Edward Røer: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
lenkefiks |
||
| (6 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{infoboks biografi}} |
|||
'''Edward Nicolay Røer''' (født 1776, død 1847 på Nesodden) er kjent som [[Nesodden]]s første [[ordfører]]. |
'''Edward Nicolay Røer''' (født [[1776]], død [[1847]] på Nesodden) er kjent som [[Nesodden]]s første [[ordfører]]. |
||
Røer tilhørte en av Nesoddens mest velstående familier, fra [[Røer gård]], som ennå idag ofte omtales som Røer herregård. Han var utdannet som jurist fra [[Københavns Universitet]], og hadde i mange år vært [[prokurator]] i [[Follo]]. |
Røer tilhørte en av Nesoddens mest velstående familier, fra [[Røer gård]], som ennå idag ofte omtales som Røer herregård. Han var utdannet som jurist fra [[Københavns Universitet]], og hadde i mange år vært [[prokurator]] i [[Follo]]. |
||
Etter at [[formannskapsloven]]e trådte i kraft i 1837 ble en håndfull betrodde menn fra Nesodden – og fra [[Oppegård|Oppegaard]], som da utgjorde et eget |
Etter at [[formannskapsloven]]e trådte i kraft i 1837 ble en håndfull betrodde menn fra Nesodden – og fra [[Oppegård (sogn)|Oppegaard]], som da utgjorde et eget anneks- og kirkesogn til Nesodden herred – samlet i Drøbak for å velge et formannskap på tre, med tre suppleanter og representantskap på ni personer. Av disse ble så Røer valgt til ordfører, ikke overraskende, han var i kraft av jord- og skogeier, med tre gårder i sitt eierskap, allerede bygdens mektigste mann. |
||
Røer satt som ordfører fra 1837 til 1839. I 1842 ble hans sønn [[Paul Rudolf Røer]] Nesoddens tredje ordfører. Også etterkommerne Mathias Røer og Peter Herman Røer ble senere på 1800-tallet ordførere på Nesodden. |
Røer satt som ordfører fra 1837 til 1839. I 1842 ble hans sønn [[Paul Rudolf Røer]] Nesoddens tredje ordfører. Også etterkommerne Mathias Røer og Peter Herman Røer ble senere på 1800-tallet ordførere på Nesodden. |
||
| ⚫ | |||
{{startboks}} |
|||
| ⚫ | |||
{{Startboks}} |
|||
{{Verv |
{{Verv |
||
|Forgjenger= - |
|Forgjenger= - |
||
| Linje 14: | Linje 18: | ||
|Sluttår=1839 |
|Sluttår=1839 |
||
|Etterfølger=[[Ole Nielsen Skoklefald]]}} |
|Etterfølger=[[Ole Nielsen Skoklefald]]}} |
||
{{ |
{{Sluttboks}} |
||
{{Autoritetsdata}} |
|||
| ⚫ | |||
| ⚫ | |||
{{ |
{{STANDARDSORTERING:Røer, Edward}} |
||
[[Kategori:Ordførere i Nesodden]] |
[[Kategori:Ordførere i Nesodden]] |
||
[[Kategori:Fødsler i 1776]] |
|||
[[Kategori:Dødsfall i 1847]] |
|||
Siste sideversjon per 4. feb. 2020 kl. 16:01
| Edward Røer | |||
|---|---|---|---|
| Født | 1776 | ||
| Død | 1847 | ||
| Embete |
| ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Edward Nicolay Røer (født 1776, død 1847 på Nesodden) er kjent som Nesoddens første ordfører.
Røer tilhørte en av Nesoddens mest velstående familier, fra Røer gård, som ennå idag ofte omtales som Røer herregård. Han var utdannet som jurist fra Københavns Universitet, og hadde i mange år vært prokurator i Follo.
Etter at formannskapslovene trådte i kraft i 1837 ble en håndfull betrodde menn fra Nesodden – og fra Oppegaard, som da utgjorde et eget anneks- og kirkesogn til Nesodden herred – samlet i Drøbak for å velge et formannskap på tre, med tre suppleanter og representantskap på ni personer. Av disse ble så Røer valgt til ordfører, ikke overraskende, han var i kraft av jord- og skogeier, med tre gårder i sitt eierskap, allerede bygdens mektigste mann.
Røer satt som ordfører fra 1837 til 1839. I 1842 ble hans sønn Paul Rudolf Røer Nesoddens tredje ordfører. Også etterkommerne Mathias Røer og Peter Herman Røer ble senere på 1800-tallet ordførere på Nesodden.
Kilder
[rediger | rediger kilde]- Nesoddens historie, bind 2, spesielt sidene 162, 163, 186 – 189.