Eritreas politiske system
 | Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
Eritrea er en republikk basert på presidentmodellen, med en president som er både statsoverhode og regjeringsoverhode. Landet styres av ett parti, PFDJ, som har hatt makten siden uavhengigheten i 1993. Regjeringen har utøvende makt. Den lovgivende makt innehas av nasjonalforsamlingen. Den dømmende makt er teoretisk sett uavhengig.
Den tidligere etiopiske provinsen Eritrea ble selvstendig 1993. Landet fikk en forfatning 1997, men den er ikke trådt i kraft, og landet ledes fortsatt av en overgangsregjering. Valg var planlagt til 2001, men ble utsatt på ubestemt tid, offisielt pga. krigen mot Etiopia. Det er et erklært mål å innføre en demokratisk forfatning. I overgangsperioden preges styret av det reelt statsbærende parti, PFDJ, som er identisk med den tidligere frigjøringsbevegelsen EPLF. Presidenten er leder for PFDJ og styrer gjennom statsrådet, som også omfatter ministre, sentrale embetsmenn og provinsadministratorer. Nasjonalforsamlingen har lovgivende myndighet. Etter konstitusjonen har denne 150 medlemmer, som skal velges i direkte valg for fem år; i praksis består den fra 1997 av PFDJs sentralkomité på 75 medlemmer, 60 medlemmer fra en rådgivende forsamling (på 527 medlemmer) opprettet i 1997, og 15 representanter for eritreere bosatt i utlandet.
Utøvende makt
Presidenten nominerer personer til å lede de ulike departementene, myndigheter, provisjoner og kontorer, og nasjonalforsamlingen ratifiserer disse nominasjoner. Regjeringen har landets utøvende makt. Det består av 18 departementer og ledes av presidenten. Det implementerer politikk, regelverk og lover, og er, i teorien, ansvarlig overfor nasjonalforsamlingen.
Departementene er:
Lovgivende makt
Dømmende makt
Rettsvesenet fungerer uavhengig av både lovgivende og utøvende organer, med et rettsvesen som strekker seg fra bygda gjennom til regionalt og nasjonalt nivå. Det eritreiske rettsvesen er under organisering. Det bygger i overgangsperioden på de lover frigjøringsfronten vedtok før og etter uavhengigheten, samt på elementer av sedvanerett og islamsk rett.
Politiske partier og valg
Nasjonale valg ble satt av til 1997 og deretter utsatt til 2001, det ble deretter besluttet at fordi 20% av Eritreas land var under okkupasjon at valg vil bli utsatt til konflikten med Etiopia var over. Lokalvalg har fortsatt i Eritrea. Den siste runden av fylkestingsvalg og kommunestyrevalg ble holdt mai 2003.
Administrativ inndeling
Eritreas seks regioner er videre oppdelt i 55 distrikter. Regionene er basert på de hydrologiske egenskapene område. Dette har den doble effekten av å gi hver administrasjon med rikelig kontroll over sine landbruksprodukter kapasitet og eliminere historiske intra-regionale konflikter.
| No. | Region (ዞባ) | Sub-region (ንኡስ ዞባ) |
|---|---|---|
| 1 | Maekel (ዞባ ማእከል) |
Berikh, Ghala-Nefhi, Semienawi Mibraq, Sereja, Debubawi Mibraq, Semienawi Mi'erab, Debubawi Mi'erab |
| 2 | Debub (ዞባ ደቡብ) |
Adi Keyh, Adi Quala, Areza, Debarwa, Dekemhare, Mai Ayni, Mai Mne, Mendefera, Segeneiti, Senafe, Tserona |
| 3 | Gash-Barka (ዞባ ጋሽ ባርካ) |
Agordat, Barentu, Dghe, Forto, Gogne, Haykota, Logo-Anseba, Mensura, Mogolo, Molki, Guluj, Shambuko, Tesseney, La'elay Gash |
| 4 | Anseba (ዞባ ዓንሰባ) |
Adi Tekelezan, Asmat, Elabered, Geleb, Hagaz, Halhal, Habero, Keren, Kerkebet, Sel'a |
| 5 | Semenawi Keyih Bahri (ዞባ ሰሜናዊ ቀይሕ ባሕሪ) |
Afabet, Dahlak, Ghel'alo, Foro, Ghinda, Karora, Massawa, Nakfa, She'eb |
| 6 | Debubawi Keyih Bahri (ዞባ ደቡባዊ ቀይሕ ባሕሪ) |
Are'eta, Central Dankalia, Southern Dankalia |