Villa Konow
Villa Konow ligger i Kråkenesveien 43 i Fana bydel i Bergen. Villaen ble tegnet for Lucie og ingeniør Francis Konow av arkitekt Frederik Konow Lund og oppført mellom 1935–36. Villaen regnes som arkitektens hovedverk og er beskrevet som en av de fornemnste eneboliger oppført i Norge i det 20. århundre.
Eksteriør
Bygningen er på to etasjer og oppført med bruddstein fra tomten. Det relativt flate valmtaket er tekket med skifer. Bygningen preges av en rektangulær gråsteinsblokk med asymmetriske fasader som er kontrastert med mindre symmetriske, bordkledde partier malt i blått og rødt. Det glatte fjellet kontrasteres og knyttes til bygningens rustikke mur med en kraftig, skråstilt støttepillar. Huset er bygget slik at kjelleretasjen er bygget inn i terrenget og at den øvre etasjen har direkte forbindelse til tomten med en terrasse mot sørvest. Terrassen fremhever sammenhengen mellom huset og terrenget og er bygget som en sydlandsk pergola med pillarer i gråstein.
Plassering og materialbruk gir bygningen preg av å vokse ut av det skrånende fjellet, mens den sluttede formen og fasadene gir bygningen et monumentalt uttrykk.
Plan
Inngangspartiet i kjelleren ligger mot nordvest. I kjelleren ligger det rom for fyr, koks, vaskerom, tørkerom, magasin, samt garderobe, pikeværelse, matbod, kjøkken og spisestue. Spisestuen er som rom orientert mot Nordåsvannet i sørøst med et stort rutemønstret blyglassvindu med blå karmer.
I første etasje ligger foreldrenes og datterens soverom, bad, wc, stue med peiskrok og utgang til terrasse. Soverommene er markert i fasaden med liggende rødmalt panel. Stuen har en klar orientering mot sørvest med et stort vindu med blå rammer. Både vinduet og oppdelingen i de 10 rutene med blyglass er tegnet i det gylne snitt. Utsikten mot Nordåsvannet er begrenset til et lite vindu. Mot nordvest forbindes stuen med en nisje med peiskrok, et motiv man ofte finne i Arts and Crafts-interiører.
Planen preges av de to stuene som ligger i hver sin ende av huset og forbindes av en rettløpet trapp og entreen. Interiøret preges ellers av klart definerte og avgrensede romvolumer.
Fredning
Enebolig Konow ble vedtaksfredet av Riksantikvaren i 1993. Fredningen omfatter hele eiendommen; tomten og bygningen med eksteriør, interiør og fast inventar. Bygningen eies idag av arkitekt Helge Hjertholm.
Litteratur
- Ulf Grønvold, Frederik Konow Lund - arkitekten som moret seg, Norsk arkitekturforlag (1989), ISBN: 82-7532-000-3, s. 38-43.