Idiot
Idiot er et ord som kommer fra gresk ἰδιώτης (idiōtis), «en person som ikke er interessert i politikk», «en person uten yrkeskunnskaper» eller «en vanlig innbygger», fra ἴδιος (idios), «egen», «privat».[1] Ordets latiniserte form er idiota, «ordinær person», i vulgærlatin utviklet det seg imidlertid til å betegne en «uutdannet eller uvitende person». Ordets moderne betydning og form stammer fra gammelfransk idiote. Det relaterte ordet idioti kan ha blitt dannet i analogi til ord av typen profeti (fra profet).[2] Ordet har kognater i mange andre språk.
Legebetegnelse
I Norge var idiot en medisinsk betegnelse brukt av leger i gamle dager på personer som ble ansett for å være tilbakestående.[trenger referanse]
Mennesker med lærevansker, skrivevansker eller lignede former for problemer fikk ofte denne betegnelsen. En idiot ble ansett for å være uhelbredelig og bortkastet å bruke tid og ressurser på. Da de første IQ-testene kom på 1930-tallet, fikk personer med IQ lavere enn 60 den medisinske betegnelse idiot, men en med IQ 60–70 ble kalt imbesill osv.[trenger referanse] Som regel var det psykisk utviklingshemmede som havnet i den kategorien.
Ordet blir i dag brukt som en nedsettende fornærmelse mot folk som gjør eller sier noe mindre intelligent.