Mime (mytologi)

«Mime» har flere betydninger.

Odin finner Mimes hodeløse kropp. bokillustrasjon fra en svensk utgave av Den eldre Edda fra 1893.

Odin drikker av Mimes brønn, for å vinne kunnskapen. Adolf Lange, 1903

Mime (norrønt Mímir) er en av jotnene eller æsene i norrøn mytologi, og ble regnet som den klokeste av alle. Han voktet kunnskapens brønn, Mimes brønn, som ligger under ei av røttene til verdenstreet Yggdrasil. Mime er også fremstilt som et norrønt motstykke til gresk mytologis orakel når Mimes avskårne hode omtales som Odins rådgiver.

Mime - ås (gud) eller jotun?

Kildene gir ikke noe klart svar på om Mime er en ås (gud) eller en jotun. Store norske leksikon oppgir uten kildehenvisning at han er jotun. Dette støttes på enkelte andre nettsteder. I sin bok Norrøn mytologi skriver forfatteren Idar Lind: «Mime. Ås eller jotun som bur ved Mimesbrønnen, under Yggdrasil.» Hilda Ellis Davidson: Nordisk mytologi omtaler Mime som en gud.

Det er spekulert i Mimes avstamning på bakgrunn av et sitat i Håvamål: «Nie tryllesongar fekk eg, av den fræge son til Bolthorn, far til Bestla; og drikke eg fekk av den dyre mjøden, aust opp av Odrere.» En tolkning av dette kan være at Mime er sønn av Bolthorn, og han blir dermed bror til Bestla (Odins mor) og blir faktisk Odins onkel. Bolthorn er en jotun, og teorien om hans mulige jotun-avstamning stammer herfra.

Selv om Mime regnes blant jotnene, er han høyt ansett av æsene (gudene) for sin visdom og sin stilling som vokter av kunnskapens brønn. Kildene nevner ikke stridigheter mellom Mime og æsene slik de ellers forteller om kamper mellom æser og jotner.

Mimes roller i mytologien

Mime er kjent gjennom enkelte omtaler i norrønt kildemateriale, først og fremst i Den eldre Edda og i Snorres Ynglingesaga. Han omtales i kildene i tre roller:

Vokteren av Mimes brønn

Mime omtales som en klok mann, den viseste blant gudene, og hans klokskap kommer av at han vokter kunnskapens brønn og drikker av den hver dag. Odin har også drukket av denne brønnen og fått visdom, men for å få det måtte han pantsette sitt ene øye. Dette øyet omtales i kildene som Valfaders pant.

Gissel i striden mellom vaner og æser

Etter krigen mellom æsene og vanene ble partene enige om å utveksle gisler. Vanene utleverte Njord og Frøy som gisler til æsene. Fra æsene utleverte man Høne og Mime. Vanene var etter hvert misfornøyd med de gislene man fikk fra æsene – spesielt med Høne som etter æsenes anbefaling var blitt utnevnt til høvding, og de hevnet seg med å hugge hodet av Mime og sende det tilbake til æsene.

Mimes hode som orakel

Odin tok vare på Mimes hode da de fikk det tilbake fra vanene. Han preparerte det med urter for at det ikke skulle råtne, og ga det trolldomskraft slik at det fikk en status som orakel eller rådgiver hos Odin. Odin spør Mimes hode til råds når ragnarok inntreffer.

Kildelitteratur om Mime

Mime er ikke mye omtalt i den norrøne mytologiens kildeskrifter. De viktigste stedene han omtales er i Voluspå i Den eldre Edda (Den poetiske Edda) og i Snorres Ynglingesaga.

Voluspå

Mimes visdom skyldes at han drikker av denne kunnskapens brønn hver dag av hornet Gjallarhorn. Gjallarhorn nevnes også som det hornet guden Heimdall blåser i for å varsle verdens undergang – ragnarokk. Odin har også fått drikke av Mimes brønn, men for å få lov til det måtte han først sette det ene øyet sitt i pant. Han er siden alltid omtalt som den enøyde.

Alt veit eg, Odin,

kvar du auga hev løynt

i den mæte

Mimesbrunnen.

Mjød drikk Mime

morgon kvar ein

av Valfaders pant.

Veit de nok, eller kva?

Mime nevnes også mot slutten av Voluspå når Odin rir til Mimesbrønnen og spør Mime til råds når Ragnarok begynner.

Høgt blæs Heimdall,

set horn til vers,

mæler Odin

med Mimes hovud

Begge disse omtaler av Mime gjenfinnes også i Snorre Sturlassons Gylfaginning.

Ynglingesagaen og krigen mellom æser og vaner

Mime ble sendt av æsene som gissel til vanene sammen med guden Høne etter vanekrigen. Snorre skriver om dette i Ynglingesagaen: «Odin for med en hær mot vanene; men de sto seg godt mot ham og verget landet sitt; det skiftet med seier for dem, de herjet landet for hverandre og gjorde skade. Da begge parter ble lei dette, stevnte de hverandre til forlik, og ga hverandre gisler. Vanene ga sine gjeveste menn, det var Njord den rike og sønnen hans, Frøy; æsene ga derimot en mann som het Høne, og sa at han høvde så godt til å være høvding, han var stor og en meget vakker mann; med ham sendte æsene en som het Mime, en merkelig klok mann, og vanene ga derimot den viseste mann i sin flokk, han het Kvase. Da Høne kom til Vanaheim, ble han straks gjort til høvding; Mime gav ham råd i alt. Om Høne var på ting eller stevner og Mime ikke var med ham, og det kom vanskelige saker opp, svarte han alltid det samme: «De andre får rå». Da gikk det opp for vanene at æsene nok hadde sveket dem i mannebyttet. Så tok de Mime og hogg hodet av ham og sendte det til æsene. Odin tok hodet og smurte det med urter slik at det ikke kunne råtne, kvad så galdrer over det og ga det slik kraft at det talte med ham og sa ham mange skjulte ting.»

Sigerdrivemål

Sigerdrivemål er et av heltediktene i Den eldre Edda. Her hevdes det at Mime ikke bare har stor visdom, men også er runekyndig. Det gjentas også at det bare var Mimes hode som levde videre:

På berget stod han

med Brimes sverd

på hovud hjelm kvilde;

då Mims hovud

mælte vise ord

og sagde sanne bod.

Fjolsvinnsmål

Eddadiktet Fjolsvinnsmål har en referanse til det som antas å være verdenstreet Yggdrasil, hvor treet kalles Mimes tre. Mimes brønn ligger under Yggdrasil:

Vindkald kvad.

«Sig du mig, Fjolsvinn!

hvad jeg fritte vil

og vel jeg vide gad:

hvad det træ er nevnt,

som trindt breder

grener om al den jord?»

Fjolsvinn kvad.

Mímameid nevnt,

men mand ei véd,

af hvad rod det rundet er;

falder for det,

som færrest tror;

felder ei ild det, ei jern.

Hrafnagaldur Óðins

Det norrøne diktet Hrafnagaldur Óðins nevner også Mime og Mimes brønn.

Stendur æva	Earth and Sun
strind né röðull,	cannot stand firm;
lofti með lævi	malignant winds
linnir ei straumi;	do not cease;
mærum dylst	hidden in the glorious
í Mímis brunni	well of Mímir
vissa vera;	lies all knowledge;
vitið enn, eða hvað?	know ye yet, or what?

Opphavet til dette diktet er bestridt. Historikeren Sophus Bugge hevder det er skrevet så sent som i det 17. århundre, mens andre (Annette Lassen) tidfester det som en middelaldersk kilde.

Tolkninger av Mimes rolle i forhold til andre mytologier

Motivet med en ånd eller guddom som vokter og byr fram livgivende eller kunnskapsgivende drikk fra en kilde er kjent fra andre primitive mytologier. I boka «Edda i aust» av Arnt Løftingsmo viser han blant annet til den finske religionshistorikeren Uno Harva som har påvist motivet i både egyptisk mytologi og russiske sjamanistiske kulter.

Den finske folkloristikk-professoren Kaarle Krohn har ifølge samme bok påvist likhet mellom hodeskalle-rituset som Odin gjennomførte med Mimes hode og sjamanistiske religioner som tar vare på og gjør ære på hodeskallen til den første i ætta eller den første sjamanen. Krohn hevder at det fins paralleller i greske sagn og hos de paleosibirske jukagirene. Jukagirene har praktisert skikken med å spørre skallen om råd helt opp mot moderne tid. Metoden som brukes kan ha vært å bruke skallen som en slags terning og få den til å svare «ja» eller «nei».

Løftingsmo refererer også til tyske mytologer fra 1800-tallet (Wilhelm Mannhardt, Adalbert Kuhn) som hevder at valfaders pant var sola. Ernst Siecke hevdet på 1900-tallet at Odins blinde øye var månen, mens det andre øyet var sola. Drikkehornet Gjallarhorn som Mime drikker av fra brønnen blir dermed et månesymbol, og den svenske religionshistorikeren Åke Ohlmarks har hevdet at også guden Heimdalls horn – det samme Gjallarhorn – er månen. Løftingsmo sammenligner nå denne myten med det jødiske hornet sjofar som også er et månesymbol, og også kan brukes både som blåseinstrument og drikkebeger.

Mimes brønn er også sammenlignet med det greske orakelet. I Delfi i Hellas var det en åpning i jorda som det steg velluktende dufter opp fra, og prestinnen drakk også her av en magisk kilde som ga henne den fullkomne spådomsevnen.

Etymologi

Det foreligger to teorier om det etymologiske opphavet til navnet Mime:

En tolkning er forbindelsen til begrepene visdom og hukommelse, og betyr «den som husker». Navnet er beslektet med det gammelengelske mimorian, latisk memor og den indoeuropeiske ordstammen *smer-, eller *mer-.

Den andre tolkningen peker på forbindelsen til den gammelnorske meima (mål) eller det anglosaksiske māmrian (grublende) og er avledet fra det indoeuropeiske *mer- i betydningen den endelige, den som taper sin skjebne.

Eksterne lenker

• (en) Mímir – kategori av bilder, video eller lyd på Commons