[go: nahoru, domu]
Hopp til innhold

Eliteserien i fotball for menn: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bla gjennom historikken interaktivt
← Forrige endringNeste endring →
Slettet innhold Innhold lagt til
VisuellWikitekst
Pladask (diskusjon | bidrag)
Autopatruljerte
8 798 redigeringer
Pladask (diskusjon | bidrag)
Autopatruljerte
8 798 redigeringer
Linje 225: Linje 225:
|[[Rosenborg Ballklub|Rosenborg]]
|[[Rosenborg Ballklub|Rosenborg]]
|22
|22
|6
|7
|3
|3
|31
|32
|-
|-
|[[Viking Fotballklubb|Viking]]
|[[Viking Fotballklubb|Viking]]
Linje 344: Linje 344:
|-
|-
|[[FK Haugesund|Haugesund]]
|[[FK Haugesund|Haugesund]]
|
|
|1
|1
|-
|{{fk|Odd}}
|
|
|
|

Sideversjonen fra 10. nov. 2014 kl. 19:34

Eliteserien i fotball for menn
Land Norges flagg Norge
Region UEFA
Forbund NFF
Grunnlagt 1937
Antall klubber 16
Nedrykk til 1. divisjon
Nasjonal cup NM i fotball for herrer
Turneringer UEFA Champions League
UEFA Europa League
Flest titler Rosenborg (22)
Siste vinner Molde (2014)
For den pågående sesongen, se: Tippeligaen 2024.

Eliteserien er den øverste divisjonen i norsk herrefotball. Det offisielle navnet har siden 1990 vært Tippeligaen, etter at Norsk Tipping gikk inn som hovedsponsor,[1] men navnet Eliteserien brukes av de fleste avisredaksjoner og medier som ikke har senderettigheter for Tippeligaen. Serien har tidligere vært kjent under navnene Norgesserien (1937–1948), Hovedserien (1948–1962) og 1. divisjon (1963–1989). Navnet Toppserien har også blitt brukt, men er offisielt blitt overtatt av Toppserien for kvinner. Sesongen 1961–62 ble kjent som «maratonserien» fordi den besto av 16 lag og strakk seg over ett og et halvt år. Det offisielle navnet var imidlertid fortsatt Hovedserien.

Eliteserien besto av 14 lag fra 1995 til 2008. Fra og med 2009 ble serien utvidet til 16 lag. Lagene spiller to kamper mot hver motstander (hjemme og borte) i løpet av sesongen, som strekker seg fra vår til høst. Dermed spiller hvert lag 30 kamper i Eliteserien.

Lagene rangeres etter antall poeng (tre for seier, ett for uavgjort, null for tap) ved sesongslutt. Hvis to eller flere lag ender med samme poengsum, blir målforskjellen (antall scorede mål minus antall sluppet inn) tellende, deretter antall scorede mål, og til slutt lagenes innbyrdes resultater.

De to svakest plasserte lagene ved sesongslutt rykker ned. Fra 2012-sesongen må laget som havner tredje sist spille kvalifiseringskamper mot lagene som ender på 3. til 6. plass i 1. divisjon.

Siden navneendringen til Tippeligaen var serien frem til 2005-sesongen dominert av Rosenborg, som vant tittelen tretten år på rad (1992-2004). Seriemesteren har rett til å spille kvalifisering til Champions League neste sesong, mens serietoer og -treer, sammen med cupvinneren, får plass i kvalifiseringen til Europa League (inntil 2009 kalt UEFA-cupen).

Ulike seriesystem - gradvis utvidelse av antall lag og endringer av kvalifiseringsregler

Fotballklubben Bodø/GlimtMolde FotballklubbFotballklubben Bodø/GlimtRosenborg BallklubStrømsgodset ToppfotballStabæk FotballSportsklubben BrannVålerenga FotballViking FotballklubbLillestrøm SportsklubbMoss FotballklubbIdrettsklubben StartLyn ToppfotballSkeid FotballFredrikstad FotballklubbLarvik TurnFram LarvikSportsklubben Freidig

Gjennom tidene har seriesystemet blitt endret en rekke ganger. I hovedsak har endringene bestått i å endre regelverket slik at alle klubber, uansett hvor i landet den hadde hjemmebane, har fått mulighet til å rykke opp i Eliteserien, samt å gradvis utvide antallet lag i Eliteserien.

Norgesserien og Hovedserien

Den første ligaen arrangert av Norges Fotballforbund var den såkalte prøveligaen som gikk i årene 1914-1916 med klubbene Odd, Frigg, Kvik Fredrikshald, Drafn, Mercantile og Larvik Turn. Serien ble ikke ferdigspilt, men i og med at Odd spilte og vant alle kampene sine ville det uansett ikke være mulig å ta igjen laget.

Den første noenlunde landsomfattende serien (Norgesserien) ble startet i 1937, selv om «landsomfattende» er et sterkt ord for et system som ikke dekket landets tre nordligste fylker og heller ikke Sogn og Fjordane. Landet var delt inn i 8 distrikter. Hvert distrikt hadde en eller to avdelinger, og kåret hver sin vinner. Avdelingsvinnerene møttes så i cupspill om seriemesterskapet. I de distriktene hvor man hadde flere avdelinger møttes først de to avdelingsvinnerene for å kåre en distriktsvinner. Deretter var det kvartfinale, semifinale og finale for å kåre en seriemester. Såvel i seriesystemet i avdelingene som i distriktsfinalene og kvartfinalene møtte man sine motstandere både hjemme og borte. Semifinalen og finalen ble derimot avgjort i en enkelt kamp, med omkamp(er) ved evt. uavgjort. Da hver avdeling hadde 6-8 lag, var det under dette systemet ca. 75 lag i Norges øverste divisjon.

Etter kun tre komplette sesonger (1937/38, 1938/39 og 1947/48) skiftet serien navn til Hovedserien og ble krympet til kun to avdelinger, hver på åtte lag. De to avdelingsvinnerne møttes i en finale for å avgjøre seriemesterskapet. I denne perioden ble serien spilt høst-vår, med en lang vinterpause.

1. divisjon – utvidelse av antall lag

I 1961 bestemte NFF seg for å gå over til én toppdivisjon med ti lag, hvor sesongen ble spilt gjennom kalenderåret. Sesongen 1961/62 («Maratonserien») ble dermed en overgangsssong, hvor de 16 lagene spilte i én divisjon gjennom ett og et halvt år for å komme med i ti-klubbsserien. I 1963 ble seriesystemet lagt om til én avdeling med ti lag i toppdivisjonen

En allnorsk serie

Lag fra Nord-Norge hadde ikke anledning til å kvalifisere seg til den øverste divisjonen før i 1972. Store reiseavstander ble brukt som argument mot å inkludere nordnorske lag. Men også en forestilling om et dårligere nivå i nord bidro til et delt fotballrike. Det delte seriesystemet skapte stor harme i datidens store nordnorske fotballbyer Narvik og Bodø. Bodø hadde allerede i 1952 tatt i bruk en sivil flyplass med daglige SAS-avganger til Oslo, slik ble NFFs argument om reise stadig mindre relevant. De tre nordligste fotballkretsene arrangerte fra 1929 et eget Nord-Norgesmesterskap i fotball. Det nordnorske mesterskapet hadde imidlertid ingen offisiell status hos NFF og vinneren fikk aldri spille noen offisielle kamper mot de beste lagene i sør.

I Fotballforbundets offisielle jubileumsbok «Fotball! Norges Fotballforbund 100 år» omtales seriesystemet slik: «Landsdelen hadde fått et svært så godt fotballag der hardtarbeidende lokale spillere var blandet med hjemvendte sønner med heltestatus som måtte overkomme ikke bare motstandere på banen, men også et dypt urimelig seriesystem. Uretferdigheten i dette beviste Glimt gjennom sine cup-prestasjoner».

Øverste divisjon hadde ti lag til og med 1971-sesongen. I 1972-1994 hadde øverste divisjon tolv lag. Ved omleggingen til tolv lag i den øverste divisjonen fikk Mjølner fra Narvik delta som første nord-norske lag. Imidlertid fortsatte forskjellsbehandlingen mellom nord og sør også på 70-tallet. Fra 1972 besto nest øverste nivå av tre avdelinger: to sør for Nordland og en for Nord-Norge. Vinnerne i de to sør-avdelingene fikk direkte opprykk, mens vinneren i nord måtte ut i kvalifiseringspill mot toerne i sør-avdelingene. Først i 1980 ble systemet slik at de gode lagene rykket direkte opp uansett hvor i landet de kom fra.

Tippeligaen og utvidelse til 14 og 16 lag

Foran 1990-sesongen gikk Norsk Tipping inn som hovedsponsor for Eliteserien og navnet på den øverste divisjonen ble endret fra Førstedivisjon til Tippeligaen.[1] Eliteserien gikk derimot fremdeles under navnet Førstedivisjon på folkemunne. Og foran 1991-sesongen besluttet man å endre navnet på den daværende 2. divisjon, til 1. divisjon. Og videre daværende 3. divisjon til 2. divisjon osv.[2]

Mellom 1995 og 2008 hadde divisjonen 14 lag. Fra og med sesongen 2009 har det vært 16 lag i den øverste divisjonen, dermed ble sesongen 2008 en «overgangssesong». I denne sesongen rykket det dårligste laget i Eliteserien ned. De tre beste lagene fra Adeccoligaen rykket opp, mens nest dårligste lag i Eliteserien spilte kvalifisering mot det fjerde beste laget i Adeccoligaen. Den nye 16-lags seriene fra 2009 fikk ordningen med at de to nederste lagene rykket direkte ned, mens det tredje dårligste spilte kvalifisering mot lagene som kom på tredje, fjerde og femte plass i Adeccoligaen. Fra 2011 ble kvalifiseringen helt fjernet med begrunnelsen at det er for sent å spille kvalifisering etter serieslutt i Tippeligaen, som er flyttet tre uker, fra første til siste helg i november. Ordningen ble likevel gjeninnført etter ett års fravær.

I juni 2011 ble det kjent at Norges Fotballforbund hadde inngått en sendeavtale med C More, som blant annet sender reklame for utenlandske spillselskap rettet mot et norsk publikum. Dette førte til reaksjoner fra Norsk Tipping, som meldte at de hadde «besluttet å gjøre en vurdering av hele avtalen».[3]

Poengsystem

Tabellen i Eliteserien blir i stor grad avgjort av hvor mange poeng et lag har ved sesongslutt. Kamper med seier blir belønnet med tre poeng, uavgjort med ett poeng og tap gir ingen poeng. Tll og med 1986 ble seier belønnet med kun to poeng. I 1987 ble det innført tre poeng for seier, null for tap, mens uavgjorte kamper ble avgjort ved straffespark. Vinner av straffesparkkonkurransen fikk to poeng, taperen ett. Fra og med 1988 har poengsystemet vært identisk med det vi har i dag.

Medaljeoversikt

Se også Maratontabell Eliteserien i fotball.

Nedenfor er en liste over gull-, sølv- og bronsemedaljevinnere i eliteserien for menn. I perioden fra 1937 til 1959 angis kun gull- og sølvvinnerne.

Norgesserien

 

Hovedserien

1. divisjon

 

Tippeligaen

Gullfordelingen

Titler Lag (siden 1937)
22 Rosenborg
9 Fredrikstad
8 Viking
5 Vålerenga
5 Lillestrøm
3 Brann
3 Larvik Turn
3 Molde
2 Lyn
2 Start
2 Strømsgodset
1 Fram Larvik
1 Freidig
1 Moss
1 Skeid
1 Stabæk

Siden 1937 (øverste norske fotballserie for herrer)

  • Rosenborg (1967, 1969, 1971, 1985, 1988, 1990, 1992, 1993, 1994, 1995, 1996, 1997, 1998, 1999, 2000, 2001, 2002, 2003, 2004, 2006, 2009, 2010)
  • Fredrikstad (1937/38, 1938/39, 1948/49, 1950/51, 1951/52, 1953/54, 1956/57, 1959/60, 1960/61)
  • Viking (1957/58, 1972, 1973, 1974, 1975, 1979, 1982, 1991)
  • Vålerenga (1965, 1981, 1983, 1984, 2005)
  • Lillestrøm (1958/59, 1976, 1977, 1986, 1989)
  • Brann (1961/62, 1963, 2007)
  • Larvik Turn (1952/53, 1954/55, 1955/56)
  • Molde (2011, 2012, 2014)
  • Lyn (1964, 1968)
  • Start (1978, 1980)
  • Strømsgodset (1970, 2013)
  • Fram Larvik (1949/50)
  • Freidig (1947/48)
  • Moss (1987)
  • Skeid (1966)
  • Stabæk (2008)

Siden 1963

  • Rosenborg (1967, 1969, 1971, 1985, 1988, 1990, 1992, 1993, 1994, 1995, 1996, 1997, 1998, 1999, 2000, 2001, 2002, 2003, 2004, 2006, 2009, 2010)
  • Viking (1972, 1973, 1974, 1975, 1979, 1982, 1991)
  • Vålerenga (1965, 1981, 1983, 1984, 2005)
  • Lillestrøm (1976, 1977, 1986, 1989)
  • Molde (2011, 2012, 2014)
  • Brann (1963, 2007)
  • Lyn (1964, 1968)
  • Start (1978, 1980)
  • Strømsgodset (1970, 2013)
  • Moss (1987)
  • Skeid (1966)
  • Stabæk (2008)

Medaljefordeling siden 1963

Lag Gull Sølv Bronse Antall medaljer
Rosenborg 22 7 3 32
Viking 7 2 8 17
Vålerenga 5 2 3 10
Lillestrøm 4 7 3 14
Molde 3 7 3 13
Brann 2 4 3 9
Lyn 2 3 4 9
Start 2 1 7 10
Strømsgodset 2 1 3 6
Stabæk 1 1 3 5
Skeid 1 1 1 3
Moss 1 1 2
Fredrikstad 5 5
Bodø/Glimt 3 1 4
Tromsø 2 3 5
Bryne 2 2
Mjøndalen 2 2
Kongsvinger 1 2 3
Sarpsborg 2 2
Ham-Kam 1 1
Haugesund 1 1
Odd 1 1

Publikum

Se også Tilskuertall i Tippeligaen.

Det ble spilt 132 kamper i året fram til 1994. Året etter ble ligaen utvidet med to lag, og antall kamper ble 182 i året. Fra 2009 spiller 16 lag i den øverste serien noe som betyr 240 kamper i løpet av sesongen.

År Totalt Gjennomsnitt
1980 671 176 5 084
1981 775 956 5 878
1982 603 027 4 568
1983 729 043 5 523
1984 568 765 4 308
1985 581 177 4 403
1986 426 349 3 229
1987 469 030 3 553
1988 576 257 4 365
1989 624 679 4 732
1990 647 489 4 905
1991 706 508 5 352
1992 671 903 5 083
1993 731 565 5 542
1994 688 589 5 216
 
År Totalt Gjennomsnitt
1995 841 717 4 624
1996 841 368 4 622
1997 772 197 4 242
1998 959 317 5 270
1999 983 630 5 404
2000 1 024 722 5 639
2001 1 013 264 5 567
2002 1 092 359 6 002
2003 1 198 798 6 587
2004 1 458 258 8 012
2005 1 727 212 9 490
2006 1 656 307 9 101
2007 1 906 136 10 473
2008 1 785 815 9 812
2009 2 151 825 8 966
2010 1 909 165 8 124

Flest kamper totalt

Spiller Klubber Tidsrom Kamper
Daniel Berg Hestad Molde 1993– 449[4]
Morten Berre Skeid, Haugesund, Viking, Vålerenga 1996- 440
Roar Strand Rosenborg, Molde 1989-2010 439
Christer Basma Kongsvinger, Stabæk, Rosenborg 1993–2008 348
Ola By Rise Rosenborg 1977–1995 346
Runar Berg Bodø/Glimt, Rosenborg, Tromsø, Lyn 1990–2010 345
Espen Hoff Odd, Lyn, Stabæk, Start 1999– 359
Freddy dos Santos Skeid, Molde, Vålerenga 1996–2011 337
Erik Hoftun Molde, Rosenborg 1992–2005 336
Bjørn Johansen Tromsø, Viking 1987–2005 334
Aktuell informasjon på denne siden (resultater, potensielt endrende data) er ajourført per 04. oktober 2014.

Toppscorer

Se Toppscorere i Eliteserien i fotball.

Det ble i 2006-sesongen i Tippeligaen scoret totalt 521 mål, ifølge nifs.no. Snittet per kamp var på 2,86 mål. De mest vanlige resultatene i en kamp i 2006-sesongen var 1-1, 2-1 og 3-1. Til sammenligning ble det i 1994, siste sesongen før serieutvidelsen, scoret 430 mål med et snitt per kamp på 3,26. Det mest vanlige resultatene i en kamp i 1994-sesongen var 1-1, 3-1, 3-2

Rekorder i norsk eliteserie siden 1963

Se også Norske fotballrekorder.
  • Flest sammenhengende spilte kamper uten å bli byttet ut: 139 kamper, Morten Bakke, Molde (1996–2001)[5]
  • Høyeste poengsum i en sesong 1963–71 (18 kamper): 28 poeng, Lyn (1968)
  • Høyeste poengsum i en sesong 1972–86 (22 kamper/2 p for seier): 36 poeng, Lillestrøm (1977)
  • Høyeste poengsum i en sesong 1987–94 (22 kamper/3 p for seier): 52 poeng, Lillestrøm (1989)
  • Høyeste poengsum i en sesong 1995–2008 (26 kamper): 63 poeng Rosenborg (1998)
  • Høyeste poengsum i en sesong 2009–2014 (30 kamper): 71 poeng Molde (2014)
  • Laveste poengsum i en sesong 1963–71 (18 kamper): 2 poeng, Sandefjord BK (1965)
  • Laveste poengsum i en sesong 1972–86 (22 kamper/ 2 p for seier): Os Turn 5 poeng (1975)
  • Laveste poengsum i en sesong 1987–94 (22 kamper/ 3 p for seier): Djerv 1919 13 poeng (1988) og Moss 13 poeng (1990)
  • Laveste poengsum i en sesong 1995–2008 (26 kamper): Start 11 poeng (2002)
  • Laveste poengsum i en sesong 2009–2010 (30 kamper): Sandefjord 12 poeng (2010)
  • Flest seire i en sesong 1963–71 (18 kamper): 14 seire, Lyn (1968)
  • Flest seire i en sesong 1972–94 (22 kamper): 16 seire, Fredrikstad (1972), Viking (1972) og Lillestrøm (1977, 1986 og 1989)
  • Flest seire i en sesong 1995–2008 (26 kamper): 20 seire, Rosenborg (1998)
  • Flest seire i en sesong 2009–2014 (30 kamper): 22 seire, Molde (2014)
  • Færrest seire i en sesong 1963–71 (18 kamper): 0 seire, Sandefjord (1965)
  • Færrest seire i en sesong 1972–94 (22 kamper): 0 seire, Os (1975)
  • Færrest seire i en sesong 1995–2008 (26 kamper): 2 seire, Start (2002)
  • Færrest seire i en sesong 2009–2010 (30 kamper): 2 seire, Lyn (2009) og Sandefjord (2010)
  • Flest uavgjort i en sesong 1963–71 (18 kamper): 9 uavgjort, Lyn (1966)
  • Flest uavgjort i en sesong 1972–94 (22 kamper): 12 uavgjort, Haugar (1981) og Brann (1992)
  • Flest uavgjort i en sesong 1995–2008 (26 kamper): 12 uavgjort, Vålerenga (2002) og Viking (2004)
  • Flest uavgjort i en sesong 2009–2010 (30 kamper): 13 uavgjort, Lillestrøm (2010)
  • Færrest uavgjort i en sesong 1963–71 (18 kamper): 0 uavgjort, Lyn (1968)
  • Færrest uavgjort i en sesong 1972–94 (22 kamper): 1 uavgjort, Bryne 1986 og 1987
  • Færrest uavgjort i en sesong 1995–2008 (26 kamper): 1 uavgjort, Start (1995), Brann (1999) og Bryne (2003)
  • Færrest uavgjort i en sesong 2009–2010 (30 kamper): 4 uavgjort, Vålerenga (2009 og 2010), Fredrikstad (2009) og Strømsgodset (2010)
  • Flest tap i en sesong 1963–71 (18 kamper): 16 tap, Sandefjord BK (1965)
  • Flest tap i en sesong 1972–94 (22 kamper): 17 tap, Raufoss (1974) og Os (1975)
  • Flest tap i en sesong 1995–2008 (26 kamper): 19 tap, Skeid (1997) og Start (2002)
  • Flest tap i en sesong 2009–2010 (30 kamper): 22 tap, Sandefjord (2010)
  • Færrest tap i en sesong 1963–71 (18 kamper): 2 tap, Lyn (1964), Skeid (1966) og Rosenborg (1967)
  • Færrest tap i en sesong 1972–94 (22 kamper): 2 tap, Viking (1974), Lillestrøm (1977, 1978, 1985 og 1989), Start (1978) og Vålerenga (1981)
  • Færrest tap i en sesong 1995–2008 (26 kamper): 1 tap, Rosenborg (1997)
  • Færrest tap i en sesong 2009–2010 (30 kamper): 0 tap, Rosenborg (2010)
  • Flest scorede mål i en sesong 1963–71 (18 kamper): 57 mål, Lyn både i 1965 og 1968
  • Flest scorede mål i en sesong 1972–94 (22 kamper): 70 mål, Rosenborg (1994)
  • Flest scorede mål i en sesong 1995–2008 (26 kamper): 87 mål, Rosenborg (1997)
  • Flest scorede mål i en sesong 2009–2010 (30 kamper): 69 mål, Vålerenga (2010) Rosenborg (2011)
  • Færrest scorede mål i en sesong 1963–71 (18 kamper): 10 mål, Pors (1970)
  • Færrest scorede mål i en sesong 1972–94 (22 kamper): 10 mål, Mjølner (1972)
  • Færrest scorede mål i en sesong 1995–2008 (26 kamper): 21 mål, Start (2002)
  • Færrest scorede mål i en sesong 2009–2010 (30 kamper): 25 mål, Sandefjord (2010)
  • Flest innslupne mål i en sesong 1963–71 (18 kamper): 57 mål, Sandefjord BK (1965)
  • Flest innslupne mål i en sesong 1972–94 (22 kamper): 59 mål, Djerv 1919 (1988)
  • Flest innslupne mål i en sesong 1995–2008 (26 kamper): 80 mål, Sogndal (1998)
  • Flest innslupne mål i en sesong 2009–2010 (30 kamper): 62 mål, Hønefoss (2010)
  • Færrest innslupne mål i en sesong 1963–71 (18 kamper): 5 mål, Rosenborg (1970)
  • Færrest innslupne mål i en sesong 1972–94 (22 kamper): 10 mål, Viking (1974)
  • Færrest innslupne mål i en sesong 1995–2008 (26 kamper): 20 mål, Rosenborg (1997)
  • Færrest innslupne mål i en sesong 2009–2010 (30 kamper): 22 mål, Rosenborg (2009)
  • Flest seire på rad i en sesong: Lillestrøm 11 kamper på rad (1986)
  • Flest kamper på rad uten tap: Rosenborg 33 kamper på rad fra oktober 2009 til november 2010
  • Flest kamper på rad uten tap i en og samme sesong: Rosenborg 30 kamper 2010
  • Flest hjemmekamper på rad uten tap: Strømsgodset 46 kamper på rad fra juni 2011 til juli 2014
  • Flest kamper på rad fra seriestart uten tap: Rosenborg 30 kamper 2010
  • Flest tap på rad: Skeid 12 kamper på rad fra august 1996 til mai 1997
  • Flest kamper på rad uten seier: Sandefjord 27 kamper mellom 2. og 30. serierunde 2010
  • Flest uavgjorte kamper på rad:
  • Flest kamper på rad med scoring: Rosenborg 53 kamper på rad april 1994 til mai 1996
  • Flest kamper på rad uten scoring:
  • Flest kamper på rad med scoring imot:
  • Lengste tid uten scoring imot: Erik Johannessen, Viking, 672 min
  • Høyeste publikumstall i en kamp gjennom tidene: 28 569 Rosenborg–Lillestrøm 1985
  • Laveste publikumstall i en kamp gjennom tidene: 202 Strømmen–Mjøndalen 1986
  • Flest sesonger på rad i øverste divisjon: Lillestrøm 40: 1975 – 2014
  • Flest sesonger i øverste divisjon 1963-2012: Viking 48 (av 52 mulige): 1963-65, 1968-86, 1989-2014

Totaltabell for Tippeligaen 1991–2013

Plass nr Lag Kamper Vunnet Uavgjort Tapt Mål + Mål - Mål +/- Poeng
1 Rosenborg 602 363 136 103 1403 659 744 1225
2 Viking 602 250 166 186 977 814 163 916
3 Lillestrøm 602 246 162 194 1009 835 174 900
4 Brann 602 249 137 216 1041 969 72 884
5 Molde 554 243 127 184 935 814 121 856
6 Tromsø 576 213 146 217 842 845 -3 785
7 Stabæk 458 199 101 158 796 674 122 698
8 Vålerenga 484 182 117 185 721 693 28 663
9 Odd Grenland 384 151 89 144 580 579 -1 541
10 Bodø Glimt 386 136 96 154 627 651 -24 504
11 Strømsgodset 376 137 79 160 606 694 -88 490
12 Start 390 126 91 173 581 691 -110 469
13 Lyn 330 111 84 135 446 516 -70 417
14 Sogndal 312 85 79 148 381 591 -210 344
15 Aalesund 254 87 62 105 340 386 -46 323
16 Kongsvinger 248 82 50 116 354 463 -109 296
17 Fredrikstad 220 77 48 95 309 356 -47 279
18 HamKam 196 60 44 92 261 356 -95 224
19 Haugesund 198 72 43 83 298 316 -18 259
20 Moss 156 49 28 79 208 289 -81 175
21 Bryne 104 28 18 58 138 216 -78 102
22 Sandefjord 112 25 25 62 127 202 -75 100
23 Hønefoss 90 20 29 41 92 151 -59 89
24 Skeid 78 20 8 50 96 206 -110 68
25 Sandnes Ulf 60 17 14 29 80 114 -34 65
26 Sarpsborg 08 60 13 13 34 71 123 -52 52
27 Fyllingen 44 10 12 22 42 76 -34 42
28 Hødd 26 8 4 14 38 57 -19 28
29 Mjøndalen 22 5 3 14 20 42 -22 18
30 Strindheim 26 4 5 17 26 77 -41 17
  • 4 lag har spilt samtlige sesonger i Tippeligaen siden den startet i 1991: Rosenborg, Lillestrøm, Viking og Brann
  • Mål nr 10.000 i Tippeligaen var Tromsøs 2-0 mål i 4-2 seieren over Vålerenga den 6.April 2009.
  • Odd Grenland ble trukket ett poeng 20. september 2012 på grunn av dårlig økonomi.

Se også

Referanser

  1. ^ a b Johansen, Magne (26. oktober 1989). «Tippemillionene». Aftenposten. s. 35. 
  2. ^ Dehlin, Håkon (7. desember 1990). «Alle rykker opp». Aftenposten. s. 26. 
  3. ^ NTB (8. oktober 2011). «Kan gå mot slutten for Tippeligaen». NRK. 
  4. ^ [1]
  5. ^ Nils-Tore Olsen (20. april 2013). «Rekorden røk for Steffen Hagen». Varden. 

Eksterne lenker

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Eliteserien_i_fotball_for_menn&oldid=13508473»