Kongens gate 15 (Moss)
| Kongens gate 15 (Moss) | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Land | Norge | ||
| Sted | Moss | ||
| Historiske fakta | |||
| Arkitekt | Ole Sverre | ||
| Kart | |||
 Kongens gate 15 59°26′13″N 10°39′57″Ø | |||
Kongens gate 15 er et historisk bygg som står som et kulturminne i sentrum, Moss. Bygget er i dag vernet etter plan- og bygningsloven og kulturminneloven[1]. Bygget har vært igjennom to bybranner, den første i 1807 og den andre i 1881 der brannen begynte i dette bygget før det spredte seg.[2] Siden 1700-tallet har bygget hatt 10 eiere der alle har drevet forskjellige virksomheter. Kongens gate ble brukt som hovedvei før i tiden. Det var i denne gaten trafikken mellom Kristiania og København var[3]. Bygget har kulturminne Id: 231652-0[1].
Huset i historisk kontekst
[rediger | rediger kilde]Kongens gate 15 har en lang og interessant historie. I tidligere tid het Kongens gate "øvre gade" og er en av byens eldste gater.[4]
I dette bygget har det vært to store bybranner som har ødelagt huset og det er derfor blitt bygget om. Bygget har vært utsatt for både bybrannen i 1807 og 1881[5][6]. Bybrannen i 1807 var en stor bybrann som rammet store deler av Moss 24. mai 1807. Brannen brøt ut i en fabrikk i Storgaten, og spredte seg utover byen. Det var totalt 34 hus som ble ødelagt og rundt 200 som mistet huset deres.[7] Den siste store bybrannen som herjet i Moss var 6. juli 1881, og den startet i Kongens gate 15. Brannen brøt ut i bryggerigården, men ble reddet. Brannen spredte seg likevel og gikk over Søndre Bjerg og Kongens gate.[8] Brannen varte i 8 timer og det var 39 hus som brant ned og fire som ble hardt skadet[9]. I denne brannen var det en rekke gårder som brant ned, dette var gårder der byens større forretninger holdt til.[10]
Byens største krambod holdt til på Kongens gate 15 fra slutten av 1700-tallet, og var eid av Peter Winge. Winge var en stor gårdseier, trelasthandler og kjøpmann. Man kan da anta at han profitterte godt på næringsutviklingen som skjedde på 1800-tallet og at han var en stor del av handels-borgerskapet. Da Winge døde i 1801 ble gården solgt til Magnus Israel Thyrholm[11], en annen kjøpmann i Moss. Bybrannen i 1807 ødela kramboden og mye av varebeholdningen, og resten ble ødelagt i en ny brann som var i 1808. Gjenoppbygningen startet fort etter brannen, og Tyrholm var snart i gang med nye ansatte for å drive skipsrederi, trelasthandel, brennevinbrenneri, tobakksfabrikk og kramboden. Ved tobakksfabrikken holdt han også gående en skole for 50 barn samtidig som han var språklærer for håndverkere og handelsmenn. Han stiftet et musikk-selskap kalt "Polyhymnia" i 1818, men i 1826 gikk han konkurs å måtte selge alle sine eiendommer. Tyrholm døde på Carl Johans Hospital i 1847 som er fattig mann, kun 66 år gammel.[12]
Kongens gate 15 ble 2. juli 1825 tinglyst et auksjonsskjøte til kjøpmennene Dahl og Bassøe for 4700 spd. (18 800 kr). Etter noen få år kjøpte Christian Heyerdahl Bassøe ut Dahls enke og ble eneeier i 1829. Bassøe ble byens første ordfører i 1837, og drev kramboden brennsvinebrenneriet i bakgården. Brennevinsproduksjonen var nærmere 100 000 potter per år.[13] Dette tilsvarer 96 000 liter.
Konkurransen mellom byens brennerier var knallhard på den tiden. Det var enormt mange brennerier i Moss og brennevinnæringen var viktig for byens næringsliv. Det ble produsert mye korn i Norge, som var grunnleggende for spritproduksjon.[14] Bassøe klarte ikke å holde nivået oppe på kvaliteten og forsøkte etter hvert på ølproduksjon. En mann med navn Thorvald Larsen ble etter hvert med i driften, og i 1854 etableres Heyerdahl og Larsens bryggeri. Ikke lenge enn et år etter, måtte Bassøe selge alt han eide da han imidlertid ikke klarte sine forpliktelser. Thorvald Larsen greide heller ikke å komme seg gjennom den økonomiske krisen som rammet Moss, og etter noen år med ekstreme pengeproblemer solgte han gården til Carsten Smith i 1859. Smith begynte etter hvert å interessere seg i andre bryggeri-drifter, og interesseselskapet Moss Bryggeri ble dannet. Bryggeriet var i virksomhet i Kongens gate 15 helt fram til 1903, da det slo seg sammen med Victoria Bryggeri i storgaten og stedet ble solgt til Moss Privatbank. Gården ble ombygd og innredet etter tegninger av arkitekt Ole Andreas Sverre.
Kongens gate 15 var Moss Privatbank til 1972 da den måtte innstille sine betalinger. Gården ble kjøpt opp av Hans Steen Flemming, og har siden den tid vært i familiens eie. Moss og Oplands Bank A/S tok over etter Moss Privatbank og denne banken var der fram til 1957, da den etterhvert flyttet over gaten til Dronnings gate 1. Mossog Oplands Bank A/S finnes den dag i dag, men banken har byttet navn til Nordea.
Ellen og Knut Lindman er de nåværende eiere av gården, og har gjennom årene foretatt betydelige restaureringer av bygningen. Med den lange og interessante historien til den gamle "Bankgården", ble den i 1978 vernet. Ellen og Knut Lindman mottok Moss bys bygge-skikkepris i 2002 for at de har hatt så god vedlikehold av "Bankgården".[15]
Byggets mest kjente eiere i historisk kontekst
[rediger | rediger kilde]Peter Winge (1722-1801) var eier av bankgården som lå i Kongens gate 15 på slutten av 1700-tallet. Winge var i tillegg en kjøpmann og trelasthandler. Etter at Winge gikk bort i 1801, ble bakgården med tobakksfabrikk og kramboden solgt videre til Magnus Israel Tyrholm.[16]
Magnus Israel Tyrholm(1781-1847) hadde et stort prestisjefall. Tyrholm er fra Grimsrød og døde på et sykehus i Værlestanden[17]. Han gikk fra rikdom og suksess til å gå konkurs og mistet rettighetene til fabrikkene, Grimsrød gård og laksefiskeriene sine, som videre førte til fattigdom og etter hvert sin død på Carl Johans Hospital i 1847. Mye av grunnen til den store nedgangen var investeringene han gjorde da han kjøpte musikk-selskapet "Polyhymnia" som ble stiftet i 1818. Åtte år senere gikk han konkurs og ble nødt til å selge alle eiendommene sine, og Christian Heyerdal Bassøe kjøpte virksomheten med en annen kjøpmann med navn Dahl.[18]
Christian Heyerdal Bassøe (1799-1870) var en kjøpmann som ble født i Rakkestad. Bassøe fikk i 1825 borgerskap i Moss og ble kjent som en eligert mann i byen. Etter hvert ble han kjent som byens første ordfører i 1837. Han satt som ordfører i fire forskjellige perioder: 1837, 1841, 1843 og 1844. I 1857 ga han opp forretningene over Bankgården (Kongens gate 15) og Orkerød.[20]
Byggets arkitektur
[rediger | rediger kilde]Når Kongens gate 15 opprinnelig ble bygget er ukjent, men vi vet at det ble ombygget i 1905 av den norske arkitekten, Ole Sverre. Det har vært mye bebyggelse på eiendommen, som går helt bak til slutten av 1700-tallet. Bygget har vært utsatt for både bybrannen i 1807 og 1881. Bybrannen 24. mai 1807 var en stor bybrann som rammet store deler av Moss. Før bybrannen i Moss eide Moss bryggeri eiendommen. I 1904 kjøpte Moss Privatbank opp eiendommen. Før Moss Privatbank overtok eiendommen hadde fasadene langs gaten vært så anonyme, men allerede før Moss Privatbank undertegnet overdragelsen, engasjerte Ole Sverre seg, den kjente Fredrikstadarkitekten. Det fikk da sitt nåværende utseende som har trekk fra flere stilperioder – nybarokk, klassisisme og litt nyempire. Han lagde en representativ og imponerende ramme om den nye banken. Dette inkluderte inngangsparti med bred søylefront med joniske søyler i tre og stor granittrapp som frontmotiv i Dronningens gate. Den svungne mansardtaket og artikuleringen inspirert av 1700-tallets byggeskikk gir fasaden et livlig preg. Øverst på gavlen (hagen) finner vi byens gamle by våpen omsluttet av gurilandere. Dette by våpenet bevares på grunn av sin funksjon som bankbygg og det representative utseende bygget fikk.[21]
I senere år har Kongens gate 15 rommet mange forskjellige forretninger. I 1978 ble Bankgårdens fasade pusset opp og fargesatt i samarbeid med eierne fylkeskonservatoren og byarkitekten i Moss.[22]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Kulturminnesøk. «Kulturminnesøk». kulturminnesok.no. Besøkt 9. september 2020.
- ^ Behn Skjævestad, Karin (2010). «Kongens gate 32 "Standardgården"». Moss Magasinet. s. 36. «1881 bryter det ut brann i brygg gården til Carsten Smith i Kongens gate 15.»
- ^ Voft, Jørgen Herman (1970). Moss som den var. s. side 88. ISBN 01040035838001 Sjekk
|isbn=-verdien: length (hjelp). «Gjennom "kongensgade" gikk helt til 1957 all landveistrafikk mellom Christiania og Kjøbenhavn» - ^ Vogt, Jørgen Herman (1970). Moss som den var. s. Side 82. ISBN 01040035838001 Sjekk
|isbn=-verdien: length (hjelp). «Kongensgate het i eldre tid "Øvre gade" og er av byens eldste veier» - ^ «Bybrannen i Moss 1881 – lokalhistoriewiki.no». lokalhistoriewiki.no. Besøkt 8. september 2020.
- ^ «Bybranner – Moss byleksikon». www.mossbyleksikon.no. Besøkt 8. september 2020.
- ^ «Bybrannen i Moss 1807 – lokalhistoriewiki.no». lokalhistoriewiki.no. Besøkt 4. september 2020.
- ^ «Bybrannen i Moss 1881 – lokalhistoriewiki.no». lokalhistoriewiki.no. Besøkt 4. september 2020.
- ^ «Bybrannen i Moss 1881 – lokalhistoriewiki.no». lokalhistoriewiki.no. Besøkt 4. september 2020.
- ^ Vogt, Jørgen Herman (1970). Moss som den var. s. side 90. ISBN 01040035838001 Sjekk
|isbn=-verdien: length (hjelp). - ^ «Fra stormann til en fattiglem». https://www.dagsavisen.no/. Moss Dagblad. 28. juli 2017. Besøkt 4. september 2020. Ekstern lenke i
|verk=(hjelp) - ^ «Bankgården - Kongens gate 15». www.mosshistorielag.no. Besøkt 4. september 2020.
- ^ «Bankgården - Kongens gate 15». www.mosshistorielag.no. Besøkt 10. september 2020.
- ^ «Moss var landets spritfabrikk på 1800-tallet». www.dagsavisen.no (på norsk). Besøkt 15. september 2020.
- ^ «Bankgården - Kongens gate 15». www.mosshistorielag.no. Besøkt 4. september 2020.
- ^ «Bankgården - Kongens gate 15». www.mosshistorielag.no. Besøkt 4. september 2020.
- ^ «Fra stormann på Grimsrød til fattiglem i Værlesand». www.mosshistorielag.no. Besøkt 10. september 2020.
- ^ «Stormannen fra Moss som endte sine dager i fattigdom». www.dagsavisen.no (på norsk). Besøkt 4. september 2020.
- ^ «Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 4. september 2020.
- ^ «Bassøe, Christian Heyerdal – Moss byleksikon». www.mossbyleksikon.no. Besøkt 4. september 2020.
- ^ «Kongens gate 15 (Bankgården) – Moss byleksikon». www.mossbyleksikon.no. Besøkt 4. september 2020.
- ^ Kulturminnesøk. «Kulturminnesøk». kulturminnesok.no. Besøkt 4. september 2020.