[go: nahoru, domu]

Hopp til innhold

Edelweiss (sang)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Edelweiss er en amerikansk sang fra musikalen The Sound of Music med melodi av Richard Rodgers og tekst av Oscar Hammerstein II.

Den er oppkalt etter edelweiss, en hvit blomst som vokser høyt i Alpene. Sangen blir fremført av kaptein Georg Ludwig von Trapp idet han gjenoppdager musikk og kjærlighet for sine barn. Senere i musikalen blir den sunget som en trassig erklæring på østeriksk patriotisme av von Trapp-familien i lys av presset som blir lagt på kaptein von Trapp om å slutte seg til Nazi-Tysklands marine.

Komponering av sangen

Mens The Sound of Music var prøveforestilling i Boston følte Richard Rodgers at han trengte å uttrykke følelsen av tap i en sang idet kaptein von Trapp tar farvel med det Østerrike han kjente og elsket. Han og Hammerstein, som var dødssyk av magekreft, bestemte seg for å skrive en ekstra sang som von Trapp ville synge i konsertsekvensen i Kaltzerg-festivalen (Salzburg-festivalen i filmen) mot slutten av musikalen.

Mens de skrev den følte de at denne sangen kunne nyttiggjøre seg de gitarspillende og folkesangsyngende talentene til Theodore Bikel, som skapte rolllen som von Trapp på Broadway.

Manuskriptet til Lindsay og Crouse bidrar med en metaforedelweiss-blomsten som et symbol på det Østerrike som kaptein von Trapp, Maria og barna visste ville leve videre i deres hjerter, trass i Nazi-Tysklands annektering av deres hjemland.

Som sådan bygger metaforen til denne sangen på en tidligere scene da Gretl presenterer en bukett med edelweiss-blomster til Elsa Schraeder under hennes besøk von Trapps hjem.

Rodgers skrev en valsmelodi til den enkle teksten som Hammerstein skrev om utseendet til edelweiss-blomsten.

Sangen viste seg å bli én av de mest elskede sangene i musikalen og også én av de mest elskede sangene til Rodgers og Hammerstein.

«Edelweiss» var den siste sangen Rodgers og Hammerstein skrev sammen. Hammerstein led av magekreft [1], som tok hans liv ni måneder etter at The Sound of Music hadde premiere på Broadway.

Filmversjon

Selv om sceneversjonen kun anvender sangen under konsertsekvensen anvender Ernst Lehmans filmmanuskript sangen to ganger. Lehman skapte en scene som gjør ekstra bruk av sangen.

Scenen, inspirert av en linje i originalmanuskriptet til Howard Lindsay og Russell Crouse, lar von Trapp fremføre sangen med sine barn i familiens stue og gjenoppdager den kjærligheten han følte for dem.

Lehmann utvidet også sangens omfang da den ble fremført i konsertscenen i Salzburg-festivalen, slik at kaptein von Trapp og hans familie ber publikum til å slutte seg til sangen med dem i trass mot nazisoldatene, som er postert rundt arenaen.

Misforståelser omkring sangen

Sangens store popularitet har ført til at mange av dens publikummere har trodd at den er en østerriksk folkesang eller til og med offisiell nasjonalsang [2].

Amerikansk kirkebruk

I løpet av 1970-årene ble melodien til «Edelweiss» populær og ble fremført til velsignelsen i noen kristne kirker.

Under en United Methodist Women's Conference ble en revidert tekst levert ut med instruksjon om at den skulle synges til «Edelweiss»' melodi. Trenden spredte seg rundt til forskjellige kristne samfunn, og det er fremdeles meget vanlig å høre velsignelsesteksten («May the Lord, Mighty Lord») bli sunget til orgel- eller pianoakkompagnement til sangen fra The Sound of Music.

Lovdebatt

En nylig debatt har sentrert seg om lovligheten til denne praksisen. Moderselskapet som har rettighetene til Rodgers' og Hammersteins musikk har eksplisitt slått fast at det vil påtale som fortsetter å asnvende sangen uten tillatelse [3]

Versjoner

  • Den belgiske sangeren Michael Junior fremførte sangen på sine konserter.
  • Tyskamerikanerne spilte den samme låten hvert år på Oktoberfesten med ringing av kubjeller.
  • En lett (altered) versjon av låten har blitt fremført av supporterne til [[]] fra 1990-årene.
  • Versjonen til den engelske sangeren Vince Hill med The Eddie Lester Singers kom på den britiske singlelisten 11. februar 1967 og lå der i sytten uker med nummer to som høyeste plassering. Platens betegnelse var Columbia DB 8127. Sangen ble arrangert og dirigert av Johnny [4]


Referanser