Niels Stub: Forskjell mellom sideversjoner
Landsvist = opphevelse av fredløshet. |
se også |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{se også |Niels Stub (1637–1721)}} |
|||
'''Niels Stub''' (død [[1580]]) var en danskfødt statsmann som var [[lagmann]] i [[Oslo]] fra 1570. Før dette innehadde han embetet som Norges rikes skriver med sekretærfunksjon for Norges rikes [[kansler]]. Stub var [[borgermester]] i Oslo i begynnelsen av 1560-årene, og han utstedte landsvistbrev (dvs. at vedkommende løses fra [[fredløshet]]) mens kansleren [[Peder Huitfeldt]] oppholdt seg i Danmark.<ref>{{Kilde bok|tittel=Det norske kanslerembetet. Kompetanse, funksjoner, arkivdannelse og overleveringsveier.|etternavn=Kongsrud|fornavn=Helge|utgiver=Riksarkivaren skriftserie 34.|år=2011|sider=229-230}}</ref> Som lagmann er Stub særlig husket for de protokollene han førte, som regnes som verdifulle historiske kilder i en tid der kildene generelt er sparsomme. |
'''Niels Stub''' (død [[1580]]) var en danskfødt statsmann som var [[lagmann]] i [[Oslo]] fra 1570. Før dette innehadde han embetet som Norges rikes skriver med sekretærfunksjon for Norges rikes [[kansler]]. Stub var [[borgermester]] i Oslo i begynnelsen av 1560-årene, og han utstedte landsvistbrev (dvs. at vedkommende løses fra [[fredløshet]]) mens kansleren [[Peder Huitfeldt]] oppholdt seg i Danmark.<ref>{{Kilde bok|tittel=Det norske kanslerembetet. Kompetanse, funksjoner, arkivdannelse og overleveringsveier.|etternavn=Kongsrud|fornavn=Helge|utgiver=Riksarkivaren skriftserie 34.|år=2011|sider=229-230}}</ref> Som lagmann er Stub særlig husket for de protokollene han førte, som regnes som verdifulle historiske kilder i en tid der kildene generelt er sparsomme. |
||
Siste sideversjon per 6. nov. 2022 kl. 17:26
Niels Stub (død 1580) var en danskfødt statsmann som var lagmann i Oslo fra 1570. Før dette innehadde han embetet som Norges rikes skriver med sekretærfunksjon for Norges rikes kansler. Stub var borgermester i Oslo i begynnelsen av 1560-årene, og han utstedte landsvistbrev (dvs. at vedkommende løses fra fredløshet) mens kansleren Peder Huitfeldt oppholdt seg i Danmark.[1] Som lagmann er Stub særlig husket for de protokollene han førte, som regnes som verdifulle historiske kilder i en tid der kildene generelt er sparsomme.
Stub stammet fra Danmark og var trolig en slektning av Peder Stub, borgermesteren i Viborg som fulgte Christian 2. i eksil på 1520-tallet. Niels Stub nevnes første gang i et brev i 1536 som tjener for lensherren på Akershus, Mogens Gyldenstierne, og omtales neste gang som rådmann i Oslo i 1544.[2]