Maurits Hansen

Maurits Christopher Hansen (født 5. juli 1794 på Modum, død 16. mars 1842 på Kongsberg) var en norsk forfatter, lærebokforfatter, lærer og skolestyrer. Etter å ha arbeidet som lærer i Trondheim ble han skolestyrer ved Kongsberg middelskole.

Hansen hadde en betydelig litterær produksjon. Han innledet det selvstendige Norges første forfatterskap og foregrep de nasjonalromantiske ideene, og han regnes som skaperen av den norske romanen.^{[trenger referanse]} Hans forfatterskap gikk innom mange forskjellige sjangre: han regnes som forfatteren av den første norske bondefortellingen og av enkelte også som forfatteren av verdens første kriminalroman. Hansens Mordet på Maskinbygger Rolfsen. Kriminalanekdote fra Kongsberg (1839) kom ut to år før Edgar Allan Poes The Murders in the Rue Morgue (1841), som gjerne kalles verdens første virkelige litterære krimgåte.

Han er mest kjent for sine noveller, hvor Luren kan nevnes som en av de mest kjente. Også flere av novellene kan karakteriseres som kriminalfortellinger. Hansen – som selv var influert av sir Walter Scott – skal ha vært en inspirasjonskilde for Henrik Ibsen, som lærte sin retrospektive fortellerteknikk fra Hansens tekster.

Bergmannen

I januar 1819 kom første nummer av «Morgenbladet» ut i Christiania. Redaktøren for bladet var pressemannen og teologen Niels Wulfsberg. Med seg i redaksjonen hadde han fått sin tremenning, Maurits Hansen, som på denne tida allerede hadde opparbeidet seg et navn som forfatter og lyriker.

Som redaktør for «Morgenbladet»s søndagsnummer fikk Maurits Hansenanledning til å få sine skjønnlitterære tekster utgitt. Det første søndagsnummeret inneholdt første kapitlet til hans roman Othar av Bretagne. Etter hvert skulle Maurits Hansen fylle avisen med en rekke av sine noveller, blant dem Bergmannen, som ble utgitt 18. juni 1819.

Novellen ble seinere publisert sammen med seks andre noveller i samlingen Skizzerede, nationale Fortællinger, en samling som inneholdt noveller hvor handlingen var lagt til ulike steder i Norge. Handlingen i Bergmannen er lagt til Kongsberg, men det er tvilsomt om Maurits Hansen hadde vært på Kongsberg før han skrev novellen, selv om han var født på Modum og hadde tilbrakt sin barndom i Porsgrunn. Men siden Kongsberg var en viktig industri og gruveby, fant han det antakeligvis naturlig å legge handlingen hit.

Maurits Hansen var i sin levetid regnet for den fremste norske novellist og romanforfatter.^{[trenger referanse]} Han ble lest og verdsatt av en rekke av de store forfatterne som fulgte etter ham.^{[trenger referanse]}

Biografi

Maurits Christopher Hansen ble født på Modum 5. juli 1794. Faren, Carl Hansen, var prest og moren, Abigael, av kjøpmannslekt. Barndommen tilbrakte han i Porsgrunn og Skedsmo. I 1809 ble han innrullert ved Christiania katedralskole, hvor han var elev i 5 år inntil han tok eksamen artium i 1814.

Utlånsprotokollene ved katedralskolen vitner om hans utstrakte interesse for litteratur.^{[trenger referanse]}

Hansen virket siden som lærer ved en rekke skoler i Christiania, deretter noen år i Trondheim, inntil han i 1826 ble overlærer og bestyrer ved Kongsberg middelskole, hvor han underviste til sin død i 1842.

Hans forfatterskap faller i to helt atskilte deler: skjønnlitteratur, og lærebøker til bruk i skolen. I tillegg til dette vae også Maurits Hansen en betydelig bidragsyter til barnelitteraturen i Norge.^{[trenger referanse]}

Lærebokforfatteren Maurits Hansen dekket høyst ulike fag, blant annet grammatikker, hvorav den første utkom i 1822, og lærebøker i historie og geografi.

Maurits Hansen prøvde seg tidlig som lyriker og dramatiker. Imidlertid er det som novellist og romanforfatter han slo igjennom og ble den mest leste forfatter i sin samtid.^{[trenger referanse]} Han skrev over 70 fortellinger og romaner av varierende lengde. De fleste av dem ble samlet av vennen Conrad Nicolai Schwach i en åtte binds utgave fra slutten av 1850-tallet. Langt de fleste av hans fortellinger ble først offentliggjort i aviser og magasiner, og vitner om en meget produktiv forfatter. Maurits Hansen vaer også en kort tid redaktør av Morgenbladets søndagssider, og blir karakterisert^{[av hvem?]} som den første betalte journalist i norsk presse.^{[trenger referanse]}

Datidens Norge hadde ingen norske litterære tradisjoner eller forbilder når det gjaldt romansjangeren. Derfor måtte Maurits Hansen søke til utlandsk litteratur for å finne litterære impulser og inspirasjon.^{[trenger referanse]}

Den første norske roman

Hans og norsk litteraturs aller første roman er Othar af Bretagne - et Riddereventyr. Professor Edvard Beyer kalte romanen den «mest filosofiske roman i norsk litteratur» , mens professor Willy Dahl skrev «Dersom denne fantasiromanen hadde vært skrevet på et verdensspråk, i den europeiske romantikkens blomstringstid, ville den sannsynligvis ennå i dag blitt nevnt i verdenslitteraturhistorien.»

Den første norske bondefortelling

Luren, såkalte «skizzerede nationale fortællinge» (1819) ble publisert en del tiår førBjørnstjerne Bjørnsons bondefortellinger.

Verdens første detektivroman

Mange av Maurits Hansens fortellinger er blitt klassifisert^{[av hvem?]} som kriminallitteratur fordi de har en forbrytelse som utgangspunkt.^{[trenger referanse]} Maurits Hansen publiserte sin roman Mordet paa Maskinbygger Roolfsen, i 1839, to år før The Murders in the Rue Morgue av Edgar Allen Poe.

Romanen har klare innslag av sosial kritikk og inneholder til dels skarpe utfall mot et rigid samfunnssystem, hvor gunstbevisninger og maktmisbruk er noen av hovedingrediensene.^{[trenger referanse]}

Nytt lys på fortellerteknikken

Maurits Hansens fortellerteknikk ble i lengre tid avfeid^{[av hvem?]} som arkaisk og passé.^{[trenger referanse]} Men på to punkter ble hans teknikk berømmet:^{[av hvem?]} den ene var hans bruk av den retrospektive teknikk, som Ibsen stod i gjeld til.^{[trenger referanse]} Den andre var hans bruk av rammefortellingen, som særlig P. Chr. Asbjørnsen utviklet videre.^{[trenger referanse]}s.

Kvinnesynet hos Maurits Hansen

Camilla Collett uttalte i 1893 at Maurits Hansen var vår største novellist noensinne.^{[trenger referanse]} Det er nærliggende å tro at Collett må ha tenkt på Maurits Hansens kvinneskikkelser. Han mente blant annet at kvinner hadde en selvfølgelig rett til utdannelse.^{[trenger referanse]} Han og hans kone drev to pikeskoler, en i Christiania og en annen på Kongsberg. Selv underviste han en av sine døtre, Johanne Kathrine, i artiumsfag, i den klare hensikt at hun skulle avlegge eksamen artium.^{[trenger referanse]}

Maurits Hansen var en nybrottsmann og en brobygger mellom europeisk og norsk litteratur. Flere av de temaene han tok opp i sin diktning er fremdeles høyst aktuelle; forbrytelse og straff, åpenhet og forstillelse, fortrengt seksualitet, maktmisbruk og korrupsjon.^{[trenger referanse]}

Han døde i 1842, og i Morgenbladets nekrolog het det: «... den tid vil komme da han vederfares fuld Rettfærdighed.»

Verker

Skjønnlitteratur

Digtninger, samlede 1816 (1816)
Othar af Bretagne (1819), gjenutgitt 1994: ISBN 82-7488-042-0
Digtninger, samlede 1825 (1825)
Eventyret ved Rigsgrændsen (1828)
Norsk Idylkrands (1831)
Den Forskudte (1838)
Mordet paa Maskinbygger Roolfsen (1839–40), gjenutgitt 2004: ISBN 82-05-23928-2
Tone (1843)
Mauritz Hansens Noveller og Fortællinger, 8 bd. (1855–58)
Brødrene (1866)

Noveller

Novellen (1827)

Lærebøker

Forsøg til en Grammatik i Modersmaalet (1822)
Practisk Veiledning i Modersmaalet (1825)
Kortfattet latinsk lexikon (1831)
Omrids af Geographien til Brug for Begyndere, især i Borger- og Almueskoler (1831)
ABC instructif four apprendre aux enfans les elemens de la langue francaise (1833)
Systematisk fremstilling af det latinske sprogs combinationslære (1834)
Skolegrammatik i det franske Sprog (1834)
Almindelig Verdenshistorie fra de ældste indtil vore Tider (1838)
Julies Brevsamling. Praktisk Veiledning til Brevstil for unge Fruentimmer (1840)

Om Maurits Hansen

Maurits Hansen som forteller. En studie av fortellemåter, språk og stil i de første romaner fra norsk miljø etter 1814 av Olaf Øyslebø Solum Forlag 2001

Maurits Hansens fortellerkunst av Bjørn Tysdahl, Aschehoug, 1988

Livets kolde prosa – Maurits Hansen og hans samtid av Arve Fretheim, Aschehoug 2006, 2.opplag 2007

Eksterne lenker