Polymyalgia rheumatica
Kildeløs: Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
Polymyalgia rheumatica | |||
---|---|---|---|
Område(r) | Revmatologi | ||
Symptom(er) | Kroniske sekundære muskel- og skjelettsmerter | ||
Ekstern informasjon | |||
ICD-10-kode | M35.3 | ||
ICD-9-kode | 725 | ||
DiseasesDB | 10331 | ||
MedlinePlus | 000415 | ||
eMedicine | emerg/473 | ||
MeSH | D011111 |
Polymyalgia rheumatica (PMR) (fra gresk poly, «mange», og myalgia, «muskelsmerte». Kalles gjerne bare polymyalgi) er en betennelsestilstand i musklene,[trenger referanse] som forårsaker smerter og stivhet, vanligvis i nakke-, skulder- og hofteregionene. Smertene kan oppstå hurtig, eller tilta gradvis over tid.
Smertene følger i regelen en døgnvariasjon, hvor smertene og stivheten er mest uttalt på morgenen. Sykdommen er sterkt assosiert med sykdommen temporalis arteritt (betennelsestilstand i arteriene), og man regner med at det er stor grad av overlapp mellom disse sykdommene, både i forekomst og symptombilde.
Det er stor variasjon i hvor lang behandligstid som kreves før sykdommen går tilbake, men man regner med at de fleste vil kunne avslutte behandlingen etter 2-5 år.
Symptombilde
[rediger | rediger kilde]De dominerende symptomene ved polymyalgi er smerter og stivhet i nakke-, skulder- og hofteregionene. Smertene er middels til kraftige, og kan være så uttalte at de hindrer pasientene i sine daglige gjøremål. Symptomene er som regel mest uttalt på morgenen og etter søvn. Anemi, tretthet og mangel på appetitt ses også hyppig.
Etiologi og patogenese
[rediger | rediger kilde]Man kjenner ikke årsaken til polymyalgi. Man vet imidlertid at den oppstår ved at kroppens egne hvite blodlegemene angriper leddkapslene i kroppen slik at det oppstår en betennelsestilstand. Man har knyttet sykdommen til vevstypen HLA-DR4. Dette betyr at personer med denne vevstypen er disponert for å utvikle sykdommen, og at det er en arvelig komponent knyttet til risiko for utvikling av sykdommen.
Diagnose
[rediger | rediger kilde]Polymyalgi er vanskelig å diagnostisere, da det ikke finnes noen diagnostisk test. Symptombildet er også veldig overlappende med andre muskel- og skjelettlidelser, som gjør sykdommen vanskelig å skille fra f.eks. reumatoid artritt.
American College of Rheumatology har utarbeidet 7 diagnostiske kriterier i et forsøk på å gjøre diagnostikken enklere og mer standardisert. Det kreves at tre eller flere av kriteriene foreligger:
- bilateral smerte og stivhet i skuldrene
- utvikling av sykdomsbildet på mindre enn to uker
- SR > 40 mm/time
- morgenstivhet som varer i mer enn én time
- alder 65 år eller eldre
- depresjon eller vekttap
- bilateral ømhet i overarmene
Behandling
[rediger | rediger kilde]Behandlingen er i hovedsak medikamentell, og innebærer glukokortikoider (kortison) som demper kroppens eget immunforsvar. Klassisk for polymyalgi, er at man får en rask og effektiv bedring av plagene.
Epidemiologi og forekomst
[rediger | rediger kilde]Det er ikke identifisert noen sikre utløsende årsaker til polymyalgi, men flere elementer er assosiert med risiko for utvikling av sykdommen:
- Sykdommen debuterer som en regel bare hos personer over 50 år
- Gjennomsnittsalderen for utvikling av polymyalgi er over 70 år
- Kvinner har dobbelt så høy forekomst som menn
- Sykdommen rammer i hovedsak hvite
- 50% av personer med temporalis arteritt, utvikler også polymyalgi.
- Vvstypen HLA-DR4 er assosiert med økt risiko