[go: nahoru, domu]

Hopp til innhold

Antonius von Steichele

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Antonius von Steichele
Født22. jan. 1816[1]Rediger på Wikidata
Mertingen[2]
Død9. okt. 1889[1]Rediger på Wikidata (73 år)
Freising[3]
BeskjeftigelseKirkehistoriker, katolsk prest (1838–), diakon (1838–), politiker Rediger på Wikidata
Embete
  • Roman Catholic Archbishop of Munich and Freising (1878–) Rediger på Wikidata
Utdannet vedLudwig-Maximilians-Universität München
Herzogliches Georgianum
NasjonalitetTyskland
GravlagtFrauenkirche
Våpenskjold
Antonius von Steicheles våpenskjold

Antonius von Steichele (født 22. januar 1816 i Mertingen i bayersk Schwaben i kongedømmet Bayern, død 9. oktober 1889 i München i kongedømmet Bayern i keiserdømmet Tyskland) var en katolsk prelat og kirkehistoriker, og erkebiskop av München og Freising fra 1878 til sin død. Hans navn er særlig knyttet til hans store verk Das Bisthum Augsburg.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Antonius von Steichele var eldste av ti barn til garveren Anton Steichele. Han gikk på latinskolen i Dillingen fra 1826 til 1833. Årene 1833-1835 studerte han filosofi ved lyceet der, fra 1835 katolsk teologi ved Universitetet i München. Blant hans lærere der var var Johann Adam Möhler og Ignaz von Döllinger. I løpet av denne tiden tjente han til livets opphold som privatlærer.

Den 28. august 1838 ble Steichele ordinert til prest. Videre studier ved universitetet i München fulgte, som skulle forberede ham til en filologisk lærerstilling. Samtidig var han Hofmeister (privatlærer) for familien til den senere statsråd Franz von Berks og flyttet med dem til Landshut i 1839. Der ble han kjent med biskopen av Augsburg, Peter von Richarz, som var en venn av familien.

I 1841 ble han katedralprest og bispedømmearkivar i Augsburg, og arbeidet også som kateket ved St. Anna-kollegiet der. Den 27. april 1844 ble han utnevnt til Richarz' bispesekretær og åndelige rådgiver, den 30. desember 1847 ble han valgt til kannik[1] i Augsburgs katedralkapittel, og ble dets prost den 9. august 1873.

Steichele levde et svært tilbaketrukket liv og viet seg nesten utelukkende til historiefaglig arbeid. Han publiserte flere kirkehistoriske verk, inkludert en ti-binds beskrivelse av Augsburg bispedømme, hvorav han var i stand til å fullføre omtrent en tredjedel. Etter hans død ble arbeidet videreført av andre, men forble til slutt uferdig, siden det planlagte første bind om bispedømmets generelle historie og selve byen Augsburg aldri så dagens lys. Den 4. juli 1870 ble Steichele tildelt en doktorgrad fra det teologiske fakultet i München for sine tjenester innen kirkehistorien.

Erkebiskop av München og Freising

[rediger | rediger kilde]

Den 30. april 1878 ble Steichele nominert av kong Ludwig II til å være erkebiskop av München og Freising, den 15. juli 1878 ble det approbert av pave Leo XIII. Han ble bispeviet den 13. oktober 1878. Biskopen av Augsburg, Pankratius von Dinkel, var konsekrerende; medkonsekrerende var biskop Ignaz von Senestréy av Regensburg og biskop Joseph Franz von Weckert av Passau.

Med tildelingen av den bayerske kronens fortjenstorden ble Steichele også hevet til den personlige riddervedrighet.

Som erkebiskop var han ansvarlig for etableringen av flere menigheter for Münchens raskt voksende befolkning. I sitt embete som erkebiskop var Steichele Reichsrat for den bayerske krone, det vil si medlem av det hemmelig møtende overhuset i det bayerske parlament. Politisk tok han til orde for overholdelse av det bayerske konkordat av 1817 og større kirkelig innflytelse innen utdanning. I årene med Kulturkampf ble han sett på som en balansekraft. Hans innsats for å vinne tilbake til den katolske fols sin ekskommuniserte lærer Ignaz Döllinger, som var gått hen til gammelkatolisismen, var forgjeves.

Erkebiskop Steichele døde i Freising i 1889 etter lang tids sykdom og ble gravlagt i Frauenkirche i München.

Utgiver:

  • Beiträge zur Geschichte des Bisthums Augsburg, 1850–1852.
  • Archiv für die Geschichte des Bisthums Augsburg, 1856–1860 (Digitalisate: Bd. I 1856; Bd. II 1858; Bd. III. 1860).

Episkopalgenealogi

[rediger | rediger kilde]

Hans episkopalgenealogi er:

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ www.catholic-hierarchy.org steic.html, lest 30. august 2023
Forgjenger  Katolsk erkebiskop av München og Freising
18781889
Etterfølger