[go: nahoru, domu]
Hopp til innhold

Lars Sponheim

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sideversjon per 26. jun. 2023 kl. 06:28 av M14 (diskusjon | bidrag) (Litt omskrevet)
Lars Sponheim
Sponheim i juni 2004
Født23. mai 1957[1]Rediger på Wikidata (67 år)
Halden (Østfold)[1]
BeskjeftigelsePolitiker, bonde Rediger på Wikidata
Utdannet vedNorges miljø- og biovitenskapelige universitet
PartiVenstre (–2020)[1]
NasjonalitetNorge
UtmerkelserSt. Olavs Orden[1]
Trestjerneordenen
Vestlands statsforvalter
1. januar 2020 – 1. juni 2022
ForgjengerStilling opprettet
EtterfølgerLiv Signe Navarsete
Hordalands fylkesmann
1. juli 2010 – 31. desember 2019
ForgjengerSvein Alsaker
EtterfølgerStilling avviklet
Norges landbruksminister
19. oktober 2001 – 17. oktober 2005
RegjeringBondevik II
ForgjengerBjarne Håkon Hanssen
EtterfølgerTerje Riis-Johansen
Norges næringsminister
17. oktober 1997 – 17. mars 2000
RegjeringBondevik I
ForgjengerGrete Knudsen
EtterfølgerGrete Knudsen
Venstres leder
1996–2010
ForgjengerOdd Einar Dørum
EtterfølgerTrine Skei Grande
Stortingsrepresentant
1. oktober 1993 – 30. september 2009
ValgkretsHordaland
Lars Sponheim på Commons

Lars Sponheim (født 23. mai 1957 i Halden i Østfold) er en norsk tidligere politiker (V) og tidligere statsforvalter i Vestland.[2][3] Sponheim er tidligere leder av partiet Venstre, tidligere stortingsrepresentant for Hordaland og tidligere nærings- og handelsminister og landbruksminister i Kjell Magne Bondeviks to regjeringer. Han var fra 1. juni 2010 fylkesmann i Hordaland og ble statsforvalter i Vestland fylke 1. januar 2019. Han gikk av som statsforvalter 1. juni 2022[4] og Liv Signe Navarsete overtok embetet 1. september 2022.[5]

Politisk karrière

I mars 2010 ble han utnevnt til fylkesmann i Hordaland for en åremålsperiode på seks år. Han tiltrådte stillingen 1. juni 2010 og erstattet da Svein Alsaker.

Stortingsrepresentant

Da Lars Sponheim i 1993 ble valgt inn på Stortinget hadde partiet Venstre vært uten representasjon i åtte år, og han ble av mange derfor sett på som Venstres redningsmann. Han gjorde seg bemerket ved å love å spasere fra Ulvik i Hardanger til Stortinget i Oslo dersom han ble valgt inn, noe han også gjennomførte i stor grad. Sponheim var Venstres parlamentariske leder 1993–1997 og igjen fra 2005.

Sponheim ble ikke gjenvalgt til Stortinget ved valget i september 2009 og varslet i etterkant sin avgang som partileder på landsmøtet i 2010.

Statsråd

Ved koalisjonsdannelsen mellom Venstre, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet i 1997 (Kjell Magne Bondeviks første regjering) trådte Sponheim 17. oktober inn som statsråd i nærings- og handelsdepartementet og beholdt denne posten til regjeringen måtte gå av 17. mars 2000 etter å ha fått stortingsflertallet mot seg i et kabinettsspørsmål. Regjeringen ville her ikke følge Arbeiderpartiet og Høyres krav om å endre forurensningsloven dersom dette viste seg nødvendig for å kunne utbygge gasskraftverk basert på allerede eksisterende teknologi.

Etter Stortingsvalget 2001 overtok Sponheim vervet som landbruksminister i Kjell Magne Bondeviks andre regjering, en koalisjon mellom Høyre, Venstre og Kristelig Folkeparti, og avgikk etter Stortingsvalget i 2005.

Partileder

Lars Sponheim ble valgt som leder på Venstres landsmøte i Drammen i 1996. Han gjorde det klart allerede før valgkomiteens innstilling var ferdig at han ønsket ledervervet, og at han om nødvendig ville stille til kampvotering mot daværende leder Odd Einar Dørum. Dørum valgte å frasi seg gjenvalget, og valgkomiteen innstilte enstemmig på Sponheim, som på det tidspunktet var partiets eneste stortingsrepresentant.

Som leder av Venstre forfektet Sponheim partiets sosialliberale politiske linje. Noen av Sponheims hjertesaker var typiske kjernesaker for partiet som personvern, miljøvern, småbedrifter og et enklere Norge.

Etter et dårlig resultat for Venstre under Stortingsvalget 2009 kunngjorde han at han var ferdig som partileder, og han gikk av på landsmøtet i april 2010.

Kritikk

Innad i Venstre var Sponheim til tider en omstridt leder. Medlemmene var splittet i synet på hans arbeid. På Venstres landsmøte i 2002 prøvde motstandere av Sponheim å lansere Trine Skei Grande som motkandidat. Skei Grande gjorde det imidlertid klart at hun ikke ønsket vervet som partileder, og hun fikk dermed bare en håndfull stemmer. Det ble i tillegg avlagt noen få blanke stemmer.

I 2004 gjorde deler av partiet et nytt forsøk på å skifte ut Sponheim. Olaf Henning Thommessen var et relativt nytt sentralstyremedlem av Venstre og uten særlig politisk erfaring. Han lanserte seg som lederkandidat, men uten å få støtte i valgkomiteen. Sponheim ble dermed gjenvalgt som leder frem til 2006, mens Thommessen fortsatte som andre nestleder. Etter valgsuksessen i 2005 med 5,9 % oppslutning og ti stortingsrepresentanter, ble Sponheims stilling i partiet styrket. Sponheim ble gjenvalgt på landsmøtet i Oslo i 2006 for to nye år, denne gang uten motkandidat eller blanke stemmer.

Sponheim er en person mange folk har meninger om[omstridt – diskuter]. Ett eksempel er Sponheims harry-utsagn i et intervju i Dag og Tid, der han fikk spørsmål om han noen gang reiste til Sverige for å handle mat. Han svarte: «Det kunne ikkje falle meg inn; eg synest det er harry». Som landbruksminister fikk han fra en FrP-representant et spørsmål i Stortingets spørretime om hvordan han hadde tenkt å håndtere en mulig eggmangel i forbindelse med den forestående påskehøytiden. Sponheim innledet sitt svar med «Hvis hver mann hadde sin høne, ville dette problemet kanskje vært løst».

Avgang

Sponheim annonserte sin avgang som partileder i Venstre på valgnatta 14. september 2009 etter at partiet nok en gang hadde havnet under sperregrensen. Han gikk formelt av som partileder på landsmøtet i Sarpsborg 17. april 2010. Samme vår fikk han to biografier utgitt om seg, en autorisert og en uautorisert.

Utdanning

Sponheim er utdannet landbruksøkonom ved Norges landbrukshøgskole (det nåværende Universitetet for miljø- og biovitenskap) på Ås. Han drev som bonde ved siden av politikken.

Yrkeskarriere

Tillitsverv

Politiske verv

Regjering

Stortingskomitéer

Utmerkelser

I 2004 åpnet Slottet for at statsråder etter fire års tjenestetid ble tildelt St. Olavs Orden. Lars Sponheim ble da kommandør av St. Olavs Orden.

I 2003 ble Lars Sponheim tildelt Dagligvareprisen for arbeidet sitt for å fremme større vareutvalg i butikkene, trygg mat og nisjeprodukter og for engasjementet mot grensehandelen.

Sponheim ble i 2017 utnevnt til storridder med stjerne av Den islandske falkeorden i forbindelse med statsbesøket til Islands president i Norge.[6]

Referanser

  1. ^ a b c d www.stortinget.no, besøkt 1. september 2019[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Fylkesmannsembetet ble opprettet i 2019, selv om Vestland fylke ble eget fylke først i 2020.
  3. ^ «Fylkesmannen i Vestland». Vestland (på norsk nynorsk). Besøkt 17. september 2019. 
  4. ^ Sveen, NTB, Fredrik (2. mars 2022). «Lars Sponheim blir pensjonist fra sommeren». www.abcnyheter.no (på norsk). Besøkt 10. mars 2023. 
  5. ^ «Statsforvaltar Liv Signe Navarsete». Statsforvaltaren i Vestland (på norsk nynorsk). Besøkt 10. mars 2023. 
  6. ^ Orðuhafaskrá Arkivert 16. april 2017 hos Wayback Machine., oversikt over tildelinger fra Islands president. Lest 15. april 2017.

Eksterne lenker

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Lars_Sponheim&oldid=23657218»