[go: nahoru, domu]
Hopp til innhold

Valentin Bakfark: Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bla gjennom historikken interaktivt
← Forrige endringNeste endring →
Slettet innhold Innhold lagt til
VisuellWikitekst
4ingBot (diskusjon | bidrag)
Roboter
266 081 redigeringer
m →Liv og virke: korrigerer dobbelt ord using AWB
Kaitil (diskusjon | bidrag)
Patruljører
19 034 redigeringer
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
{{infoboks musiker}}
[[Fil:Sigismund II Augustus.PNG|miniatyr|Kong [[Sigismund II August av Polen]]]]
'''Valentin Bakfark''' (''Valentinus Greff Bakfark'', ''Bálint Bakfark'' [{{IPA|ˈbaːlint ˈbɒkfɒrk}}]; født [[1507]] eller – mer sannsynlig – rundt 1527 i [[Brașov]], den gang i [[Ungarn]], nå [[Romania]]; død [[15. august]] [[1576]] i [[Padova]]) var en [[Transilvania|transilvansk]] [[Lutt|luttenist]] og komponist av [[Siebenbürgen-sakserne|siebenburg-saksisk]] opprinnelse.<ref>http://www.cs.dartmouth.edu/~lsa/publications/J/1980/Vogl-LosyPragueLutenist.pdf</ref> I sin egen tid var han en svært innflytelsesrik instrumentalist og ble regnet som en stor virtuos på sitt instrument. Han var også en betydelig komponist av instrumental [[renessansemusikk]].
'''Valentin Bakfark''' (''Valentinus Greff Bakfark'', ''Bálint Bakfark'' [{{IPA|ˈbaːlint ˈbɒkfɒrk}}]; født [[1507]]<ref>eller rundt 1527</ref> i [[Brașov|Brassó]], den gang i [[Ungarn]], nå [[Romania]]; død [[15. august]] [[1576]] i [[Padova]]) var en [[Transilvania|transilvansk]] [[Renessansemusikk|renessansekomponist]] og [[luttenist]] av [[Siebenbürgen-sakserne|siebenburg-saksisk]] opprinnelse.<ref>http://www.cs.dartmouth.edu/~lsa/publications/J/1980/Vogl-LosyPragueLutenist.pdf</ref>
Bakfark var hoffluttenist i Ungarn, Polen og Wien, og foretok en mengde konsertreiser gjennom Europa. Han ble regnet som en stor virtuos på sitt instrument.


== Liv og virke ==
== Liv og virke ==
Bakfark fikk undervisning ved hoffet til den senere ungarske kongen [[Johann Zápolya]]. Deretter bodde han i Italia og senere ved det franske hoff. Fra 1549 var han hoffluttenist hos den polske kongen og storfyrste av [[Litauen]], [[Sigismund II August av Polen|Sigismund II August]] i [[Vilnius]] helt fram til 1566, da han av ukjente grunner måtte flykte i all hast. Han slo seg først ned som hoffluttenist hos keiseren i [[Wien]], men vendte i 1568 tilbake til sitt hjemsted i [[Transilvania]]. Etter et kort opphold reiste han til [[Padova]], der han døde i en [[pest]]epidemi 15. august 1576.
Bakfark fikk undervisning ved hoffet til den senere ungarske kongen [[Johann Zápolya]].
Seinere bodde han i Italia og deretter ved det franske hoff. Fra 1549 til 1566 var han hoffluttenist hos den polske kongen og storfyrste av [[Litauen]], [[Sigismund II August av Polen|Sigismund II August]] i [[Vilnius]]. Av ukjente grunner måtte flykte i all hast. Han slo seg først ned som hoffluttenist hos keiseren i [[Wien]], men vendte i 1568 tilbake til sitt hjemsted i [[Transilvania]]. Etter et kort opphold reiste han til [[Padova]], der han døde i en [[pest]]epidemi 15. august 1576.

Alle Bakfarks manuskripter ble brent. Han kan ha gjort det selv av overbevisning om at ingen andre kunne spille verkene med samme virtuositet som han selv, men mer trolig er at alle eiendelene ble brent etter hans død, slik skikken var for pestofre.


Skikken var at eiendelene til pestofre ble brent sammen med eieren, og det skjedde også med Bakfarks manuskripter. Han skrev sannynligvis en stor mengde musikk, men lite ble publisert, antakelig fordi musikken var for vanskelig å spille. Samlingene hans inneholdt bearbeidelser av samtidige [[madrigal]]er, [[chanson]]s, [[motett]]er og danser. Disse er i likhet med hans egne komposisjoner – noen [[Fantasi (musikk)|fantasier]] og en [[passamezzo]] er bevart – blant tidens beste når det gjelder instrumental teknikk og raffinert [[polyfoni]].
Bakfark skrev sannsynligvis en stor mengde musikk, men lite ble publisert, antakelig fordi musikken var svært vanskelig å spille. Samlingene hans inneholdt noen bevarte bearbeidelser av [[madrigal]]er, [[chanson]]s, [[motett]]er og danser. Bevart er også noen av hans egne komposisjoner: ti [[Fantasi (musikk)|fantasier]] og en [[passamezzo]]. Alt er blant tidens beste når det gjelder instrumental teknikk og raffinert [[polyfoni]].


Den siebenburgiske forfatteren og presten {{ikkerød|Egon Hajek}} skrev en roman om Bakfark.<ref>{{ikkerød|Egon Hajek}}: ''König Lautenschläger. Leben und Abenteuer eines fahrenden Sängers aus Siebenbürgen.'', J. F. Steinkopf, Stuttgart 1940. (roman)</ref>
Den [[Siebenbürgen-sakserne|siebenburgske]] forfatteren og presten Egon Hajek skrev en roman om Bakfark.<ref>{{ikkerød|Egon Hajek}}: ''König Lautenschläger. Leben und Abenteuer eines fahrenden Sängers aus Siebenbürgen.'', J. F. Steinkopf, Stuttgart 1940. (roman)</ref>


== Referanser og noter ==
== Referanser og noter ==
Linje 15: Linje 21:
* {{NDB|1|546|547|Bakfark, Valentin, genannt Greff|Adam Adrio|118652028}}
* {{NDB|1|546|547|Bakfark, Valentin, genannt Greff|Adam Adrio|118652028}}
* Otto Gombosi: ''Der Lautenist Valentin Bakfark. Leben und Werke (1507-1576).'' Budapest 1935, Reprint Kassel, New York, Bärenreiter 1967
* Otto Gombosi: ''Der Lautenist Valentin Bakfark. Leben und Werke (1507-1576).'' Budapest 1935, Reprint Kassel, New York, Bärenreiter 1967
* Egon Hajek: Artikel ''Valentin Greff-Bakfark'' in ''Die Musik, Ihre Gestalter und Verkünder in Siebenbürger einst und jetzt'', Kronstadt 1927
* Egon Hajek: Artikel ''Valentin Greff-Bakfark'' i ''Die Musik, Ihre Gestalter und Verkünder in Siebenbürger einst und jetzt'', Kronstadt 1927
* István Homolya: ''Valentin Bakfark - Ein Lautenist aus Siebenbürgen'', Budapest 1982
* István Homolya: ''Valentin Bakfark - Ein Lautenist aus Siebenbürgen'', Budapest 1982
* Artikel "Bálint Bakfark", in ''The New Grove Dictionary of Music and Musicians'', ed. Stanley Sadie. 20 vol. London, Macmillan Publishers Ltd., 1980. ISBN 1-56159-174-2
* Artikel "Bálint Bakfark", in ''The New Grove Dictionary of Music and Musicians'', ed. Stanley Sadie. 20 vol. London, Macmillan Publishers Ltd., 1980. ISBN 1-56159-174-2

Sideversjonen fra 5. jul. 2018 kl. 10:55

Valentin Bakfark
Fødtca. 1507[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Brașov[5][6]
Død15. aug. 1576[7][8]Rediger på Wikidata
Padova[9][6]
BeskjeftigelseKomponist, lutenist Rediger på Wikidata
NasjonalitetUngarn
Musikalsk karriere
InstrumentLutt
Valentin Bakfark på Commons

Valentin Bakfark (Valentinus Greff Bakfark, Bálint Bakfark [ˈbaːlint ˈbɒkfɒrk]; født 1507[10] i Brassó, den gang i Ungarn, nå Romania; død 15. august 1576 i Padova) var en transilvansk renessansekomponist og luttenist av siebenburg-saksisk opprinnelse.[11]

Bakfark var hoffluttenist i Ungarn, Polen og Wien, og foretok en mengde konsertreiser gjennom Europa. Han ble regnet som en stor virtuos på sitt instrument.

Liv og virke

Bakfark fikk undervisning ved hoffet til den senere ungarske kongen Johann Zápolya.

Seinere bodde han i Italia og deretter ved det franske hoff. Fra 1549 til 1566 var han hoffluttenist hos den polske kongen og storfyrste av Litauen, Sigismund II August i Vilnius. Av ukjente grunner måtte flykte i all hast. Han slo seg først ned som hoffluttenist hos keiseren i Wien, men vendte i 1568 tilbake til sitt hjemsted i Transilvania. Etter et kort opphold reiste han til Padova, der han døde i en pestepidemi 15. august 1576.

Alle Bakfarks manuskripter ble brent. Han kan ha gjort det selv av overbevisning om at ingen andre kunne spille verkene med samme virtuositet som han selv, men mer trolig er at alle eiendelene ble brent etter hans død, slik skikken var for pestofre.

Bakfark skrev sannsynligvis en stor mengde musikk, men lite ble publisert, antakelig fordi musikken var svært vanskelig å spille. Samlingene hans inneholdt noen bevarte bearbeidelser av madrigaler, chansons, motetter og danser. Bevart er også noen av hans egne komposisjoner: ti fantasier og en passamezzo. Alt er blant tidens beste når det gjelder instrumental teknikk og raffinert polyfoni.

Den siebenburgske forfatteren og presten Egon Hajek skrev en roman om Bakfark.[12]

Referanser og noter

  1. ^ Trove, oppført som Bálint Bakfark, Trove person-ID 1094243, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ MAK, PLWABN-ID 9810656073105606[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Sapere Encyclopedia, oppført som Bálint Bakfark (o Greff), De Agostini ID Bakfark+(o+Greff),+Bálint[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ NUKAT, oppført som Bálint Bakfark, NUKAT autoritetspost n97039730[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 16. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b Sejm-Wielki.pl profil-ID psb.583.1[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ International Music Score Library Project, oppført som Bálint Bakfark, IMSLP-identifikator Category:Bakfark,_Bálint, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ oppført som Bakfark Bálint, mek.oszk.hu, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 1. januar 2015[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ eller rundt 1527
  11. ^ http://www.cs.dartmouth.edu/~lsa/publications/J/1980/Vogl-LosyPragueLutenist.pdf
  12. ^ Egon Hajek: König Lautenschläger. Leben und Abenteuer eines fahrenden Sängers aus Siebenbürgen., J. F. Steinkopf, Stuttgart 1940. (roman)

Litteratur

  • (de) Adam Adrio: «Bakfark, Valentin, genannt Greff.» I Neue Deutsche Biographie (NDB). Bind 1, Duncker & Humblot, Berlin 1953, ISBN 3-428-00182-6, s. 546 f. (digitalisering).
  • Otto Gombosi: Der Lautenist Valentin Bakfark. Leben und Werke (1507-1576). Budapest 1935, Reprint Kassel, New York, Bärenreiter 1967
  • Egon Hajek: Artikel Valentin Greff-Bakfark i Die Musik, Ihre Gestalter und Verkünder in Siebenbürger einst und jetzt, Kronstadt 1927
  • István Homolya: Valentin Bakfark - Ein Lautenist aus Siebenbürgen, Budapest 1982
  • Artikel "Bálint Bakfark", in The New Grove Dictionary of Music and Musicians, ed. Stanley Sadie. 20 vol. London, Macmillan Publishers Ltd., 1980. ISBN 1-56159-174-2

Eksterne lenker

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Valentin_Bakfark&oldid=18672521»