Georg Sinclair (leiesoldat)

Et Adolph Tidemand maleri som skal representere Sinclairs styrkers landgang i Norge

Georg Sinclair (ca. 1580-1612) var en skotsk leiesoldat som kjempet i Kalmarkrigen, og ble posthumt kjent i Norge og på Færøyene gjennom balladen Sinklarvisa.

Tidlig liv

Georg Sinclair var uekte sønn av en Caithness laird, David Sinclair av Stirkoke, og nevø av Jarlen av Caithness. Han ble utdannet i Edinburgh og i 1595 deltok i et mytteri som endte med at byens offiserer stormet skolen.

Karriere

Sinclairs menn ville ha sett ut noenlunde som disse skotske soldater i tjeneste i Gustav Adolfs hær.

Som mange av hans landsmenn søkte Sinclair rikdom og berømmelse som leiesoldat i Europa. Da Jakob VI vedtok en resolusjon i 1607 som tillot hans soldater å selge sine tjenester i utlandet, satte Sinclair opp en militær styrke av menn fra sin klan.

Skottetoget 1612

Utdypende artikkel: Skottetoget 1612

Sinclairs styrker ble skipet til Norge i 1612 av piraten Robert Stewart for å bekjempe Skottlands fiender, danskene, som bedrev kaperfart. De gikk i land 20. august på Klungnes på nordsiden av Romsdalsfjorden, rett overfor Innfjorden. Skottene skal ha blitt lurt til å gå i land på nordsiden av fjorden og langt fra strandstedet Veblungsnes slik at de bli forsinket. Via Isfjorden kom de til Åndalsnes og reiste opp Romsdalen og videre ned Gudbrandsdalen mot Otta. I slaget ved Kringen ble Sinclair sammen med 300 av sine menn overfalt av norske milits mens de marsjerte gjennom Norge for å slutte seg til svenskekongen Gustav Adolfs hær. Sinclair, som red først i kolonnen og var iført en prangende hjelm, var den første til å falle; han ble skutt av Berdon Segelstad, en norsk militsmann.