Ad Astra Aero

Ad Astra Aero (Latin for "mot stjernene") var et sveitsisk flyselskap basert på Zürichhorn i Zürich.

Dornier Merkur (CH 142) ble brukt av Ad Astra Aero (1927)

Walter Mittelholzer Brukte Dornier B-Bal Merkur (CH-142) i Berlin Tempelhof Airport

Junkers F13 (CH-92) Bke brukt Ad Astra Aero

Fokker F. VIIb 3-m (CH-190) brukt av Ad Astra Aero

Junkers G. 23 (CH-133)

Rohrbach Ro-VIIIa Roland med.  sin pilot Charpentier på Genève-Cointrin flyplass (1929)

Flybåter av Ad Astra Aero S. A. på Zürichhorn, som i dag Strandbad Tiefenbrunnen lido, Bellerivestrasse i nærheten Zürich Tiefenbrunnen jernbanestasjon i bakgrunnen (~1920)

Sjøfly fra Ad Astra Aero på Zürichhorn, Albis - fjellkjedev og Fallätsche (til venstre), og Uetliberg (til høyre) i bakgrunnen.

Tidlig i år

Ad astra ble startet av Oskar Bider og Fritz Rihner, i juli 1919 som "Schweizerische Gesellschaft für Lufttourismus" (bokstavelig: Sveitsiske selskap for luft turisme) ble etablert i Zürich]. Tourisme med flybåter var planlagt fra Zürichhorn i Zürich-Riesbach, og i Genève, Interlaken/Thun, Locarno, Lugano, Luzern, Lausanne-Ouchy, Romanshorn og St. Moritz. Sveits, med sine mange innsjøer, var velegnet for sjøfly, slik at det var Unødvendig å anlegge dyre flyplasser. Oskar Bider omkom i en ulykke før det ambisiøse prosjektet ble realisert. De drivende kreftene i den siste Ad Astra Aero selskapet var den sveitsiske flypionerer Walter Mittelholzer og Alfred Comte. Ved hjelp av Junkers F. 13, Comte og Mittelholzer fløy over Alpene, Ticino, Matterhorn, Berner Alpene i slutten av sommeren 1919, og 11. September 1919 de lyktes i å krysse av Mont Blanc på 4 807 m

15. desember 1919 ble Ad Astra Aero S. A. registrert som aksjeselskap, og den 24. februar 1920 slo Ad Astra Aero seg sammen med flyselskapene Frick & Co og Aero-Gesellschaft Comte Mittelholzer & Co og danne Ad Astra Aero AG i Zürich. Alfred Comte var oppnevnt av styret som sjef pilot for landfly og Walter Mittelholzer som leder av flyfotoavdelingen den 21. april 1920 Avion Tourisme SA i Geneve ble kjøpt og aksjekapitalen ble doblet til 600 000 sveitsiske franc. Etter den nylige sammenslåingen ble selskapet omdøpt til Ad Astra Aero, Avion Tourisme S. A. (Schweiz. Luftverkehrs A.-G.). Flybaser ble oprettet i Bern, , Geneve, Lugano, Romanshorn og Zürich

24. mai 1920 omkom Emile Taddéoli, sjefpilot for sjøfly, og hans mekaniker under en demonstrasjonsflyvning under et flystevne på Romanshorn med en Savoia flybåt. Økonomiske problemer begrenset virksomheten første driftsår, og styret anbefalte 23. desember 1920 å redusere bemanningen og redusere virksomheten til Zürichhorn og Geneve.

I 1920 gjenomførte de syv flygerne i selskapet 4 699 flyvninger med 7 384 passasjerer, noe som resulterte i 1 254 timer flytid og en total distanse på ca 167&mbsp;000 Km. Ad Astra Aero avsluttet første driftsår med et stort tap, om lag 426 365 sveitsiske franc, og 410 757 sveitsiske franc i andre regnskapsåret..,Administrerende direktør i Ad Astra, Henry Pillichody gjennomførte den 18.juli 192 med fem passasjerer det første flyvning over Alpene med Junkers F. 13.

I de to første årene av operativ tjeneste var virksomheten knyttet til flyfoto og charter. i juni 1922 ble første ruteflyging Geneve-Zürich-Nürnberg-Fuerth etablert. I 1924 grunnla Alfred Mittelholzer Alfred Comte Flug - und Sportfliegerschule i Horgen henholdsvis Oberrieden; Walter Mittelholzer ble Ad Astras konsernsjef

Fly ruter og tidspunkt for utvidelse

I operativ sammenheng med Junkers luftfart, 1. juni 1921 Geneve-Zürich rute til Fuerth (i September 1922 utvidet til Berlin) ble etablert med fire Junkers F. 13, og Ad Astra ble den første flyselskapet i Sveits for å opprettholde regelmessige internasjonale flyvninger. På vegne av Junkers, planlagte flyreiser til Berlin, Danzig og Riga ble etablert. I April 1924 air rute Zürich-Stuttgart-Frankfurt ble etablert med forbindelser til rute Berlin ogAmsterdam. På samme tid, Ad Astra rute Geneve-Zürich-München fikk en ny mellomliggende stasjon i Lausanne, Mai 15 linjen Zürich-München-Wien ble innlagt på nettet. I 1925 Ad Astra hadde å skille sine operative fly fra at det Trans-Europeiske Union, som den Sveitsiske myndigheter ikke betale subsidier for et internasjonalt selskap, og derfor Ad Astra hadde til å begrense flyreiser til linje Geneve-Zurich-München, utelukkende med Sveitsiske fly og piloter. Imidlertid, Ad Astra deltok den såkalte Europa-Unionen og ble medlem av IATA i 1926. 14. juni 1928 den første alvorlige ulykken i Sveitsiske passasjer flyreiser skjedde: en Junkers F-13 av Ad Astra krasjet etter avgang på Frankfurt am Main: F. Chardon, pilot, og tre passasjerer ble alvorlig skadet.

Junkers F13 (CH-92) som drives av Ad Astra Aero

Fusjonen med Balair å danne Swissair

31. desember 1930, var en tilbakevirkende fusjon gjort med Air Basel AG (Balair), som per vedtak av årsmøtet 17. Mars 1931. Fusjonen ble tvunget av den Sveitsiske Føderale Air Administrasjon på grunn av den dårlige økonomiske situasjonen og også subsidiert Balair, for å danne en ny Swiss airlines, Swissair, som teknisk direktør ble Walter Flyplassen.