Norsk visearkiv
Norsk visearkiv er et senter for forskning og dokumentasjon av norsk sang- og visetradisjon. Samlingen består av blant annet eldre folkeviser og litterære sanger, gamle slagere og revyviser, sangtekster og vår samtids viser på plater, i bøker, skillingstrykk og manuskripter. Dessuten har institusjonen et godt utvalg forskningslitteratur.
Arkivet er en selvstendig institusjon med eget styre. Det er finansiert gjennom tilskudd fra staten. Arbeidet med å få opprettet Norsk visearkiv, etter modell av Svenskt Visarkiv (siden 1999 del av Statens musiksamlingar) i Stockholm, startet på slutten av 1970-tallet, og i 1983 ble visearkivet etablert i Ensjøveien i Oslo. Senere flyttet det til Toftesgate og Tollbugata før det i 2005 flyttet det inn i Nasjonalbibliotekets nyrestaurerte bygning i Henrik Ibsens gate 110 (Solli plass) sammen med blant annet Norsk Musikkinformasjon (MIC), Norsk jazzarkiv og Norsk Musikksamling.
1. januar 2014 ble Norsk visearkiv innlemmet i Nasjonalbiblioteket som en del av bibliotekets musikkavdeling. Det samme skjedde med Norsk Jazzarkiv og Norsk folkemusikksamling.
Balladeprosjektet
Norsk visearkiv har hatt faglig ansvar for balladedatabasen Ballader i Norge sammen med Norsk folkeminnesamling og dokumentasjons-prosjektet på Universitetet i Oslo siden 1992. Basen inneholder visematerial som har ligget bortgjemt i arkiver snart i 150 år. For å gjøre tekstene tilgjengelige ble de lagt ut på Internet i 1998 selv om korrekturlesingen var mangelfull. Tekstdatabasen består av ca. 4000 tekstoppskrifter av norske ballader i grupper og typer.
Astrid Nora Ressem har i mange år arbeidet med å digitalisere melodioppskriftene til balladetekstene og Elin Prøysen har arbeidd på timebasis med korrekturlesing av både melodier og tekst.
Andre land
Norsk visearkiv tilsvarer lignende institusjoner i andre land, for eksempel Svenskt visarkiv i Sverige og Deutsches Volksliedarchiv i Tyskland.