Nansensenteret
Nansensenteret | |||
---|---|---|---|
Offisielt navn | Stiftelsen Nansen senter for miljø og fjernmåling (NERSC) | ||
Org.form | Stiftelse | ||
Org.nummer | 943432449 | ||
Stiftet | 28. november 1986 | ||
Land | Norge | ||
Hovedkontor | Bergen | ||
Knut Fægri jr. | |||
Antall ansatte | 75 | ||
Nettsted | www.nersc.no | ||
Nansensenteret, formelt: Stiftelsen Nansen senter for miljø og fjernmåling,[1] engelsk: Nansen Environmental and Remote Sensing Center (NERSC), er et norsk forskningsinstitutt for miljø og fjernmåling. Det er en av fire partnere i Bjerknessenteret som i 2003 ble tildelt rolle som senter for fremragende forskning. Senteret ble etablert 1986 i Bergen.
Nansensenteret ble etablert i samarbeid med Universitetet i Bergen og de to private aktørene Tenneco Oil i Stavanger, og GC Rieber fra Bergen. Sistnevnte huset senteret gratis de første årene. Første senterleder var professor Ola M. Johannessen (født 1938) som satt 1986 til 2010. Det nye G. C. Rieber Klimainstitutt ble etablert i 1996 med dr. scient. Helge Drange (født 1965) som instituttleder. Med 25 millioner kroner i pengegave fra Trond Mohn åpnet man i 2004 Mohn-Sverdrup senter for globale studier av havet og værvarsling i havet, oppkalt etter meteorolog og oseanograf Henrik Mohn (1835–1916; bror til Mohns bestefar) og oseanograf Harald Ulrik Sverdrup (1888–1957). Senteret har fire områder de forsker på:
- klimamodeller
- overvåkning av Arktis og havområder (se sjøis)
- oseanografisk modellering (av havstrømmer) og
- sosio-økonomiske sider ved miljø og klima.
Nansensenteret ble i 2005 nominert til EU sin Descartes-pris for prosjektet Climate and Environmental Change in the Arctic. Ny direktør i 2010 etter Johannessen ble Stein Sandven, som var professor ved Universitetssenteret på Svalbard. Etter en kort periode fra januar 2012 med Peter M. Haugan som direktør er Sandven fra august 2012 konstituert senterleder.
Internasjonale avdelinger
[rediger | rediger kilde]Nansensenteret etablerte Nansen International Environmental and Remote Sensing Center (NIERSC) i St. Petersburg i 1992, The Nansen Environmental Research Center – India (NERCI) i Cochin i 1998, The Nansen–Zhu International Research Centre (NZC) i Peking ved Inst. of Atmospheric Physics ved Chinese Academy of Sciences i 2003, The Nansen-Tutu Centre for Marine Environmental Research (NTC) ved University of Cape Town i 2010 og The Nansen‐Bangladesh International Centre for Coastal, Ocean and Climate Studies (NABIC) ved Bangladesh Centre for Advanced Studies i Dhaka i 2012. Nansensenteret og disse utenlandske sentrene utgjør i dag det som heter Nansen Group.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Stiftelsen Nansen senter for miljø og fjernmåling (943432449)». Stiftelsesregisteret. Lotteri- og stiftelsestilsynet. Besøkt 27. august 2019.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- nersc.no, Nansensenterets nettside