Longyear Energiverk

Longyear Energiverk
Land	Norge
Sted	Svalbard
Prod.start	1983
Nedlagt	19. oktober 2023
	; Longyear Energiverk; 78°13′31″N 15°37′07″Ø

Longyear Energiverk var Norges eneste kullkraftverk i drift, et såkalt kraftvarmeverk, og ligger i Longyearbyen på Svalbard. Kraftverket ligger i den gamle bydelen «Sjøområdet» like nedenfor kontoret til Sysselmesteren på Skjæringa. Anlegget fikk kull fra Gruve 7, øst for tettstedet, og brukte om lag en tredjedel av de 80 000 tonn med kull som årlig brytes i gruva. Forbruk i snitt pr. år var 25 000 til 28 000 tonn kull. Resten eksporteres hovedsakelig til metallurgisk industri i Tyskland. Kraftverket forsyner hele Longyearbyen med elektrisk kraft, inklusive Gruve 7, sykehuset, SvalSat og fasilitetene på Hotellneset.

Total effekt er maksimalt 28 MW, hvorav 12 MW til elektrisk kraftproduksjon og 16 MW til fjernvarme. Årsproduksjonen er 108 GWh (0,108 TWh), fordelt på 55 GWh kraft og 53 GWh fjernvarme. Som nødkraft finnes det 5 400 kW (6 000 kVA) i "Svenskehuset" ved UNIS-krysset, rett ved siden av Fyrhus 2 (FH2). "Svenskehuset" består av 3x Caterpillar på ca. 1 800 kW (2 000 kVA) hver.

Bilde av det gamle kraftverket fra 1924. Det er fredet som bygning, og er bygd med asbest, så det står fremdeles og forfaller vegg i vegg med det nye verket.

Før^[når?] hadde Energiverket ett reservekraftanlegg med fire Bergen Diesel dieselaggregater som ytte inntil 4,35 MW. Sommeren 2018 ble den siste operative dieselgeneratoren i reservekraftanlegget tatt ut av drift.^[2] Et nytt reserveanlegg sto klart i november 2020.^[3] Det nye anlegget består av tre dieselgeneratorer på totalt 6 MW og bruker omtrentlig 1 500 liter med diesel i timen for å drifte Longyearbyen og lokale bedrifter med strøm og fjernvarme.^[4]

Energiforsyningen i Longyearbyen ble stabil da den første kulldrevne kraftstasjonen ble etablert i 1920. Denne ble i 1982 erstattet av det mer moderne kullkraftverket Longyear Energiverk, sammen med et fjernvarmenett på 3,4 km som forsynte hele tettstedet med fjernvarme. Det gamle og det nye anlegget ligger vegg-i-vegg under Skjæringa. Anlegget hadde 1 600 kunder, og fikk heldigitalisert drift i 2003. Longyear Energiverk hadde 16 ansatte så lenge kullkraftverket var operativt, derav 12 i døgnkontinuerlig drift. Etter omleggingen til diesel ble antall ansatte cirka halvert.

Operatør var selskapet Bydrift Longyearbyen AS, som eies av Longyearbyen lokalstyre.

Nedlagt

Driften av kullkraftverket ble avsluttet 19. oktober 2023. Diesel overtar energiforsyningen inntil det blir bygd ut fornybare energikilder.^[5]

Forurensing

Sammen med kraftverket i Barentsburg slapp øyas to kullkraftverk frem til 2023 ut 200 000 tonn CO2 årlig.^[6] Det var om lag halvparten av de om lag 450 000 tonn CO2 som slippes ut årlig på og rundt øygruppen.^[7] På hele øygruppen slippes det dessuten ut 1 250 tonn SO2 årlig, hvor kraftverkene står for drøye 90 prosent, og begge typer utslipp er økende.^[8]

Kraftverket i Barentsburg bruker 30-45 000 tonn årlig eller nesten alt det lokalt produserte kullet, som utgjør mindre enn 50-100 000 tonn årlig.^[9]. Kraftverket i Longyearbyen bruker de resterende 25-28 000 tonn til kraftproduksjon. Kraftverkene i Ny-Ålesund og Svea er fyrt med diesel.

Se også

Referanser

^ https://www.nrk.no/nyheter/slutt-for-kullkraftverket-i-longyearbyen--1.16601776; besøksdato: 21. desember 2023; utgiver: NRK.
^ SFT^{[død lenke]} – «Oversendelse av tillatelse til virksomhet etter svalbardmiljøloven», 29. juni 2007.
^ «(+) Sikrer full reservekraft». www.svalbardposten.no. 4. november 2020. Besøkt 24. august 2022.
^ Markussen, Anja Charlotte (1. juli 2022). «(+) Bruker 1500 liter diesel i timen». www.svalbardposten.no. Besøkt 24. august 2022.
^ «ABC nyheter: Norges eneste kullkraftverk skal stenges – går over til diesel i stedet».
^ CO2 free Svalbard by 2025^{[død lenke]} - NordSesil.net, universitets-nettverk for energispørsmål i Nordområdene. Besøkt 5. oktober 2012.
^ Climate influencing emissions, scenarios and mitigation options at Svalbard^{[død lenke]}, Klima- og forurensingsdirektoratet, publikasjon TA 2552, 2009, side 14 og Tabell 2 side 16. Besøkt 5. oktober 2012.
^ Climate influencing emissions, scenarios and mitigation options at Svalbard^{[død lenke]}, Klima- og forurensingsdirektoratet, publikasjon TA 2552, 2009, side 14.
^ Climate influencing emissions, scenarios and mitigation options at Svalbard^{[død lenke]}, Klima- og forurensingsdirektoratet, publikasjon TA 2552, 2009, side 17-18 og 27-28.

Eksterne lenker

(en) Longyear Energiverk – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
Lokalstyret - «Energiverket».

Autoritetsdata

[wikidata-2e571905ea323c0e42311347fa9a74b3d1421c8e-v2-1] ttps://www.nrk.no/nyheter/slutt-for-kullkraftverket-i-longyearbyen--1.16601776; besøksdato: 21. desember 2023; utgiver: NRK.

[2] SFT^{[død lenke]} – «Oversendelse av tillatelse til virksomhet etter svalbardmiljøloven», 29. juni 2007.

[3] «(+) Sikrer full reservekraft». www.svalbardposten.no. 4. november 2020. Besøkt 24. august 2022.

[4] Markussen, Anja Charlotte (1. juli 2022). «(+) Bruker 1500 liter diesel i timen». www.svalbardposten.no. Besøkt 24. august 2022.

[5] «ABC nyheter: Norges eneste kullkraftverk skal stenges – går over til diesel i stedet».

[6] CO2 free Svalbard by 2025^{[død lenke]} - NordSesil.net, universitets-nettverk for energispørsmål i Nordområdene. Besøkt 5. oktober 2012.

[7] Climate influencing emissions, scenarios and mitigation options at Svalbard^{[død lenke]}, Klima- og forurensingsdirektoratet, publikasjon TA 2552, 2009, side 14 og Tabell 2 side 16. Besøkt 5. oktober 2012.

[8] Climate influencing emissions, scenarios and mitigation options at Svalbard^{[død lenke]}, Klima- og forurensingsdirektoratet, publikasjon TA 2552, 2009, side 14.

[9] Climate influencing emissions, scenarios and mitigation options at Svalbard^{[død lenke]}, Klima- og forurensingsdirektoratet, publikasjon TA 2552, 2009, side 17-18 og 27-28.

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]