[go: nahoru, domu]
Hopp til innhold

Per Arne Olsen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Per Arne Olsen
Født21. feb. 1961[1][2]Rediger på Wikidata
Tønsberg[2]
Død18. nov. 2022[1][3]Rediger på Wikidata (61 år)
BeskjeftigelsePolitiker Rediger på Wikidata
SøskenPål W. Olsen
PartiFremskrittspartiet[2]
NasjonalitetNorge
GravlagtSøndre Slagen kirke[1]
Vestfold og Telemarks statsforvalter
1. januar 2019–18. november 2022
Forgjengeringen
EtterfølgerFred-Ivar Syrstad (fungerende)
Vestfolds fylkesmann
2016–2018
Fungerende: 2016–2017
ForgjengerErling Lae
EtterfølgerIngen, embete sammenslått med Telemark
Tønsbergs ordfører
2003–2009
ForgjengerHarald Haug Andersen
EtterfølgerPetter Berg
2. nestleder i Fremskrittspartiet
2005–2013
ForgjengerJohn Alvheim
EtterfølgerKetil Solvik-Olsen
Generalsekretær i Fremskrittspartiets Ungdom
1986–1989
ForgjengerHans Andreas Limi
EtterfølgerEllen Margrethe Wibe
Per Arne Olsen på Commons

Per Arne Lodding Olsen (1961–2022) var en norsk politiker (FrP) som innehadde en lang rekke politiske verv og som fra 2019 var statsforvalter i Vestfold og Telemark.[4][5][6] Hans tvillingbror, Pål Wilhelm Olsen (1961–2022), var en sentral Høyre-politiker i Tønsberg.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn

[rediger | rediger kilde]

Per Arne Olsen ble født i 1961 som sønn av bankdirektør Per Wilhelm Olsen og kontormedarbeider Gerd Lodding Olsen. Han gikk på handelsgymnaset i Tønsberg fra 1977 til 1980. Fra 1980 til 1981 jobbet han som bankfunksjonær i Nøtterø Sparebank. Deretter jobbet han som salgssekretær i en møbelbutikk i Tønsberg fra 1981 til 1986.

Olsen begynte så å være politisk aktiv på heltid.

Politisk karriere

[rediger | rediger kilde]

Olsen overtok som andre nestformann i sentralstyret i FrP etter John Alvheim.

Han var varamedlem i Kringkastingsrådet fra 1998 til 2009 og medlem i styret for Folketrygdfondet fra 1992 til 2009.

Per Arne Olsen hadde også bakgrunn som kontorsjef ved FrPs hovedkontor i Oslo og som generalsekretær i Fremskrittspartiets Ungdom. Per Arne Olsen var 2. nestleder i Fremskrittspartiet

Han var ordfører i Tønsberg fra 2003 til 2009.

Per Arne Olsen ble frikjent i en granskningsrapport om den såkalte Ungbo-saken i Tønsberg mens han var ordfører i kommunen og styremedlem i Tønsberg-Nøtterøy boligbyggelag. Boligbyggelaget fikk kjøpt en tomt rimelig av kommunen mot å bygge billige leiligheter for ungdom. Da forkjøpsfristen for unge medlemmer var ute, kjøpte Olsen en leilighet som senere ble solgt med betydelig fortjeneste. På oppdrag fra kontrollutvalget i Tønsberg gransket revisjonsselskapet KPMG hans og enkelte andre lokale politikeres roller. Det konkluderte at det det ikke kunne sies at «ervervene representerer brudd med fattede vedtak, eller at de omtalte personene har forholdt seg illojalt til vedtak som er truffet.» Imidlertid kritiserte kommunens etikkutvalg at politiske tillitsmenn selv kjøpte leilighetene til tross for at de ikke tilhørte målgruppen.[7][8][9][10]

Per Arne Olsen var stortingsrepresentant i perioden 2009 til 2013. På Stortinget var Olsen medlem av helse- og omsorgskomiteen og valgkomiteen.

Han var fra 2016 fylkesmann i Vestfold, og fra 2019 til sin død i 2022 Fylkesmann for Vestfold og Telemark.[11]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c Våre Minnesider, «Per Arne Lodding Olsen», besøkt 23. november 2022[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b c stortinget.no, «Olsen, Per Arne (1961-2022)», besøkt 21. november 2022[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ NRK Nyheter, «Statsforvalter Per Arne Olsen er død: – Han vil bli dypt savnet», utgitt 18. november 2022[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ NRK. «Per Arne Olsen blir fylkesmann for den nye regionen». NRK. Besøkt 26. januar 2018. 
  5. ^ Ellefsen, Vegard Unger (18. november 2022). «Statsforvalter i Vestfold og Telemark Per Arne Olsen er død». NRK. Besøkt 18. november 2022. 
  6. ^ Fred-Ivar Syrstad: Per Arne Olsen (1961–2022) – Minneord i Aftenposten 1. desember 2022
  7. ^ AF: Frp-nestleder «frikjennes» i granskningsrapport
  8. ^ Anders Holth Johansen (18. januar 2010). «Tjente grovt på salg av ungbo-leiligheter». Dagbladet. Arkivert fra originalen 21. november 2022. Besøkt 21. november 2022. 
  9. ^ Tone Holmquist (21. januar 2010). «Ordfører kjøpte Ungbo-leilighet». Kommunal Rapport. Besøkt 21. november 2022. 
  10. ^ Jon Cato Landsverk (26. februar 2010). «Olsen slår tilbake i Ungbosaken». Tønsbergs Blad. Arkivert fra originalen 4. juli 2016. Besøkt 21. november 2022. 
  11. ^ «Fylkesmann Per Arne Olsen». Fylkesmannen i Vestfold. 15. september 2016. Besøkt 21. november 2022. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Per_Arne_Olsen&oldid=24493964»