Emil Mørch
| Emil Mørch | |||
|---|---|---|---|
| Født | 26. aug. 1850 | ||
| Død | 10. mai 1921[1] (70 år) | ||
| Beskjeftigelse | Forretningsdrivende | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
Emil Johan Leonhard Unger Mørch (født 26. august 1850 i Fredrikstad, død 10. mai 1921) var en norsk industrimann.
Han var sønn av havnefogd Laurits Anker Mørch og Josephine Helene Unger og onkel til industrimannen Arne Stangebye. Mørch hadde examen artium fra 1869 og examen philosophicum fra 1870, hvoretter han tok handelsutdannelse i Belgia, England og Tyskland i tre år. Han ble kontorsjef ved Lisleby fabrikker (M. Peterson & Søn) i Fredrikstad i 1873 og partner i 1879, og solgte seg ut av virksomheten i 1894. I 1898 ble han medeier i sagbruket og høvleriet Selbak Bruk. Mørch hadde en rekke styreverv i trelastbransjens organisasjoner. Han var også medlem av Norsk Arbeidsgiverforenings sentralstyre og styreformann i Fredrikstad Spareskillingsbank.
Mørch var russisk konsul i Fredrikstad og ridder av St. Olavs Orden. Sykehjemmet Emil Mørchs Minne i Borge er oppkalt etter ham. Han er begravet ved Gamle Glemmen kirke.
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Steenstrup, Bjørn (1912). «Mørch, Emil Johan Leonhard Unger». Hvem er Hvem?. Kristiania: Aschehoug. s. 187–188.