Legende
 | Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
Legende betegner opprinnelig en fortelling om hellige menn og kvinner. Disse legendene er oppbyggelige historier om religiøse hendelser, mirakler og martyrier. Selve ordet «legende» (legere) kommer fra latin og betyr det som bør leses.
Mange legender har nok startet som muntlige fortellinger, men i middelalderen ble de fleste helgenenlegendene forfattet av munker med penn i hånd. Den best kjente legendesamlingen er Legenda Aurea, Den gyldne legende, skrevet av Jacobus de Voragine.
En levnedsbeskrivelse om en helgen kalles en hagiografi.
Legende har også en utvidet betydning og betegner fantastiske og utrolige ikke-religiøse historier med legendeliknende preg.
Sagnomsust person
På engelsk og en del andre språk blir ordet «legend» brukt om det vi kaller sagn, særlig om gamle sagn som har fått en fast litterær form. Eksempel på dette er sagnene om Kong Arthur og Gralsridderne eller om den sveitsiske Wilhelm Tell. Dette er ikke religiøse fortellinger.
Legendeformen er også tatt i bruk av forfattere. John Bunyans Pilgrims Progress (Pilgrims vandring finnes også på norsk) bruker mange av de samme fortellergrepene. Gabriel Scott kaller også sin bok Det gylne evangelium for en nyere legende. En av science fiction-forfatteren Clifford D. Simaks bøker har på norsk fått tittelen «Legenden om mennesket».
Berømte personer kan i blant bli omtalt som levende legender. Eksempel fra en norsk avisoverskrift i 1970: «Bob Dylan – en levende legende».
Eksterne lenker
- Legende; fra Bibliotekarstudentens nettleksikon om litteratur og medier (pdf-fil)