Bente Onsager Lund
| Bente Onsager Lund | |||
|---|---|---|---|
| Født | 13. mars 1921[1] | ||
| Død | 6. mars 1995[1] (73 år) | ||
| Beskjeftigelse | Psykolog | ||
| Ektefelle | Bernt H. Lund (1951–1964)[1] | ||
| Barn | Diderik Lund | ||
| Parti | Arbeiderpartiet Sosialistisk Folkeparti Sosialistisk Venstreparti | ||
| Nasjonalitet | Norge | ||
| Medlem av | Norsk Kvinnesaksforening Human-Etisk Forbund Amnesty International | ||
| Arbeidssted | Institutt for samfunnsforskning Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring | ||
Bente Onsager Lund (født 13. mars 1921, død 6. mars 1995; født Fredriksen) var en norsk psykolog, forsker, kvinnesaksforkjemper, sjokoladefabrikkeier og filantrop.
Karriere og samfunnsengasjent
[rediger | rediger kilde]Hun tok examen artium ved reallinjen på Frogner skole i 1939 og ble cand.psychol. ved Universitetet i Oslo i 1953. Hun arbeidet fra 1963 som forsker ved Institutt for samfunnsforskning og siden ved Institutt for anvendt sosialvitenskapelig forskning (INAS; nå NOVA). Hun gjennomførte bl.a. et større forskningsprosjekt om enslige mødres livssituasjon, i samarbeid med Per Olav Tiller.[2][3]
Hun var aktivt engasjert i kvinnesaken, miljøsaken, fredsbevegelsen, Amnesty International og Human-Etisk Forbund. Hun var styremedlem i Oslo Kvinnesaksforening fra 1958, nestleder 1960–1962 og leder i Oslo Kvinnesaksforening og landsstyremedlem i Norsk Kvinnesaksforening fra 1970 til 1972. Hun var opprinnelig med i Arbeiderpartiet, men var medstifter av Sosialistisk Folkeparti i 1961.[4]
Hun hadde en stor formue og var kjent som storaksjonær i sjokoladefabrikken Freia; hun og søsteren Grete arvet aksjene etter faren, som var sjef for Andresens Bank. I 1990-årene fikk hun mye oppmerksomhet da hun motsatte seg salg av bedriften til et amerikansk storkonsern.[5] Hun gav betydelige gaver (flere millioner) til både Norsk Kvinnesaksforening, Amnesty International og tiltak for psykisk helsehjelp til barn og unge. Norsk Kvinnesaksforening fikk sine lokaler i Majorstuveien 39 i gave fra Lund,[6] og hun finansierte også et forskningsprosjekt ved Senter for kvinneforskning ved Universitetet i Oslo om foreningens historie som resulterte i boken Stolthet og kvinnekamp: Norsk kvinnesaksforenings historie fra 1913 (Gyldendal, 1996).[7][8]
Birgit B. Wiig skrev at Lunds engasjement var preget av en udogmatisk interesse for å formidle nye ideer; «Bente Lund var ikke selv kveker, men hun fikk sterke impulser i det åndelige fellesskap hun hadde med sin svigermor Sigrid Helliesen Lund. Indira Gandhi, Indias senere statsminister, oppholdt seg en tid i familien, og satte spor etter seg».[9]
Bakgrunn
[rediger | rediger kilde]Hun var datter av banksjef i Andresens Bank Oscar Fredriksen, som kjøpte seg stort opp i sjokoladefabrikken Freia tidlig på 1900-tallet.
Hun var gift med diplomaten Bernt H. Lund, kjent som departementsråd i Departementet for utviklingshjelp og assisterende utenriksråd. Deres sønn er samfunnsøkonomen Diderik Lund.[3] Hennes svigermor var Sigrid Helliesen Lund; hennes svigerfar Diderich H. Lund var en pioner innen norsk utviklingshjelp og også medlem i Norsk Kvinnesaksforening.[10]
Bibliografi (utvalg)
[rediger | rediger kilde]- Lund, Bente Onsager (1973). Enslige mødre i Oslo: hvilke problemer har de og hvordan opplever de dem?. INAS.
- Lund, Bente Onsager (1977). Likt og ulikt hos kvinner og menn: en bio-sosial tilnærming.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
- ^ Aftenposten. 13. mars 1995.
- ^ a b Studentene fra 1939. Oslo: Bokkomiteen for studentene fra 1939. 1964.
- ^ Dagens Næringsliv. 5. oktober 1992.
- ^ VG. 31. oktober 1992.
- ^ Turid Loewe (2013). «Majorstuveien 39» (PDF). Kvinnesaksnytt. 64 (2): 22–23.
- ^ Årsmelding 1994. Oslo: Senteret. 1995. ISBN 8275860296.
- ^ Lønnå, Elisabeth (1996). Stolthet og kvinnekamp. Gyldendal Norsk Forlag. ISBN 8205244952.
- ^ Arbeiderbladet. 11. mars 1995. s. 25.
- ^ «Upprop». Norsk Tidend. 5. mai 1936.