José van Dam
| José van Dam | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 25. aug. 1940[1][2][3] (84 år)Ixelles | ||
| Beskjeftigelse | Operasanger, musiker, skuespiller | ||
| Utdannet ved | Det kongelige konservatorium i Brussel | ||
| Nasjonalitet | Belgia | ||
| Utmerkelser | 7 oppføringer
Ridder av Æreslegionen (2011)
Kommandør av Ordre des Arts et des Lettres (1994)[1] Offiser av Leopold IIs orden Concours international d'exécution musicale de Genève (1964) Honorary citizen of Brussels (2005)[4] Honorary citizen of Liège (2018)[5] International Opera Awards (2024) (tema for: 2024 International Opera Awards)[6] | ||
| Musikalsk karriere | |||
| Sjanger | Klassisk musikk | ||
| Instrument | Vokal | ||
| Stemmetype | Bassbaryton | ||
| IMDb | IMDb | ||
Joseph, Baron Van Damme (født 25. august 1940 i Brussel), kjent som José van Dam, er en belgisk operasanger (bass-baryton).[7]
Biografi
[rediger | rediger kilde]I en alder av 17 gikk han inn i det kongelige konservatoriet i Brussel og studerte hos Frederic Anspach. Et år senere ble han uteksaminert med diplomer og førstepremier i sang og opera. Han debuterte i opera som musikklærer Don Basilio i Gioacchino Rossinis Il Barbiere di Siviglia ved Paris Opera i 1961, og ble i selskapet til 1965, da han sang sin første store rolle, Escamillo fra Bizets Carmen. Deretter sang han i to sesonger i Genève, La Scala, Covent Garden og i Paris. I Genève sang Van Dam i premieren av Milhauds La mère coupable i 1966. Lorin Maazel hørte van Dam og inviterte ham til å spille inn Ravels L’heure espagnole sammen med ham for Deutsche Grammophon. I 1967 ba Maazel ham om å bli med i Deutsche Oper i Berlin.
Van Dam har opptrådt ved L'Opéra de Paris, Covent Garden, Metropolitan Opera, Teatro alla Scala i Milano, Wiener Staatsoper, Deutsche Oper Berlin, Théâtre Royal de la Monnaie i Brussel, Teatro Colón i Buenos Aires, Salzburg-festivalen, og festivaler i Aix-en-Provence og Orange i Frankrike.
Van Dam har vært "residerende mester" for sangerseksjonen ved Dronning Elisabeth musikkappell i hjemlandet, Belgia, siden 2011.[8]
Priser
[rediger | rediger kilde]Van Dam er også en konsert-, oratorium- og Lieder-sanger og har vunnet internasjonale priser for sine opptredener på scenen og i innspillinger. Berlin ga ham tittelen Kammersänger i 1974, og samme år mottok han den tyske musikkritikerprisen. Andre priser inkluderer gullmedaljen fra den belgiske pressen (1976), Grand Prix de l'Académie française du Disque (1979), Orphée d'Or de l'Académie Lyrique Française (1980), European Critics 'Prize, (1985) , Diapason d'Or og Prix de la Nouvelle Académie du Disque (1993), og Orphée d'Or de l'Académie du Disque Lyrique (1994).
I august 1998 gjorde Hans Majestet Kong Albert II av Belgia van Dam til baron og anerkjente ham som en av de fineste klassiske sangerne. I desember 1999 sang var van Dam i bryllupet til Belgias kronprins Philippe og Mathilde d'Udekem d'Acoz.
Van Dam er omtalt som ett av de tre intervjuobjektene i 'Doucement les Basses', med Gabriel Bacquier og Claudio Desderi som diskuterer sine tilnærminger til roller i bass-barytonrepertoaret.[9]
Innspillinger
[rediger | rediger kilde]Blant van Dams omfattende diskografi er komplette innspillinger av Carmen (tre ganger, i 1974, 1975 og 1982), Louise (med Beverly Sills, 1977), Die Zauberflöte (som taler, overfor Zdzisława Donat som nattens dronning, 1980), Faust (dirigert av Michel Plasson, 1991), Les contes d'Hoffmann (med Roberto Alagna, 1994–1996), Don Carlos (1996) og Die Meistersinger (dirigert av Sir Georg Solti, 1997). I 2010 ga Metropolitan ut Wozzeck fra 1980 (med Anja Silja og Richard Cassilly, dirigert av James Levine) på CD.
Med Herbert von Karajan spilte han også inn Fidelio (overfor Jon Vickers, 1970), Le nozze di Figaro (1978), Salome (1978), Pelléas et Mélisande (1978), Parsifal (med Peter Hofmann, 1979–1980), Die Zauberflöte (som Sarastro, med Edith Mathis, Karin Ott og Janet Perry, 1980), og Der fliegende Holländer (til Dunja Vejzovics Senta, 1981–1983), Ein deutsches Requiem med Barbara Hendricks (1985), samt Beethovens niende symfoni ( med Anna Tomowa-Sintow, Agnes Baltsa, Peter Schreier i 1977; Perry, Baltsa og Vinson Cole i 1983).
En av bass-barytonens største suksesser var som tittelrollen i Olivier Messiaens Saint François d'Assise. Verdenspremieren ble spilt inn under Seiji Ozawa (1983), i likhet med Salzburg-produksjonen, under Kent Nagano (1998).
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b www.siv.archives-nationales.culture.gouv.fr, besøkt 2. mai 2019[Hentet fra Wikidata]
- ^ Internet Movie Database, IMDb-ID nm0885937, besøkt 13. oktober 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Radio France person ID jose-van-dam[Hentet fra Wikidata]
- ^ datastore.brussels, besøkt 1. desember 2021[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.liege.be[Hentet fra Wikidata]
- ^ www.leadersnet.de[Hentet fra Wikidata]
- ^ «José van Dam Songs, Albums, Reviews, Bio & More». AllMusic (på engelsk). Besøkt 30. september 2021.
- ^ «José van Dam, baritone». Queen Elisabeth Music Chapel (på engelsk). Besøkt 30. september 2021.
- ^ Milhau, Sylvie. Doucement les Basses ossia Diner avec Gabriel Bacquier, José van Dam et Claudio Desderi. Canaïma, Orléans, 2010. OCLC Number: 706993497 (på fransk).
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) José van Dam – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) José van Dam på Internet Movie Database
- (sv) José van Dam i Svensk Filmdatabas
- (da) José van Dam på Filmdatabasen
- (da) José van Dam på Scope
- (en) José van Dam på AllMovie
- (en) José van Dam hos The Movie Database
- (en) José van Dam på Discogs
- (en) José van Dam på MusicBrainz
- (en) José van Dam på Spotify
- (en) José van Dam på Songkick
- (en) José van Dam på AllMusic
- (de) Verk av og om José van Dam i katalogen til det tyske nasjonalbiblioteket
- (en) Intervju med José van Dam 24. april 1981