Liste over Norges monarker
| Artikkelen inngår i serien om |
|---|
 |
| Monarkiet i Norge |
|
Norges statsråd • Hoffet • Garden • Kronregaliene • St. Olavs Orden • Fortjenstordenen • Kongens fortjenstmedalje • Nyttårstale • «Alt for Norge» • Kongesangen • Kongeflagget |
| Kongehuset |
|
Harald V • Sonja • Haakon • Mette-Marit • Ingrid Alexandra |
| Kongerekken |
|
Haakon VII • Maud • Olav V • Märtha • Arvefølgen • Valgspråk • Huset Glücksburg • Mausoleet |
| Kongens boliger |
|
Slottet • Bygdøy • Oscarshall • Skaugum • Kongsseteren • Prinsehytten • Gamlehaugen • Stiftsgården • Ledaal • Kongeskipet |
| Andre familiemedlemmer |
Liste over Norges monarker, som hersket over et samlet Norge, regnes tradisjonelt fra Harald Hårfagre, muligens som en arv fra Snorres fremstilling i Heimskringla. Det er imidlertid usikkert hvor stabil kongemakten var i de første ca. 150 år, og historikere har argumentert for at Norges kongerekke like gjerne kunne regnes fra Olav Tryggvason[1], eller fra Harald Hardråde.[2]
Kongerekken er en innfallsvinkel til Norges historie: Den beskriver utviklingen av statsmakten og regjeringen i Norge: fra rikssamling, gjennom middelalderens kirke- og kongeroller, via Kalmarunionen og enevoldstiden, omskiftinger i kjølvannet av den franske revolusjon og Napoleonskrigene frem til dagens konstitusjonelle monarki.
Fram til slutten på borgerkrigstiden i 1240 var Norge politisk fragmentert. De norske kongene hadde liten eller ingen innflytelse over Østlandet før på 1000-tallet, før det var området trolig styrt av danske konger med norske høvdinger som vasaller.[3] Utover 1000- og 1100-tallet fortsatte danske konger å gjøre krav på Norge, og da spesielt østlandsområdene. Borgerkrigstiden var preget av ulike fraksjoner av tronpretendenter, som etter hvert ble til de to hovedfraksjonene baglerne og birkebeinerne, i tillegg til at danske konger fortsatte å blande seg inn. Det er derfor vanskelig å gjengi en korrekt kongerekke for denne tiden, ettersom det kunne være flere konger på én gang i det området som i dag er Norge. Versjonen av kongerekken på Kongehusets hjemmesider inkluderer ikke baglerkongene.[4] Det kan settes spørsmålstegn ved hvorvidt dette er riktig, da baglerkongene ble kongehyllet og regnet som konger i samtiden. Det er viktig å være klar over at det som i dag er Norge, ikke var uavbrutt forent under én konge før med Håkon Håkonsson.
I 1319 kom Norge i union med Sverige ved at Magnus Eriksson arvet den norske kronen av sin morfar Håkon V Magnusson og også ble valgt til svensk konge ettersom han var nevø av den avsatte svenske kongen Birger Magnusson. Magnus' sønn Håkon etterfulgte han som norsk konge i 1355 og giftet seg i 1363 med den danske kong Valdemar Atterdags datter Margrete. Gjennom deres sønn Olav ble Danmark og Norge forent i union i 1380, en union som skulle komme til å bestå i ulike former i over 400 år.
I 1389 fikk alle de tre nordiske landene Danmark, Norge og Sverige samme regent i Margrete og den såkalte Kalmarunionen, som ble stadfestet i 1397 skulle komme til å bestå frem til 1523 hvor Sverige trakk seg ut av den. I 1448 fikk Danmark og Sverige forskjellige konger, Christian I respektive Karl Knutsson og de kjempet en kort stund om den norske kronen. I 1450 vant Christian kampen og etter dette kom de danske kongene til å herske over Norge frem til 1814.
De lengstregjerende kongene er Christian IV (60 år), Erik av Pommern (53 år) og Haakon VII (52 år).
| Navn | Bilde | Født | Tiltrådte | Fratrådte | Død | |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Harald I Hårfagre | 
|
Ca. 850 Sønn av Halvdan Svarte og Ragnhild Haraldsdatter |
ca. 872 | ca. 931 eller 932[5] i Rogaland | ||
| Eirik I Blodøks | 
|
Ca. 885 eller 895[6] på Svanøy i Sunnfjord Sønn av Harald Hårfagre og Ragnhild Eiriksdotter |
Ca. 933 Ved Harald Hårfagres død |
Ca. 935 Avsatt |
954 i Cumbria i England[7] | |
| Håkon I den gode | 
|
Ca. 918 Sønn av Harald Hårfagre og Tora Mosterstong |
Ca. 935 Ved Eirik Blodøks` avsettelse |
961 Falt i slaget ved Fitjar[8] | ||
| Harald II Gråfell | Ca. 935? Sønn av Eirik Blodøks og Gunnhild Gormsdatter |
961 Ved Håkon den godes død |
Ca. 970 ved Limfjorden[9] | |||
| Håkon Sigurdsson, ladejarl | 
|
Ca. 935 Sønn av Sigurd Ladejarl og Bergljot Toresdotter |
Ca. 970 | Ca. 995, Melhus i Trøndelag[10] | ||
| Olav I Tryggvason | 
|
Ca. 963 Sønn av Tryggve Olavsson og Astrid datter av Eirik Bjodaskalle |
995 | Falt i slaget ved Svolder år 1000 | ||
| Eirik og Svein Håkonsson, ladejarler Under Svein Tjugeskjegg |
Eirik Håkonsson født ca. 957 Svein Håkonsson ukjent fødselsår |
Etter slaget ved Svolder i år 1000 | 1012 | Svein Håkonsson ca. 1016, Eirik Håkonsson 1024 | ||
| Håkon Eiriksson og Svein Håkonsson, ladejarler Under Svein Tjugeskjegg |
1012 | 1015 | Svein Håkonsson ca. 1016, Håkon Eiriksson 1029 | |||
| Olav II den hellige | 
|
995 Sønn av Harald Grenske og Åsta Gudbrandsdatter[11] |
1015 | 1028 | Falt i slaget på Stiklestad 29. juli 1030 | |
| Håkon Eiriksson, ladejarl Under Knut den mektige |
|
Ca. 998 | 1028 | 1029 | ||
| Svein Alfivason og Alfiva Under Knut den mektige |
Ca. 1016 Sønn av Knut den store og Alfiva |
1029 | 1035/1036 | |||
| Magnus I den gode | 
|
1024 Sønn av Olav den hellige og Alvhild |
1035 | 25. oktober 1047 i Danmark[12] Begravet i Nidarosdomen | ||
| Harald III Hardråde | 
|
1015 på Ringerike Sønn av Sigurd Syr og Åsta Gudbrandsdatter |
1046 | Falt 25. september 1066 i slaget ved Stamford Bridge[13] | ||
| Magnus II Haraldsson | 
|
1048 Sønn av Harald Hardråde og Tora Torbergsdatter |
1066 | 1069 | ||
| Olav III Kyrre | Ca. 1050 Sønn av Harald Hardråde og Tora Torbergsdatter |
1067 | 22. september 1093 på gården Haukbø, nå Håkeby, i Tanum (Båhuslen) | |||
| Håkon Magnusson Toresfostre | Ca.1068/1069 Muligens sønn av Magnus II Haraldsson |
Utropt til konge av Trøndelag og Oppland i 1093 | 1094/1095[14] | |||
| Magnus III Berrføtt | 
|
1073 Sønn av Olav Kyrre og Tora Jonsdatter |
1093 | Falt i strid 24. august 1103 | ||
| Olav Magnusson | 1099 Sønn av Magnus Berrføtt |
1103 | 22. desember 1115 i Nidaros | |||
| Øystein I Magnusson | 
|
1088 Sønn av Magnus Berrføtt |
1103 | 29. august 1123 på Hustad i Romsdal | ||
| Sigurd I Jorsalfare | 
|
1090 Sønn av Magnus Berrføtt |
1103 | 26. mars 1130 i Oslo | ||
| Borgerkrigstiden (1130 - 1240) innledes |
||||||
| Magnus IV Blinde Sigurdsson | 
|
Ca. 1115 Sønn av Sigurd Jorsalfare og Borghild Olavsdatter |
1130 | 1135 | Falt i slaget ved Holmengrå 12. november 1139 | |
| Harald IV Gille | Ca. 1103 i Irland eller på Sudrøyene Sønn av Magnus Berrføtt. |
1130 | Drept 14. desember 1136 i Bergen | |||
| Sigurd Slembe gjorde krav på kongsnavn og tronen 1136-39 | 
|
Født ca.1100 Sønn av Magnus Berrføtt og Tora Saksesdatter. |
Falt i slaget ved Holmengrå 12. november 1139. | |||
| Sigurd II Munn | 1133 Sønn av Harald Gille og Tora Guttormsdatter |
1136 | Drept 10. juni 1155 i Bergen | |||
| Inge Krokrygg | Ca. 1134/1135 Sønn av Harald Gille og Ingrid Ragnvaldsdatter |
1136 | Falt i strid 4. februar 1161 i Bjørvika | |||
| Øystein II Haraldsson | Ca. 1125 på Orknøyene eller et annet sted i Vesterhavsøyene Sønn av Harald Gille og Biadoc[15] |
Ca. 1142 | Drept 21. august? 1157 | |||
| Magnus Haraldsson barnesamkonge 1142-1145, regnes ikke med i vanlige opplistninger | Ca. 1135 Sønn av Harald Gille og en ikke navngitt frille |
1145 | ||||
| Håkon II Herdebrei | 1147 Sønn av Sigurd Munn og Tora, tjenestekvinne fra Viken |
1159 | 1162 i Slaget ved Sekken, Romsdalsfjorden | |||
| Magnus V Erlingsson | 1156 i Etne i Hordaland Sønn av Erling Skakke og Kristin, datter av Sigurd Jorsalfare |
1161 | Falt i slaget ved Fimreite i Sognefjorden i 1184 | |||
| Navn | Bilde | Født | Tiltrådte | Fratrådte | Død | |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Sverre Sigurdsson | 
|
Ca. 1151 i Bergen Hevdet selv at han var sønn av Sigurd Munn[16] |
1177 | 8. eller 9. mars 1202 i Bjørgvin. Begravet i Store Kristkirken[16] | ||
| Jon Kuvlung var kuvlungenes kandidat som norsk konge 1185–1188 | Ca. 1160 Påstått sønn av Inge Krokrygg |
Drept i Bergen i 1188 i kamp mot Sverre Sigurdsson | ||||
| Håkon III Sverresson | Ca. 1182 i Nidaros Sønn av Sverre Sigurdsson og Astrid Roesdatter |
8. eller 9. mars 1202 etter farens død | 1. januar 1204 i Bjørgvin | |||
| Guttorm Sigurdsson | 1199 Sønn av Sigurd Lavard, sønn av Sverre Sigurdsson |
1204 | Sommeren 1204 Han ble gravlagt i Nidarosdomen | |||
| Erling Steinvegg var baglernes kandidat som norsk konge 1204–1207 | Ukjent fødselsår Påstått sønn av Magnus Erlingsson |
1207 i Tønsberg | ||||
| Inge II Bårdsson | 1185 Sønn av Bård Guttormsson og Cecilia Sigurdsdatter |
1204 | 1217 Gravlagt i Nidarosdomen. | |||
| Filippus Simonsson var baglernes kandidat som norsk konge 1207–1217 | Ca. 1185 Sønn av Simon Kåresson og Margret Arnesdatter |
1217 i Tønsberg | ||||
| Håkon IV Håkonsson | 
|
1204 Sønn av Håkon Sverresson og Inga fra Varteig |
1217 | 17. desember 1263 på Orknøyene. Han ble gravlagt i St. Magnuskatedralen i Kirkwall. | ||
| Borgerkrigstiden (1130 - 1240) avsluttes |
||||||
| Magnus VI (Håkonsson) Lagabøte | 
|
1. mai 1238 i Tønsberg Sønn av Håkon Håkonsson og Margrete Skulesdatter |
1263 etter farens død | 9. mai 1280 i Bergen. Begravet i fransiskanernes Olavskirke.[17] | ||
| Eirik II Magnusson | 
|
1268 Sønn av Magnus Lagabøte og Ingeborg Eriksdatter |
1280 etter farens død | 15. juli 1299 | ||
| Håkon V Magnusson | 
|
1270 Sønn av Magnus Lagabøte og Ingeborg Eriksdatter |
1. november 1299 | 8. mai 1319 på Tunsberghus | ||
| Magnus VII Eriksson | 
|
April eller mai 1316 Sønn av Ingebjørg Håkonsdatter og hertug Erik Magnusson av Södermanland |
1319 | 1355 | 1. desember 1374 | |
| Håkon VI Magnusson | 
|
1340 Sønn av Magnus VII og Blanka av Namur |
1355 | 1380 i Oslo Begravet i Mariakirken i Oslo[18] | ||
| Olav IV Håkonsson | 
|
Julen 1370 Sønn av Håkon VI Magnusson og Margrete I |
1380 | 3. august 1387 på Falsterbohus Begravet i Sorø klosterkirke[19] | ||
| Navn | Bilde | Født | Tiltrådte | Fratrådte | Død | |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Dronning Margrete Valdemarsdotter | 
|
Våren 1353 i Søborg. Datter av Valdemar Atterdag og Helvig av Slesvig |
1388 | 28. oktober 1412 på skipet sitt i havnen i Flensburg Gravlagt i Roskilde domkirke | ||
| Erik av Pommern Bogislav Vratislavsson |
|
1382 Sønn av Vartislav VII av Pommern og Maria av Mecklenburg |
1389[20] | 1442 | 3. mai 1459 i Pommern Gravlagt i Mariakirken i Darlowo | |
| Kristoffer av Bayern Christoph von Pfalz-Neumarkt |
|
26. februar 1416 eller 1418[21] Sønn av hertug Johan av Pfalz og Erik av Pommerns søster Katharina av Pommern |
1442 | 6. januar 1448 på Helsingborg slott i Skåne Gravlagt i Roskilde domkirke | ||
| Karl I Knutsson Bonde Karl Knútsson Bonde |
|
1408 eller 1409 Sønn av Knut Bonde (Tordsson) og Margareta Karlsdotter (Sparre av Tofta) |
Valgt til konge 25. oktober 1449 etter Kristoffer av Bayerns død. Kronet 20. november 1449 | Abdiserte til fordel for Christian I 13. mai 1450 | 15. mai 1470 Gravlagt i Riddarholmskyrkan | |
Dansketiden – Huset Oldenburg 1450–1814
[rediger | rediger kilde]| Navn | Bilde | Født | Tiltrådte | Fratrådte | Død | |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Christian I Christiern I af Oldenburg |
|
1426 Sønn av greve Didrik av Oldenburg og Hedvig av Holstein |
Konge 13. mai 1450 | 21. mai 1481 på Københavns slott Gravlagt i Helligtrekongers Kapel i Roskilde domkirke | ||
| Interregnum 1481–1483 | ||||||
| Hans | 
|
2. februar 1455 på Aalborghus Sønn av Christian I og Dorothea av Brandenburg |
Konge 1483 | 20. februar 1513 på Aalborghus i Ålborg Gravlagt i Odense domkirke | ||
| Christian II Christiern II af Oldenburg |
|
1. juli 1481 på Nyborg slott i Nyborg Sønn av kong Hans og Christine av Sachsen |
Konge 20. februar 1513 ved kong Hans død |
13. april 1523 avsatt og forvist |
25. januar 1559 i fengsel på Kalundborg slott på Sjælland Gravlagt i Odense domkirke | |
| Frederik I | 
|
7. oktober 1471 på Haderslevhus Sønn av Christian I og Dorothea av Brandenburg |
Konge 13. april 1523 ved Christian IIs avsettelse |
10. april 1533 på Gottorp slott Gravlagt i Schleswig domkirke | ||
| Interregnum 1533–1537 | ||||||
| Christian III Christiern III af Oldenburg |
|
12. august 1503 i Gottorp Sønn av Fredrik I og Anna av Brandenburg |
Konge 1537 | 1. januar 1559 på slottet Koldinghus i Kolding Gravlagt i Helligtrekongers Kapel i Roskilde domkirke | ||
| Frederik II | 
|
1. juli 1534 på slottet Haderslevhus Sønn av Christian III og Dorothea av Sachsen-Lauenburg |
Konge 1. januar 1559 ved Christian IIIs død |
4. april 1588 i klostret i Antvorskov Gravlagt i Helligtrekongers Kapel i Roskilde domkirke | ||
| Christian IV | 
|
12. april 1577 på Frederiksborg slott Sønn av Fredrik II og Sophie av Mecklenburg |
Konge 4. april 1588 ved Fredrik IIs død |
28. februar 1648 på Rosenborg slott Gravlagt i Christian IVs kapell i Roskilde domkirke | ||
| Frederik III | 
|
18. mars 1609 på slottet Haderslevhus Sønn av Christian IV og Anna Kathrine |
Konge 6. juli 1648 ved hyldning |
9. februar 1670 på Christiansborg slott i København Gravlagt i Christian IVs kapell i Roskilde domkirke | ||
| Christian V | 
|
15. april 1646 på Duborg slott i Flensburg Sønn av Fredrik III og Sophie Amalie |
Konge 9. februar 1670 ved Fredrik IIIs død |
25. august 1699 i København som følge av en jaktulykke året før Gravlagt i Roskilde domkirke | ||
| Frederik IV | 
|
21. oktober 1671 på Christiansborg slott Sønn av Christian V og Charlotte Amalie |
Konge 25. august 1699 ved Christian Vs død |
12. oktober 1730 på Odense slott Gravlagt i Roskilde domkirke | ||
| Christian VI | 
|
10. desember 1699 på Christiansborg slott Sønn av Fredrik IV og Louise av Mecklenburg-Güstrow |
Konge 12. oktober 1730 ved Fredrik IVs død |
6. august 1746 på Hirschholm slott Gravlagt i Roskilde domkirke | ||
| Frederik V | 
|
31. mars 1723 på Christiansborg slott Sønn av Christian VI og Sophie Magdalene |
Konge 6. august 1746 ved Christian VIs død |
14. januar 1766 på Christiansborg slott Gravlagt i Roskilde domkirke | ||
| Christian VII | 
|
29. januar 1749 på Christiansborgs slott Sønn av Fredrik V og Louise av England |
Konge 14. januar 1766 ved Fredrik Vs død |
13. mars 1808 i Rendsburg Gravlagt i Roskilde domkirke | ||
| Frederik VI | 
|
28. januar 1768 på Christiansborg slott Sønn av Christian VII og Caroline Mathilde |
Regent 14. april 1784 ved Christian VIIs sykdom Konge 13. mars 1808 ved dennes død |
1814 | 3. desember 1839 på Amalienborg slott i København Gravlagt i Roskilde domkirke | |
1814
[rediger | rediger kilde]| Navn | Bilde | Født | Tiltrådte | Fratrådte | Død | |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Christian Frederik | 
|
18. september 1786 på Christiansborg slott Sønn av arveprins Fredrik og Sophie Frederikke |
17. mai 1814 | 10. oktober 1814 | 20. januar 1848 på Amalienborg. Gravlagt i Roskilde domkirke. | |
Personalunion med Sverige
[rediger | rediger kilde]| Navn | Bilde | Født | Tiltrådte | Fratrådte | Død | |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Karl II | 
|
7. oktober 1748 Sønn av Adolf Fredrik og Louise Ulrike av Preussen |
4. november 1814 | 5. februar 1818 Gravlagt i Riddarholmskyrkan | ||
| Karl III Johan | 
|
26. januar 1763 Sønn av Henri Bernadotte og Jeanne St. Jean[22] |
5. februar 1818 | 8. mars 1844 Gravlagt i Riddarholmskyrkan | ||
| Oscar I | 
|
4. juli 1799 Sønn av Karl III Johan og Desideria |
8. mars 1844 | 8. juli 1859 Gravlagt i Riddarholmskyrkan | ||
| Karl IV | 
|
3. mai 1826 på Stockholms slott Sønn av Oscar I og Josefine |
8. juli 1859 | 18. september 1872 i Malmö Gravlagt i Riddarholmskyrkan | ||
| Oscar II | 
|
21. januar 1829 Sønn av Oscar I og Josefine |
18. september 1872 | 7. juni 1905 | 8. desember 1907 Gravlagt i Riddarholmskyrkan | |
| Navn | Bilde | Født | Tiltrådte | Fratrådte | Død |
|---|---|---|---|---|---|
| Haakon VII | 
|
3. august 1872 Sønn av Frederik VIII av Danmark og Lovisa av Sverige |
18. november 1905 | 21. september 1957 Gravlagt i det kongelige mausoleum på Akershus slott | |
| Olav V | 
|
2. juli 1903 Sønn av Haakon VII og Maud |
Ved Haakon VIIs død 21. september 1957 | 17. januar 1991 Gravlagt i det kongelige mausoleum på Akershus slott | |
| Harald V | 
|
21. februar 1937 Sønn av Olav V og Märtha |
Ved Olav Vs død 17. januar 1991 | ||
Billedgalleri
[rediger | rediger kilde]-
Den unge Haakon VII var sjenert, og kanskje ingen ferdig statsmann ...
-
...da han ankom Norge 25. november 1905 for å etablere et nytt kongehus.
-
Kongefamilien vant manges respekt for sin holdning under andre verdenskrig.
-
Olav V var enebarn, og ble øvet i typisk norske idretter som seiling og ski.
-
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Vera Henriksen: «[Olav Tryggvason] var den første som virkelig samlet Norge, innland såvel som kystområder, fra Göta älv til Nordlandene i nord; som sin forlengede arm satte han lendmenn i alle landsdeler.» I: Norges konger. Grøndahl Dreyer, 1995. s 39
- ^ Claus Krag: «Særlig må Haralds rolle som dynastigrunnlegger fremheves. De senere norske kongene, frem til 1387, var alle hans ætlinger. Ættelinjen fra Harald Hardråde tilbake til Harald Hårfagre virker derimot oppkonstruert og mer usannsynlig. Derfor burde den norske kongeslekten i middelalderen heller kalles «Hardrådeætten» enn «Hårfagreætten». Harald Hardråde bidro helt vesentlig til konsolideringen av et eget norsk rike.» I: Norsk biografisk leksikon, 2. utg., bd 4. 2001
- ^ Krag, Aschehougs Norgeshistorie (2005): 115, 136-137
- ^ Den norske kongerekken; Kongehuset.no
- ^ Ólafía Einarsdóttir: Dateringen av Harald Hårfagres død - Om påliteligheten i sagaenes tidsangivelse, Historisk Tidsskrift nr 1, 1968.
- ^ Norsk biografisk leksikon skriver 895 som fødselsår
- ^ Norsk biografisk leksikon: Eirik 1 Haraldsson Blodøks
- ^ Norsk biografisk leksikon: Håkon 1 Adalsteinsfostre
- ^ Norsk biografisk leksikon: Harald 2 Eiriksson Gråfell
- ^ Norsk biografisk leksikon: Håkon Sigurdsson
- ^ Katolsk.no: Olavs barndom
- ^ Norsk biografisk leksikon: Magnus 1 Olavsson Den Gode
- ^ Norsk biografisk leksikon: Harald 3 Hardråde
- ^ Håkon Magnusson Toresfostre – Norsk biografisk leksikon
- ^ Når det gjelder Biadoc eller Bjaðok er kildene uenige. I gælisk tradisjon er hun er stormannsdatter fra Sudrøyene, noe som sannsynliggjør Haralds påstander om egen høye byrd. I norsk tradisjon blir hun oppfattet som en frille. Ref.: Knut Peter Lyche Arstad. «Harald 4 Gille». I: Norsk biografisk leksikon; 2. utg. Bd 4. 2002
- ^ a b «(no) Sverre Sigurdsson» i Norsk biografisk leksikon.
- ^ Norsk biografisk leksikon: Magnus 6 Håkonsson Lagabøte
- ^ Norsk biografisk leksikon: Håkon 6 Magnusson
- ^ Norsk biografisk leksikon: Olav 4 Håkonsson
- ^ Norsk biografisk leksikon: Erik Av Pommern
- ^ Christoffer 3. af Bayern - Gravsted.dk
- ^ Karl II adopterte Jean-Baptiste Bernadotte, som etterfulgte ham som Karl III Johan
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Monarchs of Norway – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Kilde: Kongehusets hjemmeside
- Norges konger : fra Harald Hårfagre til Harald V ISBN 82-478-0061-6
- Roskilde DomkirkeDomkirkens historie med omtale av de som er begravet i domkirken
- Norges kongerekke, NRK
