Kulturkirken Jakob
Kulturkirken Jakob | |||
---|---|---|---|
Område | Oslo kommune | ||
Bispedømme | Oslo bispedømme | ||
Byggeår | 1880 | ||
Endringer | restaurert 2000, pusset opp, nytt skifertak samt skifting av omkring 10000 teglstein i 2008 | ||
Viet til | Apostelen Jakob | ||
Arkitektur | |||
Periode | nygotikk | ||
Arkitekt | Georg Andreas Bull | ||
Teknikk | mur | ||
Byggemateriale | tegl | ||
Tårn | tårn over våpenhuset | ||
Kor | rett avsluttet kor | ||
Skip | midtskip sideskip skilt fra midtskipet med høye søyler | ||
Kirkerommet | |||
Alter | Altertavle «Hyrdenes tilbedelse» av Eilif Peterssen | ||
Plasser | 550 | ||
Diverse | et relieff av Erkeengelen Mikael er i våpenhuset, kjellerlokale kalt Jakobs brønn. | ||
Beliggenhet | |||
Kulturkirken Jakob 59°55′05″N 10°45′16″Ø | |||
Kulturkirken Jakob på Commons |
Kulturkirken Jakob er en kirke i Hausmanns gate i strøket Hausmannsområdet i Oslo. Jakob kirke ble tegnet av arkitekt Georg Andreas Bull og oppført i 1880. Den har sitt navn etter St. Jakob. Altertavlen er «Hyrdenes tilbedelse» av Eilif Peterssen (1880). I våpenhuset henger et relieff av Erkeengelen Mikael. Den har plass til 550.
Historie
I 105 år tjente den som soknekirke i området rundt nedre del av Akerselva, inntil befolkningen omkring var blitt så kraftig redusert av kontoriseringen i området, og en så stor prosent av de gjenværende tilhørte andre religiøse tradisjoner enn den lutherske, at kirken ble nedlagt som soknekirke i 1985.
Da kirken ble stående tom i 1985 ønsket Oslobiskop Andreas Aarflot å rive bygningen for å unngå at den ble stående som et ubrukelig og kostnadskrevende vedlikeholdsprosjekt. Byantikvar og Riksantikvar reagerte med å frede bygningen for å ta vare på symbolbygget ved Ankerbrua i Oslo sentrum.
Kulturkirke
I 1986, ett år etter stengningen, satte Kirkelig Kulturverksted fokus på Jakob kirke og begynte et langsiktig samarbeid med Kirkelig Fellesråd i Oslo med sikte på å gjøre kirken til en profesjonell kulturarena.
Den største ufordringen man møtte var det bygningsmessige forfall som hadde begynt lenge før stengingen og gjort bygningen direkte farlig å ferdes i. Den østlige delen av huset hadde sunket som en følge av grunnvannsendringer i området, og store sprekkdannelser i murveggene førte til at murstein og puss var begynt å falle ned. Å sette alt i forsvarlig stand til bruk ble stipulert til å koste minst 15 millioner kroner.
Det skulle gå hele 14 år før Miljøverndepartementet og Oslo kommune i et felles løft kalt Handlingsprogram Oslo Indre Øst bevilget 16,5 millioner til å rehabilitere kirken med tanke på å få etablert prosjektet Kulturkirken Jakob.
Den ble gjenåpnet 18. februar 2000, i regi av Kirkelig Kulturverksted, som er langtidsleier av eieren, Kirkelig Fellesråd i Oslo. Kirken er den eneste rene kulturkirke i Norge, der fasilitetene muliggjør oppføring av forestillinger innen teater, dans og ellers varierte former for arrangementer, mens man i kjelleren har lokaler (kalt jakobs brønn) som brukes til utstillinger og mindre arrangementer.
Eksterne lenker
- Jakob.no
- 360 visning av kirkerommet
- 360 visning av Jakobs Brønn
- Jakob kirke er et kulturminne og har nummer 84731 i Riksantikvarens kulturminnebase.
- (no) «Kulturkirken Jakob». Kirkesøk. Den norske kirke.