Antonius von Steichele: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{Infoboks biografi}} |
{{Infoboks biografi}} |
||
'''Antonius von Steichele''' (født [[22. januar]] [[1816]] i [[Mertingen]] i bayersk [[ |
'''Antonius von Steichele''' (født [[22. januar]] [[1816]] i [[Mertingen]] i bayersk [[Schwaben]], død [[9. oktober]] [[1889]] i [[München]]) var en [[katolsk]] prelat og kirkehistoriker, og erkebiskop av [[München og Freising]] fra [[1878]] til sin død. Hans navn er særlig knyttet til hans store verk ''Das Bisthum Augsburg''. |
||
==Liv og virke== |
==Liv og virke== |
||
Sideversjonen fra 30. aug. 2023 kl. 15:35
| Antonius von Steichele | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 22. jan. 1816[1] Mertingen[2] | ||
| Død | 9. okt. 1889[1] (73 år) Freising[3] | ||
| Beskjeftigelse | Kirkehistoriker, katolsk prest (1838–), diakon (1838–), politiker | ||
| Embete |
| ||
| Utdannet ved | Ludwig-Maximilians-Universität München Herzogliches Georgianum | ||
| Nasjonalitet | Tyskland | ||
| Gravlagt | Frauenkirche | ||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Antonius von Steichele (født 22. januar 1816 i Mertingen i bayersk Schwaben, død 9. oktober 1889 i München) var en katolsk prelat og kirkehistoriker, og erkebiskop av München og Freising fra 1878 til sin død. Hans navn er særlig knyttet til hans store verk Das Bisthum Augsburg.
Liv og virke
Bakgrunn
Antonius von Steichele var eldste av ti barn til garveren Anton Steichele. Han gikk på latinskolen i Dillingen fra 1826 til 1833. Årene 1833-1835 studerte han filosofi ved lyceet der, fra 1835 katolsk teologi ved Universitetet i München. Blant hans lærere der var Lærerne hans var Johann Adam Möhler og Ignaz von Döllinger. I løpet av denne tiden tjente han til livets opphold som privatlærer.
Prest
Den 28. august 1838 ble Steichele ordinert til prest. Videre studier ved universitetet i München fulgte, som skulle forberede ham til en filologisk lærerstilling. Samtidig var han Hofmeister (privatlærer) for familien til den senere statsråd Franz von Berks og flyttet med dem til Landshut i 1839. Der ble han kjent med biskopen av Augsburg, Peter von Richarz, som var en venn av familien.
I 1841 ble han katedralprest og bispedømmearkivar i Augsburg, og arbeidet også som kateket ved St. Anna-kollegiet der. Den 27. april 1844 ble han utnevnt til Richarz' bispesekretær og åndelige rådgiver, den 30. desember 1847 ble han valgt til kannik[1] i Augsburgs katedralkapittel, og ble dets prost den 9. august 1873.
Steichele levde et svært tilbaketrukket liv og viet seg nesten utelukkende til historiefaglig arbeid. Han publiserte flere kirkehistoriske verk, inkludert en ti-binds beskrivelse av Augsburg bispedømme, hvorav han var i stand til å fullføre omtrent en tredjedel. Etter hans død ble arbeidet videreført av andre, men forble til slutt uferdig, siden det planlagte første bind om bispedømmets generelle historie og selve byen Augsburg aldri så dagens lys. Den 4. juli 1870 ble Steichele tildelt en doktorgrad fra det teologiske fakultet i München for sine tjenester innen kirkehistorien.
Erkebiskop av München og Freising
Den 30. april 1878 ble Steichele nominert av kong Ludwig II til å være erkebiskop av München og Freising, den 15. juli 1878 ble det approbert av pave Leo XIII. Han ble bispeviet den 13. oktober 1878. Biskopen av Augsburg, Pankratius von Dinkel, var hovedcelebrant.
Med tildelingen av den bayerske kronens fortjenstorden ble Steichele også hevet til den personlige riddervedrighet.
Som erkebiskop var han ansvarlig for etableringen av flere menigheter for Münchens raskt voksende befolkning. I sitt embete som erkebiskop var Steichele Reichsrat for den bayerske krone, det vil si medlem av det hemmelig møtende overhuset i det bayerske parlament. Politisk tok han til orde for overholdelse av det bayerske konkordat av 1817 og større kirkelig innflytelse innen utdanning. I årene med Kulturkampf ble han sett på som en balansekraft. Hans innsats for å vinne tilbake til den katolske fols sin ekskommuniserte lærer Ignaz Döllinger, som var gått hen til gammelkatolisismen, var forgjeves.
Erkebiskop Steichele døde i Freising i 1889 etter lang tids sykdom og ble gravlagt i Frauenkirche i München.
Verker
- Friedrich, Graf von Zollern, Bischof von Augsburg, und Johann Geiler von Kaisersberg. Mit Briefen, Augsburg 1854.
- Bischof Peter von Richarz, Augsburg 1856.
- Das Bisthum Augsburg, historisch und statistisch beschrieben, Augsburg 1864–1940.
- Bd. 2: Die Landkapitel Agenwang, Aichach, Baisweil, Bayer-Mänching, Burgheim, 1864 (Digitalisat).
- Bd. 3: Die Landkapitel Dilingen, Dinkelsbühel, Donauwörth, 1872 (Digitalisat, E-Text „Landkapitel Dinkelsbühel“).
- Bd. 4: Die Landkapitel Friedberg, Füssen, Höchstätt, Hohenwart, 1883 (Digitalisat).
- Bd. 5: Die Landkapitel Ichenhausen und Jettingen, 1895 (Digitalisat).
- Bd. 6: Das Landkapitel Kaufbeuren, 1896–1904 (fortgesetzt von Alfred Schröder) (Digitalisat).
Utgiver:
- Beiträge zur Geschichte des Bisthums Augsburg, 1850–1852.
- Archiv für die Geschichte des Bisthums Augsburg, 1856–1860 (Digitalisate: Bd. I 1856; Bd. II 1858; Bd. III. 1860).
Referanser
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 11. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]