[go: nahoru, domu]
Hopp til innhold

Antonius von Steichele: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bla gjennom historikken interaktivt
← Forrige endring
Slettet innhold Innhold lagt til
VisuellWikitekst
 
(26 mellomliggende versjoner av 8 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{Infoboks biografi}}
'''Antonius von Steichele''' (født [[22. januar]] [[1816]] i [[Mertingen]], død [[9. oktober]] [[1889]] i [[München]]) var erkebiskop av [[München og Freising]] fra [[1878]] til sin død. Han ble presteviet i [[Augsburg]] den [[28. august]] [[1838]].
'''Antonius von Steichele''' (født [[22. januar]] [[1816]] i [[Mertingen]] i bayersk [[Schwaben]] i [[kongedømmet Bayern]], død [[9. oktober]] [[1889]] i [[München]] i kongedømmet Bayern i [[keiserdømmet Tyskland]]) var en [[katolsk]] prelat og kirkehistoriker, og erkebiskop av [[München og Freising]] fra [[1878]] til sin død. Hans navn er særlig knyttet til hans store verk ''Das Bisthum Augsburg''.


==Liv og virke==
{{startboks}}
===Bakgrunn===
Antonius von Steichele var eldste av ti barn til garveren Anton Steichele. Han gikk på latinskolen i [[Dillingen]] fra 1826 til 1833. Årene 1833-1835 studerte han filosofi ved lyceet der, fra 1835 katolsk teologi ved [[Universitetet i München]]. Blant hans lærere der var var [[Johann Adam Möhler]] og [[Ignaz von Döllinger]]. I løpet av denne tiden tjente han til livets opphold som privatlærer.
===Prest===
Den 28. august 1838 ble Steichele ordinert til prest. Videre studier ved universitetet i München fulgte, som skulle forberede ham til en filologisk lærerstilling. Samtidig var han ''Hofmeister'' (privatlærer) for familien til den senere statsråd [[Franz von Berks]] og flyttet med dem til [[Landshut]] i 1839. Der ble han kjent med biskopen av [[Augsburg]], [[Peter von Richarz]], som var en venn av familien.

I 1841 ble han katedralprest og bispedømmearkivar i Augsburg, og arbeidet også som kateket ved ''St. Anna-kollegiet'' der. Den 27. april 1844 ble han utnevnt til Richarz' bispesekretær og åndelige rådgiver, den 30. desember 1847 ble han valgt til [[kannik]][1] i Augsburgs katedralkapittel, og ble dets prost den 9. august 1873.

Steichele levde et svært tilbaketrukket liv og viet seg nesten utelukkende til historiefaglig arbeid. Han publiserte flere kirkehistoriske verk, inkludert en ti-binds beskrivelse av Augsburg bispedømme, hvorav han var i stand til å fullføre omtrent en tredjedel. Etter hans død ble arbeidet videreført av andre, men forble til slutt uferdig, siden det planlagte første bind om bispedømmets generelle historie og selve byen Augsburg aldri så dagens lys. Den 4. juli 1870 ble Steichele tildelt en doktorgrad fra det teologiske fakultet i München for sine tjenester innen kirkehistorien.
===Erkebiskop av München og Freising===
Den 30. april 1878 ble Steichele nominert av kong Ludwig II til å være erkebiskop av München og Freising, den 15. juli 1878 ble det approbert av pave Leo XIII. Han ble bispeviet den 13. oktober 1878. Biskopen av Augsburg, [[Pankratius von Dinkel]], var konsekrerende; medkonsekrerende var biskop [[Ignaz von Senestréy]] av [[Regensburg]] og biskop [[Joseph Franz von Weckert]] av [[Passau]].

Med tildelingen av den bayerske kronens fortjenstorden ble Steichele også hevet til den personlige riddervedrighet.

Som erkebiskop var han ansvarlig for etableringen av flere menigheter for Münchens raskt voksende befolkning. I sitt embete som erkebiskop var Steichele ''Reichsrat'' for den bayerske krone, det vil si medlem av det hemmelig møtende overhuset i det bayerske parlament. Politisk tok han til orde for overholdelse av det bayerske konkordat av 1817 og større kirkelig innflytelse innen utdanning. I årene med ''[[Kulturkampf]]'' ble han sett på som en balansekraft. Hans innsats for å vinne tilbake til den katolske fols sin ekskommuniserte lærer Ignaz Döllinger, som var gått hen til [[gammelkatolikker|gammelkatolisismen]], var forgjeves.

Erkebiskop Steichele døde i Freising i 1889 etter lang tids sykdom og ble gravlagt i ''Frauenkirche'' i München.

== Verker==
* ''[[Friedrich II. von Zollern|Friedrich, Graf von Zollern]], Bischof von Augsburg, und [[Johann Geiler von Kaisersberg]]. Mit Briefen'', Augsburg 1854.
* ''Bischof [[Peter von Richarz]]'', Augsburg 1856.
* ''Das Bisthum Augsburg, historisch und statistisch beschrieben'', Augsburg 1864–1940.
** Bd. 2: ''Die Landkapitel Agenwang, Aichach, Baisweil, Bayer-Mänching, Burgheim'', 1864 ([http://nbn-resolving.de/urn:nbn:de:bvb:12-bsb00010471-2 Digitalisat]).
** Bd. 3: ''Die Landkapitel Dilingen, Dinkelsbühel, Donauwörth'', 1872 ([http://nbn-resolving.de/urn:nbn:de:bvb:12-bsb00010470-7 Digitalisat], [http://www.geschichte-feuchtwangen.de/Steich/Steich.htm E-Text „Landkapitel Dinkelsbühel“]).
** Bd. 4: ''Die Landkapitel Friedberg, Füssen, Höchstätt, Hohenwart'', 1883 ([http://nbn-resolving.de/urn:nbn:de:bvb:12-bsb00010469-4 Digitalisat]).
** Bd. 5: ''Die Landkapitel Ichenhausen und Jettingen'', 1895 ([http://nbn-resolving.de/urn:nbn:de:bvb:12-bsb00010468-4 Digitalisat]).
** Bd. 6: ''Das Landkapitel Kaufbeuren'', 1896–1904 (fortgesetzt von Alfred Schröder) ([http://daten.digitale-sammlungen.de/~db//0001/bsb00011514/images/ Digitalisat]).

Utgiver:
* ''Beiträge zur Geschichte des Bisthums Augsburg'', 1850–1852.
* ''Archiv für die Geschichte des Bisthums Augsburg'', 1856–1860 (Digitalisate: [http://books.google.com/books?id=HiaaN_znAL0C Bd. I 1856]; [http://books.google.com/books?id=buxHVXTKGQYC Bd. II 1858]; [http://books.google.com/books?id=HiaaN_znAL0C Bd. III. 1860]).
== Episkopalgenealogi ==
Hans [[episkopalgenealogi]] er:
* Kardinal [[Scipione Rebiba]] (1504-1577)
* Kardinal [[Giulio Antonio Santori]] (1532-1602) * bispeviet 1566
* Kardinal [[Girolamo Bernerio]] (1540-1611) *1586
* Erkebiskop [[Galeazzo Sanvitale (erkebiskop)|Galeazzo Sanvitale]] (1566-1622) *1604
* Kardinal [[Ludovico Ludovisi]] (1595-1632) *1621
* Kardinal [[Luigi Caetani]] (1595-1642) *1622
* Kardinal [[Ulderico Carpegna]] (1595-1679) *1630
* Kardinal [[Paluzzo Paluzzi Altieri degli Albertoni]] (1623-1698) *1666
* [[Pave Benedikt XIII]] (1649-1730) *1675
* [[Pave Benedikt XIV]] (1675-1758) *1724
* [[Pave Klemens XIII]] (1693-1769) *1743
* Kardinal [[Alessandro Mattei]] (1744-1820) *1743
* Kardinal [[Pietro Francesco Galleffi]] (1770-1837) *1819
* Kardinal [[Giacomo Filippo Fransoni]] (1775-1846) *1822
* Kardinal [[Antonio Saverio De Luca]] (1805-1883 ) *1845
* Erkebiskop [[Gregor (Leonhard Andreas) von Scherr]], [[O.S.B.]] (1804-1877) *1856
* Biskop [[Pankratius von Dinkel]] (1811-1894) *1858
* Erkebiskop ''Antonius von Steichele'' (1816-1889) *1878<ref>[http://www.catholic-hierarchy.org/bishop/bsteic.html www.catholic-hierarchy.org steic.html], lest 30. august 2023</ref>

== Litteratur ==
* Engelbert Maximilian Buxbaum: ''Antonius von Steichele (1816–1889), Erzbischof von München und Freising (1878–1889). Eine Lebensskizze''. I: Beiträge zur altbayerischen Kirchengeschichte, {{ISSN|0341-8456}}, 32. Jg. 1979, s. 85–120.
* {{NDB|25|118||Steichele, Anton von|[[Thomas Groll]]|117237159}}
* {{ADB|35|572|576|Steichele, Anton von|[[Alois Knöpfler]]|ADB:Steichele, Anton von}}
* [[Friedrich Zoepfl]]: ''Antonius von Steichele''. In: Götz von Pölnitz (Hrsg.): Lebensbilder aus dem Bayerischen Schwaben. Bd. 3. Hueber, München 1954, s. 406–418.
* {{BBKL|archiveurl=https://web.archive.org/web/20070629104530/http://www.bautz.de/bbkl/s/s4/steichele_a.shtml |autor=[[Theodor Wohnhaas]]|artikel=Steichele, Antonius von|band=17|spalten=1329–1330}}

== Referanser ==
<references />

{{Startboks}}
{{Verv|Forgjenger=[[Gregor von Scherr]]|Hva=[[München og Freising erkebispedømme|Katolsk erkebiskop av München og Freising]]|Startår=[[1878]]|Sluttår=[[1889]]|Etterfølger=[[Antonius von Thoma]]}}
{{Verv|Forgjenger=[[Gregor von Scherr]]|Hva=[[München og Freising erkebispedømme|Katolsk erkebiskop av München og Freising]]|Startår=[[1878]]|Sluttår=[[1889]]|Etterfølger=[[Antonius von Thoma]]}}
{{sluttboks}}
{{Sluttboks}}


{{Autoritetsdata}}
⚫
{{DEFAULTSORT:Steichele, Antonius von}}
{{Portal|Tyskland}}
⚫
[[Kategori:Tyske katolske biskoper|Steichele, Antonius von]]
⚫
{{STANDARDSORTERING:Steichele, Antonius von}}
⚫
[[Kategori:Tyske katolske biskoper]]
[[Kategori:Tyske kirkehistorikere]]
[[Kategori:Personer fra Landkreis Donau-Ries]]
[[Kategori:Personer fra Landkreis Donau-Ries]]
[[Kategori:Fødsler i 1816|Steichele, Antonius von]]
[[Kategori:Linjen Rebiba]]
[[Kategori:Dødsfall i 1889|Steichele, Antonius von]]

[[en:Antonius von Steichele]]
[[de:Anton von Steichele]]

Siste sideversjon per 30. aug. 2023 kl. 15:48

Antonius von Steichele
Født22. jan. 1816[1]Rediger på Wikidata
Mertingen[2]
Død9. okt. 1889[1]Rediger på Wikidata (73 år)
Freising[3]
BeskjeftigelseKirkehistoriker, katolsk prest (1838–), diakon (1838–), politiker Rediger på Wikidata
Embete
  • Roman Catholic Archbishop of Munich and Freising (1878–) Rediger på Wikidata
Utdannet vedLudwig-Maximilians-Universität München
Herzogliches Georgianum
NasjonalitetTyskland
GravlagtFrauenkirche
Våpenskjold
Antonius von Steicheles våpenskjold
Antonius von Steichele på Commons

Antonius von Steichele (født 22. januar 1816 i Mertingen i bayersk Schwaben i kongedømmet Bayern, død 9. oktober 1889 i München i kongedømmet Bayern i keiserdømmet Tyskland) var en katolsk prelat og kirkehistoriker, og erkebiskop av München og Freising fra 1878 til sin død. Hans navn er særlig knyttet til hans store verk Das Bisthum Augsburg.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn

[rediger | rediger kilde]

Antonius von Steichele var eldste av ti barn til garveren Anton Steichele. Han gikk på latinskolen i Dillingen fra 1826 til 1833. Årene 1833-1835 studerte han filosofi ved lyceet der, fra 1835 katolsk teologi ved Universitetet i München. Blant hans lærere der var var Johann Adam Möhler og Ignaz von Döllinger. I løpet av denne tiden tjente han til livets opphold som privatlærer.

Prest

[rediger | rediger kilde]

Den 28. august 1838 ble Steichele ordinert til prest. Videre studier ved universitetet i München fulgte, som skulle forberede ham til en filologisk lærerstilling. Samtidig var han Hofmeister (privatlærer) for familien til den senere statsråd Franz von Berks og flyttet med dem til Landshut i 1839. Der ble han kjent med biskopen av Augsburg, Peter von Richarz, som var en venn av familien.

I 1841 ble han katedralprest og bispedømmearkivar i Augsburg, og arbeidet også som kateket ved St. Anna-kollegiet der. Den 27. april 1844 ble han utnevnt til Richarz' bispesekretær og åndelige rådgiver, den 30. desember 1847 ble han valgt til kannik[1] i Augsburgs katedralkapittel, og ble dets prost den 9. august 1873.

Steichele levde et svært tilbaketrukket liv og viet seg nesten utelukkende til historiefaglig arbeid. Han publiserte flere kirkehistoriske verk, inkludert en ti-binds beskrivelse av Augsburg bispedømme, hvorav han var i stand til å fullføre omtrent en tredjedel. Etter hans død ble arbeidet videreført av andre, men forble til slutt uferdig, siden det planlagte første bind om bispedømmets generelle historie og selve byen Augsburg aldri så dagens lys. Den 4. juli 1870 ble Steichele tildelt en doktorgrad fra det teologiske fakultet i München for sine tjenester innen kirkehistorien.

Erkebiskop av München og Freising

[rediger | rediger kilde]

Den 30. april 1878 ble Steichele nominert av kong Ludwig II til å være erkebiskop av München og Freising, den 15. juli 1878 ble det approbert av pave Leo XIII. Han ble bispeviet den 13. oktober 1878. Biskopen av Augsburg, Pankratius von Dinkel, var konsekrerende; medkonsekrerende var biskop Ignaz von Senestréy av Regensburg og biskop Joseph Franz von Weckert av Passau.

Med tildelingen av den bayerske kronens fortjenstorden ble Steichele også hevet til den personlige riddervedrighet.

Som erkebiskop var han ansvarlig for etableringen av flere menigheter for Münchens raskt voksende befolkning. I sitt embete som erkebiskop var Steichele Reichsrat for den bayerske krone, det vil si medlem av det hemmelig møtende overhuset i det bayerske parlament. Politisk tok han til orde for overholdelse av det bayerske konkordat av 1817 og større kirkelig innflytelse innen utdanning. I årene med Kulturkampf ble han sett på som en balansekraft. Hans innsats for å vinne tilbake til den katolske fols sin ekskommuniserte lærer Ignaz Döllinger, som var gått hen til gammelkatolisismen, var forgjeves.

Erkebiskop Steichele døde i Freising i 1889 etter lang tids sykdom og ble gravlagt i Frauenkirche i München.

Verker

[rediger | rediger kilde]

Utgiver:

  • Beiträge zur Geschichte des Bisthums Augsburg, 1850–1852.
  • Archiv für die Geschichte des Bisthums Augsburg, 1856–1860 (Digitalisate: Bd. I 1856; Bd. II 1858; Bd. III. 1860).

Episkopalgenealogi

[rediger | rediger kilde]

Hans episkopalgenealogi er:

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ www.catholic-hierarchy.org steic.html, lest 30. august 2023
Forgjenger  Katolsk erkebiskop av München og Freising
1878–1889 		Etterfølger
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Antonius_von_Steichele&oldid=23793218»