Morgenlandet

Morgenlandet eller Morgenlandene er et annet (særlig historisk/poetisk) europeisk uttrykk for Orienten eller Østen. Uttrykket viser særlig til Det nære østen, men ble historisk også brukt om Det fjerne østen.

Opprinnelsen til uttrykket er at solen, betraktet fra Europa, går opp i den retningen som Østen ligger i. Uttrykket har sin motsetning i Aftenlandet (eller vesterlandet), som betegner Europa med en tilsvarende eurosentrert sol-analogi.

Bruken av solens plassering for geografisk orientering har en lang tradisjon. Dette ser man gjennom det greske uttrykket Ἀνατολή (anatole, oppgang, dvs. å stige opp) som betegnet områdene som lå øst for Hellas, og det tyrkiske navnet Anatolia. Også i latin ble uttrykket orient (oriens: oppgående) og oksident brukt som betegnelser på «østen» og «vesten». Det arabiske ordet maghreb (arabisk مغرب, vesten, avledet av verbet gharaba, nedgående) følge samme mønster. Det samme gjør det opprinnelig italienske ordet Levanten om det østlige middelhavsområdet.

Martin Luther innførte ordet Morgenland på tysk gjennom en direkte oversettelse av det greske Anatole, om hellig tre konger fra østerlandet.