Aksise
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. |
 | Eksemplene og perspektivene i denne artikkelen eller seksjonen dekker hovedsakelig Danmark og gir ikke et globalt syn på emnet. Du kan hjelpe med å forbedre den og diskutere hvordan det kan gjøres på diskusjonssiden. |
Aksise, på folkemunne kalt «sise», var i den tidlige middelalderen en innførselstoll på øl og vin til byene. Etter hvert ble tollen mer og mer utbredt i Tyskland (Akzise), Nederland (accijns) og England (excise), hvor de ble viktige statsinntekter.
Danmark
[rediger | rediger kilde]
Danmark innførte denne avgiftstypen ved middelalderens slutt. I den eldre fiskale lovgivning sammenblandes aksise jevnlig med tollavgiften på utenlandske varer. De vesentligst beskattede gjenstander var viner og især tysk øl fra Rostock, Wismar, Lübeck og Hamburg.
Allerede i 1466 hadde Christian I mot hansastadenes ønsker lagt en aksise på fire skilling (ca. 25 prosent av prisen) på hver tønne tysk øl, og i hans handelsforordning av 1475 sattes avgiften til et lodd sølv per lest eller 1¼ skilling per tønne. Avgiften var ved begynnelsen av 1500-tallet fire hvid per tønne, men ble forhøyet under Christian III til åtte skilling. Under Den nordiske syvårskrig ble avgiften ytterligere forhøyet.
Som regel inngikk avgiftene i kongens kasse, men unntagelsesvis ble aksise overdratt til enkelte kjøpsteder som København og Halmstad i 1551, Varberg i 1552 og Malmö i 1589 for at byene selv kunne betale for sine befestninger og sikkerhet. Avgiftene ble oppkrevd av en «sisemester», som bortsett fra i Helsingør oftest også oppkrevde toll. Også under Christian IV ble det gjentatte ganger lagt aksise på vin og øl.
I København ble det ifølge privilegiene av 1661 pålagt en tilleggsavgift av inn- og utgående skip samt varer. De nærmere bestemmelsene om fordelingen av denne aksiseavgiften mellom magistraten, havnen, staden og fattigvesenet ble truffet ved forskjellige reskripter og forordninger på 1600- og 1700-tallet. Denne ordningen ble opprettholdt ved tollrullene av 1762 og 1768. Magistratens andel tilfalt fra 1771 i stedet statskassen.
Etter tollforordningen 1. februar 1797 tilfalt aksisen og de øvrige toll- og konsumpsjonsavgifter statskassen. Den bevarte kommunale aksisen, som til 1. april 1864 ble delt mellom staden og havnevesenet, tilfalt heretter havnevesenet. Etter lov av 31. mars 1864 skulle avgiften kun ha vært ilagt i 10 år til, men ved lov av 31. mars 1874 ble fristen forlenget i ytterligere fem år, og endelig ble det fastsatt ved lov av 29. mars 1879 at den aksise som tilfalt Københavns Havn, kunne oppkreves inntil 31. mars 1882.
For de danske og norske kjøpstedenes vedkommende ble aksisen etter 1660 ved forskjellige kongelige bevillinger og reskripter henlagt til kjøpstedene, og denne ordningen ble fastholdt i de senere tollforordninger. Således var aksise etter Christian Vs tollruller av 1691 en kommunal avgift som tilfalt sjøkjøpstedene i Danmark og Norge. Den skulle anvendes til betaling av magistratenes lønninger, utgiftene ved fattigvesenet samt vedlikehold av havner og broer. Avgiften ble lagt på de allerede tollpliktige varene som ble seilt mellom de to landene. Mer vidtgående bestemmelser om aksise ble gitt ved tollrullene av 1762 og 1768, som fastsatte aksise til ½ prosent for alle «ubenevnte» varer.
Fra 1793 ble aksise utenfor København oppkrevet av kongen gjennom tollvesenet. Inntekten ble heretter fordelt til de enkelte kjøpsteder. Disse godtgjørelser ble senere avløst av særlige vederlag til byene.
Kilder
[rediger | rediger kilde]- Salmonsens konversationsleksikon 2. udgave (1915–1930), side 125-126
- L.V. Birck: "Cisen og Konsumptionen" (Nationaløkonomisk Tidsskrift, 3. række, Bind 28; 1920)
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Custom houses in the Czech Republic – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
