveller i udvalg'' (1882) og i ''Illustreret norsk litteraturhistorie'' (1896) nærmest harsellerer Henrik Jæger over Hansens fortellinger:<ref name="oyslebo_16" /> «Ridderromantik, Røverromantik, Sagaromantik – med disse tre Ord er Trefjerdedele af Maurits Hansens novellistiske Produktion betegnet.»<ref name="jaeger">Sitat fra innledningen til ''Maurits Hansen: Noveller i udvalg ved Henrik Jæger'', Kristiania. Aschehoug & Co, 1882.</ref>
''Luren'', såkalte «skizzerede nationale fortællinge» (1819) ble publisert en del tiår før[[Bjørnstjerne Bjørnson]]s bondefortellinger.


I [[Just Bing]]s ettbinds ''Norsk litteraturhistorie'' (1904) på nesten 300 sider er bare én av sidene viet Maurits Hansen. Ingen av momentene som dras fram er entydig positive.<ref name="oyslebo_19">Øyslebø s. 19</ref> Hansens omdømme var på et lavmål rundt århundreskiftet, blant annet ble fortellingene hans fjernet fra skolens lesebøker, men etter at realismen etterhvert ble forlatt, kom det inn en mer historisk forståelse<ref name="oyslebo_21">Øyslebø s. 21</ref> som bedømte ham etter egne premisser og så ham som et forbindelsesledd mellom to litterære epoker.<ref name="oyslebo_19" />
=== Verdens første detektivroman ===


[[Kristian Elster d.y.|Kristian Elster]] omtaler i ''Illustrert litteraturhistorie'' (1923) Maurits Hansen som en forfatter som kunne blitt til noe om omstendighetene hadde vært annerledes: han ble sett på som en som måtte kjempe mot harde økonomiske realiteter og «beile til publikums slette smak», men også: «Mauritz Hansen eiet ''et utvilsomt fortællertalent'', ikke alene er han fremragende sammenlignet med sine norske samtidige, den eneste virkelige fortæller blandt dem.»<ref name="oyslebo_elster">Elster, referert i Øyslebø s. 21</ref> Også Henrik Jæger er inne på disse momentene i innledningen til ''Noveller'' (1882): etter å ha rakket ned på den gjennomgående dårlige kvaliteten til Hansens litteratur, dels som et resultat av de økonomiske omstendighetene, dels på grunn av at Hansens litteratur var en dårlig etterligning av tysk romantikk, skriven Jæger «Men midt inde mellem alt dette træffer man fra Tid til anden et lidet Stykke ægte Fortællerkunst. Under tiden er det en liden Samtale, undertiden en hel Figur, undertiden en Scene, undertiden en Beskrivelse.» […] «Det er ikke nogen glimrende Kunst, ingen moderne Virtuositet – med det er i al sin naive Fordringsløshed dog en Kunst der fængsler og gjør et behageligt Indtryk ved sit tilforladelige Virkelighedspræg.»<ref name="jaeger"/>
Mange av Maurits Hansens fortellinger er blitt klassifisert{{av hvem}} som kriminallitteratur fordi de har en forbrytelse som utgangspunkt.{{tr}} Maurits Hansen publiserte sin roman ''Mordet paa Maskinbygger Roolfsen,'' i 1839, to år før ''The Murders in the Rue Morgue'' av [[Edgar Allen Poe]].


Senere litteraturhistorikere betrakter Maurits Hansen som en etappe i en kulturhistorisk utvikling, og eldre former kritiseres vanligvis ikke fordi de er «enklere» enn dagens. Synet på Hansen var at han importerte en europeisk tradisjon og eksperimenterte med å tilpasse den til det norske landskapet og mange, særlig Dahl og Beyer, la vekt på det som peker framover.<ref name="oyslebo_24">Øyslebø s. 24</ref>
Romanen har klare innslag av sosial kritikk og inneholder til dels skarpe utfall mot et rigid samfunnssystem, hvor gunstbevisninger og maktmisbruk er noen av hovedingrediensene.{{tr}}


Fra 1970-tallet er Maurits Hansens litteratur blitt gjenstand for flere studier. En av dem er [[Bjørn Tysdahl]]s ''Maurits Hansens fortellerkunst'' som avdekker gjennomgående temaer i Hansens litteratur, som «skinn og virkelighet» og «skjelettene i skapet» .<ref name="tysdahl_innh">Tysdahl, Innhold</ref> Tysdahl ser Hansen som en seriøs forfatter i den forstand at han ''vil'' noe ut over å tjene penger, og selv om han som et barn av sin tid inngår i den europeiske litteraturtradisjonen, omformer og overfører han denne tradisjonen til norske forhold. Tysdahl behandler også Maurits Hansen sosialpolitiske holdning som et annet sentralt tema. Dette kommer til uttrykk i beskrivelser av mennesker som overskrider tidens rigide klassedeling, en sosial mobilitet som følger av forelskelser, sosial oppdrift eller utarming.<ref name="oyslebo_25">Øyslebø s. 25 f</ref>
=== Nytt lys på fortellerteknikken ===


== Verk i utvalg ==
Maurits Hansens fortellerteknikk ble i lengre tid avfeid{{av hvem}} som arkaisk og passé.{{tr}} Men på to punkter ble hans teknikk berømmet:{{av hvem}} den ene var hans bruk av den retrospektive teknikk, som Ibsen stod i gjeld til.{{tr}} Den andre var hans bruk av rammefortellingen, som særlig [[P. Chr. Asbjørnsen]] utviklet videre.{{tr}}s.
=== Skjønnlitteratur ===
* ''Digtninger, samlede'' (1816)
* ''Luren. En Fortælling.'' (i ''Morgenbladet'' 1819)
* ''Othar af Bretagne. Et Riddereventyr.'' (1819), gjenutgitt 1994: ISBN 82-7488-042-0
* ''Digtninger, samlede 1825'' (1825). Bind 2 inkluderer ''Keadan eller Klosterruinen''.
* ''Novellen'' (i ''Den norske Huusven'' 1827)
* ''Eventyret ved Rigsgrændsen'' (1828)
* ''Norsk Idylkrands'' (1831)
* ''Cicisbeatet'' (i ''Bien'' 1833)
* ''De trende Kusiner'' (i ''Bien'' 1835).
* ''Jutulskoppen. En norsk Kriminal-Fortælling'' (i ''Den Constitutionelle'' 1836)
* ''Den Forskudte'' (1838)
* ''[[Mordet på maskinbygger Roolfsen|Mordet paa Maskinbygger Roolfsen]]'' (1840), gjenutgitt 2004: ISBN 82-05-23928-2
* ''Tone. Maurits Hansens sidste Novelle'' (1843)
* ''Mauritz Hansens Noveller og Fortællinger'', 8 bd. (1855–1858)
* ''Brødrene. Hidtil utrykt Novelle'' (1866)


=== Kvinnesynet hos Maurits Hansen ===
=== Lærebøker ===

[[Camilla Collett]] uttalte i 1893 at Maurits Hansen var vår største novellist noensinne.{{tr}} Det er nærliggende å tro at Collett må ha tenkt på Maurits Hansens kvinneskikkelser. Han mente blant annet at kvinner hadde en selvfølgelig rett til utdannelse.{{tr}} Han og hans kone drev to pikeskoler, en i Christiania og en annen på Kongsberg. Selv underviste han en av sine døtre, Johanne Kathrine, i artiumsfag, i den klare hensikt at hun skulle avlegge eksamen artium.{{tr}}

Maurits Hansen var en nybrottsmann og en brobygger mellom europeisk og norsk litteratur. Flere av de temaene han tok opp i sin diktning er fremdeles høyst aktuelle; forbrytelse og straff, åpenhet og forstillelse, fortrengt seksualitet, maktmisbruk og korrupsjon.{{tr}}

Han døde i 1842, og i Morgenbladets nekrolog het det: «... den tid vil komme da han vederfares fuld Rettfærdighed.»

==Verker==
===Skjønnlitteratur===
*''Digtninger, samlede 1816'' (1816)
*''Othar af Bretagne'' (1819), gjenutgitt 1994: ISBN 82-7488-042-0
*''Digtninger, samlede 1825'' (1825)
*''Eventyret ved Rigsgrændsen'' (1828)
*''Norsk Idylkrands'' (1831)
*''Den Forskudte'' (1838)
*''[[Mordet på maskinbygger Roolfsen|Mordet paa Maskinbygger Roolfsen]]'' (1839–40), gjenutgitt 2004: ISBN 82-05-23928-2
*''Tone'' (1843)
*''Mauritz Hansens Noveller og Fortællinger'', 8 bd. (1855–58)
*''Brødrene'' (1866)

===Noveller===
*''Novellen'' (1827)

===Lærebøker===
*''Forsøg til en Grammatik i Modersmaalet'' (1822)
*''Forsøg til en Grammatik i Modersmaalet'' (1822)
*''Practisk Veiledning i Modersmaalet'' (1825)
*''Practisk Veiledning i Modersmaalet'' (1825)
*''Kortfattet latinsk lexikon'' (1831)
*''Kortfattet latinsk Lexikon'' (1831)
*''Omrids af Geographien til Brug for Begyndere, især i Borger- og Almueskoler'' (1831)
*''Omrids af Geographien til Brug for Begyndere, især i Borger- og Almueskoler'' (1831)
*''ABC instructif four apprendre aux enfans les elemens de la langue francaise'' (1833)
*''ABC instructif pour apprendre aux enfants les éléments de la langue française'' (1833)
*''Systematisk fremstilling af det latinske sprogs combinationslære'' (1834)
*''Systematisk Fremstilling af det latinske Sprogs Combinationslære'' (1834)
*''Skolegrammatik i det franske Sprog'' (1834)
*''Skolegrammatik i det franske Sprog'' (1834)
*''Almindelig Verdenshistorie fra de ældste indtil vore Tider'' (1838)
*''Almindelig Verdenshistorie fra de ældste indtil vore Tider'' (1838)
*''Julies Brevsamling. Praktisk Veiledning til Brevstil for unge Fruentimmer'' (1840)
*''Julies Brevsamling. Praktisk Veiledning til Brevstil for unge Fruentimmer'' (1840)


==Om Maurits Hansen==
== Litteratur ==
* Arve Fretheim: ''Livets kolde prosa – Maurits Hansen og hans samtid'', Aschehoug 2006, 2.opplag 2007. ISBN 978-82-03-19120-6
*''Maurits Hansen som forteller. En studie av fortellemåter, språk og stil i de første romaner fra norsk miljø etter 1814'' av [[Olaf Øyslebø]] Solum Forlag 2001
* Bjørn Tysdahl: ''Maurits Hansens fortellerkunst'' , Aschehoug, 1988. ISBN 82-03-15797-1
* Olaf Øyslebø: ''Maurits Hansen som forteller. En studie av fortellemåter, språk og stil i de første romaner fra norsk miljø etter 1814'', Solum Forlag 2001


== Referanser ==
* ''Maurits Hansens fortellerkunst'' av Bjørn Tysdahl, Aschehoug, 1988
<references/>


== Noter ==
* ''Livets kolde prosa'' – Maurits Hansen og hans samtid av Arve Fretheim, Aschehoug 2006, 2.opplag 2007
<references group="f" />


==Eksterne lenker==
== Eksterne lenker ==
* [http://snl.no/.nbl_biografi/Maurits_Hansen/utdypning ''Norsk biografisk leksikon'': Maurits Hansen]
* [http://nbl.snl.no/Maurits_Hansen ''Norsk biografisk leksikon'': Maurits Hansen]
* [http://www.nb.no/nbsok/search?action=search&format=Digitalt%20tilgjengelig&searchString=creator:Hansen,M.C. Bøker av Maurits Hansen] i [[Nasjonalbiblioteket]]
* [http://www.nb.no/nbsok/search?action=search&format=Digitalt%20tilgjengelig&searchString=creator:Hansen,M.C. Bøker av Maurits Hansen] i [[Nasjonalbiblioteket]]
* [http://www.kongsbergkrim.no kongsbergkrim.no]
* [http://www.kongsbergkrim.no/ kongsbergkrim.no]


{{Autoritetsdata}}
{{Normdaten|TYP=p|GND=124581536|LCCN=|VIAF=32933930|DENAME=Maurits Christopher Hansen}}
{{Portal|litteratur}}
{{Portal|litteratur}}


{{DEFAULTSORT:Hansen, Maurits}}
{{STANDARDSORTERING:Hansen, Maurits}}
[[Kategori:Maurits Hansen]]
[[Kategori:Maurits Hansen]]
[[Kategori:Personer fra Modum kommune]]
[[Kategori:Personer fra Modum kommune]]
[[Kategori:Norske frimurere]]
[[Kategori:Fødsler i 1794]]
[[Kategori:Fødsler i 1794]]
[[Kategori:Dødsfall i 1842]]
[[Kategori:Dødsfall i 1842]]
[[Kategori:Alumni fra Oslo katedralskole]]

[[de:Maurits Christopher Hansen]]
[[en:Maurits Hansen]]
[[it:Maurits Hansen]]
[[nn:Maurits Hansen]]
[[pl:Mauritz Hansen]]
[[sv:Maurits Hansen]]

Sideversjonen fra 16. jan. 2023 kl. 17:04

Maurits Hansen
Født5. juli 1794[1]Rediger på Wikidata
Modum
Død16. mars 1842[1]Rediger på Wikidata (47 år)
Kongsberg
BeskjeftigelseSkribent, pedagog Rediger på Wikidata
Embete
Utdannet vedOslo katedralskole
BarnNikoline Sundt
NasjonalitetNorge

Maurits Christopher Hansen (født 5. juli 1794 på Modum, død 16. mars 1842 på Kongsberg) var en norsk forfatter, lærebokforfatter, lærer og skolestyrer som skrev litteratur i mange ulike sjangre og er forfatteren av det som kan være verdens første detektivfortelling,[2] Mordet på maskinbygger Roolfsen (1839/1840).[f 1]

Hansen innledet det selvstendige Norges første forfatterskap. Siden det ikke eksisterte noen norsk litteraturtradisjon før ham, måtte han finne sine litterære forbilder i den europeiske romantikken,[3] spesielt hos sir Walter Scott,[4][5] og ble slik en brobygger mellom europeisk og norsk litteratur, og en banebryter for de kommende norske forfatterne.[2]

Mest kjent ble Hansen for sine noveller, hvorav flere kan karakteriseres som kriminalfortellinger. I sin diktning tok Hansen opp mange temaer som fremdeles er høyst aktuelle; forbrytelse og straff, åpenhet og forstillelse, fortrengt seksualitet, maktmisbruk og korrupsjon.

I sin egen levetid ble Maurits Hansen regnet som den fremste norske novellist og romanforfatter, og ble lest og verdsatt av en rekke av de senere norske forfatterne, som Henrik Wergeland, Camilla Collett, Jørgen Moe, Peter Christen Asbjørnsen, Jonas Lie, Henrik Ibsen, Arne Garborg og Sigrid Undset. Henrik Ibsen lærte sin retrospektive fortellerteknikk fra Hansens tekster.[2]

Liv

Maurits Christopher Hansen ble født på Modum 5. juli 1794. Faren, Carl Hansen, var prest og moren, Abigael, av kjøpmannslekt. Barndommen tilbrakte han i Porsgrunn og Skedsmo. I 1809 ble han innrullert ved Christiania katedralskole, hvor han var elev i 5 år inntil han tok eksamen artium i 1814. Utlånsprotokollene ved katedralskolen vitner om en utstrakt interesse for litteratur.[6]

Hansen virket siden som lærer ved en rekke skoler i Christiania, deretter noen år i Trondheim, inntil han i 1826 ble overlærer og bestyrer ved Kongsberg middelskole, hvor han underviste fram til sin død i 1842. I Morgenbladets nekrolog het det: «... den tid vil komme da han vederfares fuld Rettfærdighed.»[2]

Virke

I januar 1819 kom første nummer av Morgenbladet ut i Christiania. Pressemannen og teologen Niels Wulfsberg var redaktør og med seg i redaksjonen fikk han tremenningen, Maurits Hansen, som på denne tida allerede hadde opparbeidet seg et navn som forfatter og lyriker. Som redaktør for avisens søndagsnummer fikk Hansen anledning til å publisere sine skjønnlitterære tekster. Avisens første nummer fredag 1. januar 1819 inneholdt første kapittel av hans roman Othar av Bretagne. Etter hvert kom en rekke av Hansens noveller i avisa, blant dem Bergmanden, som ble utgitt 18. juni 1819. Novellen ble seinere publisert sammen med novellene Luren, Snedkerkonen, Svigerdatteren, Den gale Christian (1820), De to søstre (1821) og Prøvestunden i Digtninger, samlede 1825 under fellesbetegnelsen Skizzerede, nationale Fortællinger, en samling som inneholdt noveller hvor handlingen var lagt til ulike steder i Norge. Handlingen i Bergmannen er lagt til Kongsberg som var en av tidens viktige industri- og gruvebyer. Det er tvilsomt om Maurits Hansen hadde vært i byen før han skrev novellen, men på grunn av byens betydning fant han det antakeligvis naturlig å legge handlingen hit.

Forfatterskap

Hansens forfatterskap faller i to helt atskilte deler: skjønnlitteratur, og lærebøker til bruk i skolen. I tillegg var han en betydelig bidragsyter til og til dels fornyer av barnelitteraturen i Norge.[7]

Som lærebokforfatter dekket Maurits Hansen høyst ulike fag, han skrev blant annet lærebøker i historie og geografi og flere grammatikkbøker, hvorav den første kom ut i 1822.

Maurits Hansen prøvde seg tidlig som lyriker og dramatiker, men slo gjennom som novellist og romanforfatter og ble den mest leste forfatter i sin samtid.[2] Han skrev over 70 fortellinger og romaner av varierende lengde. Vennen Conrad Nicolai Schwach samlet de fleste av dem i en åtte binds utgave som kom ut fra slutten av 1850-tallet. Langt de fleste av Hansens fortellinger ble først offentliggjort i aviser og magasiner, og vitner om en meget produktiv forfatter. Maurits Hansen var også en kort tid redaktør av Morgenbladets søndagssider, og ble den første betalte journalist i norsk presse.[8]

Foregangsmann

Siden datidens Norge ikke hadde noen romantradisjon, måtte Maurits Hansen søke til utenlandsk litteratur for å finne litterære impulser og inspirasjon. Norsk litteraturs aller første roman er Othar af Bretagne – et Riddereventyr. Professor Edvard Beyer kalte romanen den «mest filosofiske roman i norsk litteratur», mens professor Willy Dahl skrev «Dersom denne fantasiromanen hadde vært skrevet på et verdensspråk, i den europeiske romantikkens blomstringstid, ville den sannsynligvis ennå i dag blitt nevnt i verdenslitteraturhistorien.»[2]

Maurits Hansen regnes som forfatteren av den første norske bondefortellingen, novellen Luren (1819) og med den foregrep han de nasjonalromantiske ideene og Bjørnstjerne Bjørnsons bondefortellinger.

Mange av Maurits Hansens fortellinger kan klassifiseres som kriminallitteratur fordi de har en forbrytelse som utgangspunkt. Han publiserte romanen Mordet paa Maskinbygger Roolfsen i 1840, ett år før Edgar Allan Poes novelle The Murders in the Rue Morgue, som til vanlig blir regnet som verdens første detektivmysterium. Hansens roman tilfredsstiller alle ytre kjennetegn på en tradisjonell detektivroman og har klare innslag av sosial kritikk og inneholder til dels skarpe utfall mot et rigid samfunnssystem som baserer seg på gunstbevisninger og maktmisbruk.[2]

Fortellerteknikk

Maurits Hansens fortellerteknikk ble lenge avfeid som arkaisk og passé. Men på to punkter ble hans teknikk berømmet: den retrospektive fortellerteknikken som Ibsen stod i gjeld til, og rammefortellingen som særlig Peter Christen Asbjørnsen utviklet videre.[2]

De siste tiårene har mange av Maurits Hansens teknikker kommet til heder og verdighet igjen. Det er blitt vanlig å eksperimentere med ulike fortellemåter, synsvinkler og tidsplan, og det virker ikke lenger gammelmodig at handlingen drives fremover med innskutte forfatterkommentarer, brev og manuskripter. Et annet interessant trekk i denne forbindelsen er at Hansen ofte diskuterer den dikteriske skapelsesprosessen med leseren som dermed får et innblikk i dikterens verksted, i selve den kreative prosess.

Maurits Hansens kvinnesyn

I fortellingen Fødselsdagsgaven, som kom i Hansens første utgivelse, Digtninger (1816), presenterte forfatteren en selvstendig og uavhengig kvinneskikkelse, den første i en lang rekke i forfatterskapet hans. Enkelte i samtiden kritiserte ham for kvinneportrettene,[9] men langt senere – i 1893 – roste Camilla Collett Maurits Hansen som Norges største novellist noensinne, og det er nærliggende å tro at hun tenkte på Maurits Hansens kvinneskikkelser. Han mente blant annet at kvinner hadde en selvfølgelig rett til utdannelse og drev sammen med sin kone to pikeskoler, en i Christiania og en i Kongsberg. Datteren Johanne Kathrine underviste han i artiumsfag i den klare hensikt at hun skulle avlegge eksamen artium.[2]

Mottakelse

Maurits Hansen selv måtte se det meste av sine fortellinger utgitt i tidsskrifter. Først i 1855–1858 publiserte Conrad Nicolai Schwach Hansens samlede fortellinger og i 1882 redigerte Henrik Jæger et lite utvalg noveller – deretter varte det helt til 1969 før det ble publisert mer av ham.[10]

I sin samtid og de første årene etter sin død ble Maurits Hansen regnet som betydelig forfatter, men romantikkens sentimentale og fantastiske fortellinger gikk av mote og ble erstattet med en mer realistisk stil, og Hansens litteratur ble snart bedømt etter de nye stilidealene. Etter hvert som realismen vant fram ut over 1800-tallet hardnet dommen til, og i innledningen til Maurits Hansen: Noveller i udvalg (1882) og i Illustreret norsk litteraturhistorie (1896) nærmest harsellerer Henrik Jæger over Hansens fortellinger:[10] «Ridderromantik, Røverromantik, Sagaromantik – med disse tre Ord er Trefjerdedele af Maurits Hansens novellistiske Produktion betegnet.»[11]

I Just Bings ettbinds Norsk litteraturhistorie (1904) på nesten 300 sider er bare én av sidene viet Maurits Hansen. Ingen av momentene som dras fram er entydig positive.[12] Hansens omdømme var på et lavmål rundt århundreskiftet, blant annet ble fortellingene hans fjernet fra skolens lesebøker, men etter at realismen etterhvert ble forlatt, kom det inn en mer historisk forståelse[13] som bedømte ham etter egne premisser og så ham som et forbindelsesledd mellom to litterære epoker.[12]

Kristian Elster omtaler i Illustrert litteraturhistorie (1923) Maurits Hansen som en forfatter som kunne blitt til noe om omstendighetene hadde vært annerledes: han ble sett på som en som måtte kjempe mot harde økonomiske realiteter og «beile til publikums slette smak», men også: «Mauritz Hansen eiet et utvilsomt fortællertalent, ikke alene er han fremragende sammenlignet med sine norske samtidige, den eneste virkelige fortæller blandt dem.»[14] Også Henrik Jæger er inne på disse momentene i innledningen til Noveller (1882): etter å ha rakket ned på den gjennomgående dårlige kvaliteten til Hansens litteratur, dels som et resultat av de økonomiske omstendighetene, dels på grunn av at Hansens litteratur var en dårlig etterligning av tysk romantikk, skriven Jæger «Men midt inde mellem alt dette træffer man fra Tid til anden et lidet Stykke ægte Fortællerkunst. Under tiden er det en liden Samtale, undertiden en hel Figur, undertiden en Scene, undertiden en Beskrivelse.» […] «Det er ikke nogen glimrende Kunst, ingen moderne Virtuositet – med det er i al sin naive Fordringsløshed dog en Kunst der fængsler og gjør et behageligt Indtryk ved sit tilforladelige Virkelighedspræg.»[11]

Senere litteraturhistorikere betrakter Maurits Hansen som en etappe i en kulturhistorisk utvikling, og eldre former kritiseres vanligvis ikke fordi de er «enklere» enn dagens. Synet på Hansen var at han importerte en europeisk tradisjon og eksperimenterte med å tilpasse den til det norske landskapet og mange, særlig Dahl og Beyer, la vekt på det som peker framover.[15]

Fra 1970-tallet er Maurits Hansens litteratur blitt gjenstand for flere studier. En av dem er Bjørn Tysdahls Maurits Hansens fortellerkunst som avdekker gjennomgående temaer i Hansens litteratur, som «skinn og virkelighet» og «skjelettene i skapet» .[16] Tysdahl ser Hansen som en seriøs forfatter i den forstand at han vil noe ut over å tjene penger, og selv om han som et barn av sin tid inngår i den europeiske litteraturtradisjonen, omformer og overfører han denne tradisjonen til norske forhold. Tysdahl behandler også Maurits Hansen sosialpolitiske holdning som et annet sentralt tema. Dette kommer til uttrykk i beskrivelser av mennesker som overskrider tidens rigide klassedeling, en sosial mobilitet som følger av forelskelser, sosial oppdrift eller utarming.[17]

Verk i utvalg

Skjønnlitteratur

  • Digtninger, samlede (1816)
  • Luren. En Fortælling. (i Morgenbladet 1819)
  • Othar af Bretagne. Et Riddereventyr. (1819), gjenutgitt 1994: ISBN 82-7488-042-0
  • Digtninger, samlede 1825 (1825). Bind 2 inkluderer Keadan eller Klosterruinen.
  • Novellen (i Den norske Huusven 1827)
  • Eventyret ved Rigsgrændsen (1828)
  • Norsk Idylkrands (1831)
  • Cicisbeatet (i Bien 1833)
  • De trende Kusiner (i Bien 1835).
  • Jutulskoppen. En norsk Kriminal-Fortælling (i Den Constitutionelle 1836)
  • Den Forskudte (1838)
  • Mordet paa Maskinbygger Roolfsen (1840), gjenutgitt 2004: ISBN 82-05-23928-2
  • Tone. Maurits Hansens sidste Novelle (1843)
  • Mauritz Hansens Noveller og Fortællinger, 8 bd. (1855–1858)
  • Brødrene. Hidtil utrykt Novelle (1866)

Lærebøker

  • Forsøg til en Grammatik i Modersmaalet (1822)
  • Practisk Veiledning i Modersmaalet (1825)
  • Kortfattet latinsk Lexikon (1831)
  • Omrids af Geographien til Brug for Begyndere, især i Borger- og Almueskoler (1831)
  • ABC instructif pour apprendre aux enfants les éléments de la langue française (1833)
  • Systematisk Fremstilling af det latinske Sprogs Combinationslære (1834)
  • Skolegrammatik i det franske Sprog (1834)
  • Almindelig Verdenshistorie fra de ældste indtil vore Tider (1838)
  • Julies Brevsamling. Praktisk Veiledning til Brevstil for unge Fruentimmer (1840)

Litteratur

  • Arve Fretheim: Livets kolde prosa – Maurits Hansen og hans samtid, Aschehoug 2006, 2.opplag 2007. ISBN 978-82-03-19120-6
  • Bjørn Tysdahl: Maurits Hansens fortellerkunst , Aschehoug, 1988. ISBN 82-03-15797-1
  • Olaf Øyslebø: Maurits Hansen som forteller. En studie av fortellemåter, språk og stil i de første romaner fra norsk miljø etter 1814, Solum Forlag 2001

Referanser

  1. ^ a b Norsk biografisk leksikon, oppført som Maurits Christopher Hansen, Mouritz Christopher Carlsen (døpenavn), Norsk biografisk leksikon ID Maurits_Hansen, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c d e f g h i Fretheim, forord
  3. ^ Fretheim s. 65 f
  4. ^ Tysdahl s. 62 f
  5. ^ Tysdahl s. 97 f
  6. ^ Fretheim s. 44
  7. ^ Fretheim s. 221
  8. ^ Fretheim s. 85
  9. ^ Fretheim s. 67
  10. ^ a b Øyslebø s. 16
  11. ^ a b Sitat fra innledningen til Maurits Hansen: Noveller i udvalg ved Henrik Jæger, Kristiania. Aschehoug & Co, 1882.
  12. ^ a b Øyslebø s. 19
  13. ^ Øyslebø s. 21
  14. ^ Elster, referert i Øyslebø s. 21
  15. ^ Øyslebø s. 24
  16. ^ Tysdahl, Innhold
  17. ^ Øyslebø s. 25 f

Noter

  1. ^ Både tidsskriftversjonen i Norske Læsefrugter, kvartalsbind V, hefte 1, januar 1840 (også med titelen Bien kvartalsbind XXXI, hefte 1, januar 1840) og særtrykket er datert 1840, men de forelå utgitt sist i desember 1839. Fortellingen ble gjenutgitt i bokform i Schwach VI (1858), s. 285–352».

Eksterne lenker

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Maurits_Hansen&oldid=23240910»