Monoteisme
| Gud |
|---|
|
Konseptet Gud Typer gudstro Synet på Guds eksistens Erfaring og praksis Beslektede temaer |
Monoteisme (fra gresk monos (μόνος), «alene, eneste», og teos (θεός), «gud», via fransk) er et begrep som henviser til dyrkelsen av en personlig gud og samtidig fornekter tilstedeværelsen av andre guder.[1][2]
Vanligvis sies det i monoteistiske religioner at denne eneste Gud har skapt verden. Også menneskene antas å ha blitt skapt av den eneste gud. I flere monoteistiske religioner er det sagt at man har blitt skapt i Guds bilde. Her er varierer det mellom de forskjellige religionene om mennesket enten anses å være bare åndelig (i sin sjel) skapt i Guds bilde eller både kropslig og åndelig. Oppfattelsen om at Gud etter skapelsen har handlet i historien kalles teisme, mens oppfatningen om at han ikke har påvirket verden etter skapelsen kalles deisme.
Begrepet monoteisme er også relatert til monolatri, som betyr at en person tilber en gud, men aksepterer ideen om at andre mennesker kan tilbe andre guder, og henoteisme, hvor en hovedgud dyrkes mens andre guder ikke fornektes. Flere monoteistiske religioner har først gjennomgått en tilstand av henoteisme.
Tidlige monoteistiske religioner, som opprinnelig var monolatriske, er jødedommen, zoroastrisme og soltilbedelsen farao Akhnaton introduserte i Egypt. Akhnaton regnes gjerne som verdens første monoteist da han i sin regjeringstid på 1300-tallet f.Kr. midlertidig fikk avskaffet den egyptiske polyteismen og satt igjen med solguden Aton, i form av en abstrakt solskive, som eneste gud.
Religionene som har preget den vestlige kulturen mest i de sidste årtusener har vært monoteistiske, og de to største religionene i verden i dag er monoteistiske, men i et videre kulturhistorisk perspektiv har polyteismen historisk sett vært mer utbredt. Om den jødiske, den kristne og den muslimske guden skal oppfattes som den samme gud er et kontroversielt spørsmål.
Det motsatte av monoteisme er polyteisme, troen på flere guder, og panteisme, dyrkelsen av en upersonlig allkraft. Hinduismen, som egentlig er en samling av beslektede religioner med fellesnevneren at de oppsto på det indiske subkontinentet og alle har sine tilhengere blant dagens indiske folk, blir som regel definert som polyteistisk. Mange hinduer oppfatter imidlertid de mange gudene som manifestasjoner av den eneste gud og blir sett på som en måte å gjenkjenne denne uhåndgripelige og vanskelig definerbare gud.[3] Det finnes også monoteistisk hinduisme hvor Vishnu regnes som den eneste Gud og Krishna som den perfekte inkarnasjon eller avatar. Bhakti er det samme som ubetinget monoteisme.
Monoteistiske religioner
- Kristendom
- Islam
- Candomblé
- Bahai
- Jødedommen
- Zoroastrisme
- Deler av sikhismen
Referanser
- ^ «Bokmålsordboka: monoteisme». UiB og Språkrådet. Besøkt 3. mars 2018.
- ^ «monotheism (n.)». Online Etymology Dictionary. Besøkt 3. mars 2018.
- ^ Einhorn, Stefan (1998). En dold Gud : om religion, vetenskap och att söka Gud (svensk). Stockholm: Forum. s. 85. ISBN 9137113526.