Bevegelsessyke
| Bevegelsessyke | |||
|---|---|---|---|
 Tegning fra 1841 av sjøsyke personer. | |||
| Område(r) | Akuttmedisin, nevrologi, øre-nese-hals | ||
| Ekstern informasjon | |||
| OMIM | 158280 | ||
| DiseasesDB | 11908 | ||
| MeSH | D009041 | ||
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. |
Bevegelsessyke er en tilstand med kvalme og brekninger som oppstår på grunn av forskjell mellom forventede og faktiske bevegelser. Andre navn er kinesi,[trenger referanse], reisesyke, bilsyke, sjøsyke, togsyke eller flysyke.
Sjøsyke brukes ofte som betegnelse for bevegelsessyke generelt og kan således også oppstå i andre sammenhenger enn på båt i sjøgang, for eksempel berg-og-dal-baner, bilkjøring, husking og andre bevegelsesintensive aktiviteter som akrobatikkflyging. Astronauter i vektløs tilstand kan få de samme symptomene som da kalles romsyke.
Ofte brukes betegnelsen reisesyke,[1] men reisesyke brukes også av og til om «reisefeber», altså det at man er ivrig oppsatt på å reise.[2]
Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Tilstanden oppstår ved at hjernen oppfatter motstridende signaler fra balansenerven/ vestibularisorganet, kontakten med underlaget og inntrykk fra synsnerven.
Symptomer
[rediger | rediger kilde]Tilstanden gir kaldsvetting, kvalme, ubehag og oppkast. Symptomene rammer de fleste i mer eller mindre grad, med en del forskjell fra person til person. Tilstanden kan komme på kort tid, under ett minutt ved bevegelser som personen ikke har full oversikt over. Plagene går ofte over etter en kort stund (10-15 minutter) etter at bevegelsene er over. En enkelt person kan med trening venne seg til å tåle bevegelsene bedre og unngå plagene ved bevegelsessyke.
Behandling
[rediger | rediger kilde]Bevegelsessyke blir ofte behandlet forebyggende med reisesyketabletter (antihistaminer) like før bevegelsene starter. Mange av disse gir søvnighet og bør ikke kombineres med bilkjøring, e.l. Meclozin hydroklorid (Postafen) kan kjøpes reseptfritt på apotek mot bevegelsesyke.
Fra gammelt av har det å tygge på noe, vært ansett som hjelpsomt. Avkok av ingefærrot anses å være effektivt.
Et gammel sjømannstips er å feste blikket til noe som er stillestående, for eksempel horisonten eller å studere en stillestående pendel. Hvis personen greier å holde rede på hva som er opp, og hvilken retning han skal mot, eller en annen retning, vil han tåle bevegelsene bedre. Tilstanden kan forverres ved å se ned, for eksempel å lese i en bok.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Winther, Finn Ø (14. september 2020). «reisesyke». Store medisinske leksikon. Besøkt 19. juli 2021.
- ^ «Det Norske Akademis ordbok». naob.no. Besøkt 19. juli 2021.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Motion sickness – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
 | Du bør aldri bruke informasjon fra internett, inkludert Wikipedia, som eneste kilde til avgjørelser eller tiltak i helsemessige spørsmål. Ved legemiddelspørsmål bør du rådspørre apotek eller lege, ved helsespørsmål relevant autorisert helsepersonell, og ved dyresykdom bør du rådspørre veterinær. Bruk aldri reseptbelagte legemidler uten etter råd fra lege. Søk råd på apoteket ved bruk av reseptfrie legemidler, kosttilskudd og naturmidler, spesielt om du også bruker reseptbelagte midler. Bruk av flere legemidler samtidig kan gi utilsiktede effekter. | |