[go: nahoru, domu]

Hopp til innhold

Raoul Dufy

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sideversjon per 28. aug. 2011 kl. 11:28 av Luckas-bot (diskusjon | bidrag) (r2.7.1) (robot Legger til: be:Рауль Дзюфі)

Raoul Dufy (født 3. juni 1877 i Le Havre, Normandie, død 23. mars 1953 i Forcalquier, Frankrike), var en fransk fauvistisk maler. Han utviklet en fargerik og dekorativ stil, som ble in på både keramikk, tekstiler og dekorasjoner for offentlige bygg, Han laget mange bilder av offentlige friluftsarrangementer.

Biografi

Dufy hadde åtte søsken og ble ansatt som 14-åring i et kaffehus i hjembyen. Da han ble 18, fikk han økonomi til å gå på den lokale kunstskolen. Sammen med Othon Friesz studerte han arbeidene til Eugène Boudin på det lokale kunstmuseet.

Etter ett års militærtjeneste fikk han stipend som satte ham i stand til å bli elev ved École Nationale des Beaux-Arts (Det nasjonale kunstakademi) der han var samtidig med Georges Braque. Han kom også i kontakt med impresjonister som Claude Monet og Camille Pissarro.

Berthe Weill tok ham opp som utstiller i sitt galleri i 1902. Henri Matisses Luxe, Calme et Volupté, som Dufy så i 1905 på Salon des Indépendants, var en åpenbaring for ham og ledet ham mot fauvistene.

Han malte i deres stil inntil han ble mer dempet etter å ha studert Paul Cézannes arbeider nærmere i 1909. Sin egen stil fant han først omkring 1920 etter en lengre flirt med kubismen. Han brukte deretter en skisseaktig start med skjelettaktige strukturer etterfulgt av lyse overstrøk i hurtig tempo, kalt stenografiske i ettertid.

Hans bilder fra regattaer, strender ved Rivieraen, selskapsliv og konserter gjorde ham folkekjær, men mindre høyt rangert av kunstkritikere og -skjønnere i forhold til de bildene som tok opp mer kontroversielle sider av menneskeliv og samfunn.

I 1938 fullførte Dufy ett av de største malerier verden til da hadde sett: Fresken La Fée Electricité for Exposition Internationale des Arts et Techniques dans la Vie Moderne (1937) i Paris.

Dufy var også en kjent illustratør og designer. Han gjorde mote og stoffmønstre for Paul Poiret. Han laget fresker og murmalerier for offentlige bygg og kartonger for gobeliner og designet porselen. Trykkene forekommer som illustrasjoner i bøker av Guillaume Apollinaire, Stéphane Mallarmé og André Gide.

Han døde i 1953 og ble gravlagt nær Matisse i Cimiez Monastery Cemetery i Cimiez, en forstad til Nice.

Lenker