[go: nahoru, domu]
Hopp til innhold

Igor Stravinskij

Rediger lenker
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sideversjon per 17. feb. 2016 kl. 14:33 av 85.221.22.240 (diskusjon) (korektur)
Igor Fjodorovitsj Stravinskij
Игорь Фёдорович Стравинский
Født17. juni 1882
Oranienbaum, Russland
Død6. april 1971 (88 år)
New York, USA
BeskjeftigelseKomponist, dirigent, pianist, musiker Rediger på Wikidata
Utdannet vedStatsuniversitetet i St. Petersburg (1901–) (studieretning: lov og rett)[1]
St. Petersburg gymnas nr. 2
EktefelleKaterina Nossenko
FarFjodor Stravinskij[2]
SøskenYury Stravinsky
BarnFjodor og Ludmilla
NasjonalitetFrankrike (1934–) (årsak: naturalisering)[3][4][2][1]
Det russiske keiserdømmet
USA (1945–) (årsak: naturalisering)[3][1]
Sveits[2]
GravlagtCimitero di San Michele[5]
Medlem avAmerican Academy of Arts and Letters
American Academy of Arts and Sciences
Bayerische Akademie der Schönen Künste
Kungliga Musikaliska Akademien
Utmerkelser
15 oppføringer
Grammy Lifetime Achievement Award (1987)
Léonie Sonnings musikkpris (1959)
Grammy Award for Best Contemporary Classical Composition (1962) (for verk: The Flood)
Grammy Award for Best Orchestral Performance (1962)
Grammy Award for Best Contemporary Classical Composition (1961)
Grammy (1961)
Grammy Award for Best Orchestral Performance (1967)
Grammy Hall of Fame Award (1999)
Grammy Lifetime Achievement Award (1986) (vinner: Benny Carter)
Grammy Lifetime Achievement Award (1986) (vinner: Benny Carter, Ray Charles, Fats Domino, B.B. King, Arturo Toscanini, Woody Herman, Isaac Stern, Hank Williams, Enrico Caruso, Billie Holiday, Roy Acuff)
Royal Philharmonic Societys gullmedalje (1954)
Wihuri Sibelius-prisen (1963)[6]
Santiago av sverdets orden[7]
Stjerne på Hollywood Walk of Fame
Honorary Member of the International Society for Contemporary Music
PeriodeNyklassisisme, modernismen
IMDBIMDb
Signatur
Igor Stravinskijs signatur
Igor Stravinskij på Commons

torbenj (russisk: Игорь Фёдорович Стравинский, Igor' Fëdorovič Stravinskij) (født 5. junijul./ 17. juni 1882greg. i Oranienbaum, Russland, død 6. april 1971 i New York by) var en russisk komponist. Han var en kosmopolitisk russer som i tillegg til å bli anerkjent for sine komposisjoner også oppnådde berømmelse som pianist og dirigent, ofte under premierene av sine verk.

Biografi

Stravinskijs karriere som komponist er kjent for sin stilistiske mangfoldighet. Han fikk første internasjonale anerkjennelse med tre balletter gitt i oppdrag av impresarioen Sergej Djagilev og fremført av Djagilevs Ballets Russes (Russisk Ballett): Ildfuglen (L'Oiseau de feu, 1910, koreografi Michel Fokine), Petrusjka (1911, koreografi Michel Fokine), og Vårofferet (Le sacre du printemps, 1913, koreografi Vatslav Nizjinskij). Vårofferet, dirigert av Pierre Monteux, hvis première fremkalte opprør, forandret måten følgende komponister tenkte angående rytmisk struktur; Maurice Ravel har bekreftet dette. – I tillegg kom Ballets Russes-ballettene Pulcinella (1920, koreografi Léonide Massine), Renard (1922, koreografi Bronislava Nijinska) og Noces (1923, koreografi Bronislava Nijinska).

Frankrike

Etter å ha oppholdt seg en kort periode i Paris, flyttet Stravinskij til Syd-Frankrike med familien. Han dro tilbake til Paris i 1934, for å bo ved rue Faubourg-St. Honoré. Stravinskij husket senere dette som sitt siste og minst lykkelige europeiske bosted. Konas tuberkulose gav både den eldste datteren Ludmila og Igor en infeksjon. Ludmila døde i 1938. Katerina det følgende året. Stravinskij tilbrakte fem måneder i sykehus. Moren døde under sykehusoppholdet.

Musikalsk historikk

Stravinskijs musikk er preget av en tonalitet som er tøyet til grensepunktet, med mye bruk av overliggende treklanger, og hans rytmikk er ofte asymmetrisk med mange skeive taktarter. Han var en mester til å orkestrere, og kjente svært godt til alle instrumentenes register, og visste hvordan han skulle benytte seg av disse for å skape nye klanger. Han skrev ofte i instrumentenes ytterste leie.

Stravinskij og Wilhelm Furtwängler

1905 - 1913)

Balletter:

  • Ildfuglen (1909–10)
  • Petrusjka (1910–11)
  • Vårofferet (1911–13)

Om den siste av disse ballettene, den meget spesielle komposisjonen, Vårofferet, har han selv uttalt: Jeg hørte musikken, og skrev den ned.

Vårofferet (Le Sacre du Printemps) kan sees som et uttrykk for musikalsk primitivisme: Stilisert imitasjon av primitiv musikk ved hjelp av heftig, intens rytmikk, begrenset melodisk omfang med mange gjentakelser av motiver og perkussive (slagverk-aktige) akkorder.

1913 – ca. 1920

  • L'Histoire du Soldat (1918)
  • Ragtime (1918)

Ca. 1920 – ca. 1952)

  • Pulcinella (1919)
  • Oktett (1923)
  • Salmesymfonien (1930)
  • Symfoni i C (1940)
  • The Rake's Progress (1948/51), opera

Ca. 1952 - 1970

Tilegnelse av Schönberg og Weberns teknikker (12-toneteknikk). Dessuten skrev han et verk for jazz-storbandet til Woody Herman. Han nevner dessuten bl.a. jazz-trompetisten Shorty Rogers (Milton Rajonski).

  • Canticum Sacrum (1956)
  • Threni (1958)
  • Requiem Canticles (1966)

Stiltrekk hos Stravinskij

Rytme

  • Frigjøring fra "taktstrekenes tyranni"
  • Uregelmessige, skiftende taktarter
  • Uregelmessige rytmiske mønstre veksler med regelmessige
  • Kompliserte rytmiske mønstre
  • Utstrakt bruk av pauser

Harmoni

  • Tonale sentra
  • Tvetydige akkorder
  • Dur- og moll-ters samtidig eller om hverandre (som brukes i blues-skalaen)
  • Diatonisk, modal og kromatisk melodikk

Orkestrering

  • Uvanlige sammensetninger av instrumenter
  • Spesiell farge som karakter på et stykke
  • Han unngår ofte den varme, romantiske strykerklangen

Hovedverk

  • Tre solistykker for klarinett solo
  • Symfoni i Ess (1902–08)
  • Feu d’artifice. (1908)
  • Ildfuglen (1910)
  • Petrouchka (1911)
  • Vårofferet (1913)
  • L’Histoire d’un soldat (1918)
  • Symfoni for blåseinstrumenter (1921)
  • Konser for klaver og blåseinstrumenter (1923/24)
  • Capriccio for piano og orkester (1928/29)
  • Concerto for to soloklaverer (1931/35)
  • Pater noster, Credo og Ave Maria (1926–34)
  • Salmesymfonien (1930)
  • Konsert i D, fiolinkonsert (1931)
  • Duo concertante (1932)
  • Dumbarton Oaks (1937)
  • Fire norske stemninger (1942)
  • Circus Polka (1942)
  • Ode (1943)
  • Scherzo à la russe (1944)
  • Bidrag til Genesis (1944)
  • Scènes de ballet (1944)
  • Symfoni i tre satser (1942–45)

Omarbeidelser av eldre verk

    • Petrushka (for mindre orkester) (1946)
    • Symfoni for blåseinstrumenter (1947)
    • Apollo (1947)
    • Pulcinella (1947)
    • Oedipus Rex (1948)
    • Symphony of Psalms (1948)
    • Capriccio (1949)
  • Konsert i D for strykeorkester (1945)
  • Messe (1944–48)
  • The Rake’s Progress (1951)
  • Requiem Canticles (1966)

Priser (utvalg)


  1. ^ a b c Radio France person ID igor-stravinsky[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c Det tyske nasjonalbibliotekets katalog, GND-ID 118642545, besøkt 19. juli 2024[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ a b LIBRIS, libris.kb.se, utgitt 26. september 2012, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ gallica.bnf.fr[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Find a Grave-ID 995[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ wihuriprizes.fi[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ «ENTIDADES ESTRANGEIRAS AGRACIADAS COM ORDENS PORTUGUESAS», verkets språk portugisisk[Hentet fra Wikidata]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Igor_Stravinskij&oldid=15780100»