Stadsporten
| Stadsporten | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Beliggenhet | |||
| Land | Norge[1] | ||
| Strøk | Grensen mellom strøkene Marken og Kalfaret | ||
| Sted | Bergen | ||
| Historiske fakta | |||
| Formål | Byport med murt hvelving | ||
| Påbegynt | 1628 | ||
| Ferdigstilt | 1645 | ||
 Stadsporten 60°23′26″N 5°20′11″Ø | |||
Stadsporten er en toetasjes murbygning i Bergen som markerer overgangen mellom Kong Oscars gate og Kalfarveien og grensen mellom strøkene Marken og Kalfaret.
Historie
[rediger | rediger kilde]Bygget var opprinnelig en byport med murt hvelving over det som inntil Nygårdsbroen stod ferdig i 1851, var byens eneste landeveisforbindelse sørover. Bygningen har likhetstrekk med Murhvelvingen: oppført i pusset bruddstein med detaljering i kleberstein. Arbeidet med bygningen ble startet i 1628, midt under Europas religionskriger, av lensherren på Bergenhus, Oluf Parsberg.
Stadsporten sto ferdig i 1645, og hadde opprinnelig jordvoller på begge sider. I 1646 ble skansene og porten reparert. Anleggets funksjon var å være en del av byens forsvar, samt byens første tollstasjon. Den eneste veien fra sør inn til gamle Bergen by gikk gjennom Stadsporten. Den ble derfor et naturlig sted å kreve inn avgifter.
Oluf Parsberg som hadde lagt ned grunnsteinen til Stadsporten, er minnet med en klebersteinstavle på portens sørside, oppsatt av hans etterfølger Henrik Thott, en dansk adelsmann som satte opp sitt eget og fruens våpenskjold på Stadsportens nordside.[2]
På den store klebersteinstavlen på sørgavlen står det skrevet:
- Anno 1628 den 6. Augustie loet Erlig og til Jernet, Kongelig Mayestets: Høfens Mand på Bergenhus, lige den Første Steen til Fundament oc Bygning til :denne Port, hvilcket skede Kongelig Mayestets til Ære oc denne Bye oc Menighet til fremdelis Gaffen oc Beste. Gud Allermegtiste lade den sta udi Fred oc Runde indtil vor Herres :Jesu Christi Dag. Amen. Præsente Domino Zabaot.
- Arenea Muurus.
- Hin geth die Zeit, [Bort går tiden,]
- her komt der Todt. [hit kommer døden.]
- O, Mench, Thue Recht [Å menneske, gjør rett]
- und fürchte Gott. [og frykt Gud.]
Arkiv
[rediger | rediger kilde]
I 1740 ble Stadsporten oppgradert med vollgrav, palisader, vindebro og bestykning. Byggets nåværende form fikk det i forbindelse med at kjøpmann og Stadshauptmann Lauritz Holte Nicolaysen i 1792 satte bygget i stand. Byggets øvre etasje ble på dette tidspunktet ominnredet til arkiv for Bergens by og stift (senere Bergen byarkiv). Funksjonen som arkiv hadde bygget helt fram til 1971. Det var ikke noe velegnet sted. Fra 1856 tok Bergensposten til orde for rivning av Stadsporten: «Den eneste Nytte, den gjør, er at den tjener til Opbevaringssted for Byens gamle Archiv.» Avisen påpekte at bygget ikke var egnet som arkiv, og det var heller ikke Hagerupsgårdens kjeller, som var tenkt som et alternativ. Bergensposten fortalte at en privatmann hadde tilbudt seg å reise et egnet arkivbygg for egen regning, mot å få rive Stadsporten i etterkant, men dette ble det ikke noe av. I 1869 tok Bergensposten igjen opp problemet med at Bergen manglet egnede lokaler til arkivene sine, og beskrev forholdene i Stadsporten for «de ærverdige Folianter og Dokumenter, som selvfølgelig mugne og skimle af pure Ærgrelse» – de var «en død og utilgjængelig Skat» i et «Terra Incognita, lige ubekjendt som Nordpolen.»[3]
Bibliotekar Albert Mohr Wiesener skrev i en avisartikkel fra 1908 om forholdene: «I det samme, man aabner den tunge Yderdør, slaar en ram Lugt af raadent Allehaande en imøde(...)Tommetykt Lag af Støv og Skid indbyder ikke til berøring, endmindre til Studium(...)Saa er det Rotterne.» Dette førte til at Wiesener ble satt til å bringe arkivet i orden, hvilket han gjorde i løpet av 1909.[4] Men først da også universitetsbibliotekar Knut Espelid i anledning byjubiléet i 1970 skrev en artikkel om de sørgelige tilstandene, ble omsider de siste arkivsakene fjernet fra Stadsporten året etter.[2]
Bysymbol
[rediger | rediger kilde]Stadsporten ble et lokalt forbilde for mange av arkitektene som tegnet i «bergensstil». Einar Oscar Schous byportmotiv på Nedre Fløibanestasjon fra 1918 er et slikt eksempel. Stadsporten er også blitt brukt for å illustrere Norges urbane historie: I 1900 bygget Norsk Folkemuseum i sin kulturhistoriske utstilling en kopi av Stadsporten som inngang til den byhistoriske avdelingen. Stadsporten ble fredet som kulturminne i 1927.
Bygningen er i dag blitt et populært symbol for Bergen. Stadsporten inngår som det sentralt plasserte midtpunktet i avisen Bergens Tidendes logo.
Trafikkavvikling
[rediger | rediger kilde]Sørgående biltrafikk passerte gjennom hvelvingen, mens lastebiler og trikk kjørte rundt, på Stadsportens østside. På vestsiden passerte fotgjengerne. Men da trikken ble nedlagt på slutten av 1957, fikk trolleybussen (den gang linje 2) plass på vestsiden, noe som medførte at fortauet ble lagt på en hylle utover Assistentkirkegården, der blant andre Ole Bull ligger gravlagt.[5]
Alt i februar 1953 hadde Foreningen til norske fortidsminnesmerkers bevaring ved Robert Kloster, Frederik Konow Lund, Per Fett og Kristian Bjerknes ytret sine betenkeligheter om trolleybussanlegget til formannskapet: «Partiet mellom Stadsporten og St Jørgens hospital er utvilsomt ett av de aller vakreste gatebilder vi har i Bergen, preget av en rekke fine, gamle anlegg og av St Jakobs kirkegård med de smukke lindetrærne. Like vakkert er partiet fra Stadsporten oppover Kalfaret, noe alle bergensere er enige om. Anlegget av kjørebanen på Stadsportens vestside vil virke meget skjemmende med fortåget som buer seg ut på en utkroket balkong over kirkegården. Gateutvidelsen vil også føre med seg at mange av alléens trær må falle. Verst vil det likevel gå ut over Stadsporten - dette enestående monument i norsk byarkitektur. Blir trolleybusslinjene realisert etter planen, vil man i framtiden se Stadsporten på alle sider omgitt av bussens master og luftnett. Før man går til et slikt brutalt inngrep i bybildet, bør det undersøkes om det ikke skulle være mulig i årene framover å opprettholde den nåværende ordning med elektrisk sporvei, evt. erstattet med vanlig bussdrift. Når den nye ferdselsåre på østsiden av Lungegårdsvannet blir opparbeidet, vil Kalfarveien bli avlastet for trafikk.»[6]
Annet
[rediger | rediger kilde]Aftenpostens aprilspøk i 2016 ble lansert med overskriften: «Vil fjerne Stadsporten for å gi plass til sykkel-VM».[7]
Galleri
[rediger | rediger kilde]-
Stadsportens fasade mot syd (Kalfaret).
-
Klebersteinsdetaljering på Stadsportens fasade mot nord.
-
Kopien av Stadsporten ved Norsk Folkemuseum fra 1900.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ (på en) GeoNames, 2005, Wikidata Q830106, https://www.geonames.org/
- ^ a b http://www.bt.no/nyheter/lokalt/Soergelige-saker-i-Stadsporten-58884.html
- ^ http://oppslagsverket.bergen.kommune.no/byarkiv/byarkivhtml/Tekster/Stadsportarkivet.pdf (s. 1)
- ^ http://oppslagsverket.bergen.kommune.no/byarkiv/byarkivhtml/Tekster/Stadsportarkivet.pdf (s. 2)
- ^ «Bli med inn i dette bergens-ikonet fra 1628», Bergens Tidende 3. oktober 2021
- ^ Mappe 513/1953, A-0155 arkivet etter finansrådmannen, Bergen byarkiv
- ^ «Vil fjerne Stadsporten for å gi plass til sykkel-VM». www.aftenposten.no. Besøkt 1. juni 2022.
Kilder
[rediger | rediger kilde]- Eldre Bergens-Arkitektur, Syvende bind, utgitt av Bergens arkitektforening, 1977.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Stadsporten, Bergen – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Bergen byleksikon på nett, om Stadsporten
- Stadsportarkivet - oppslagsverket oVe, artikkel av Arne Skivenes, Bergen Byarkiv.
- Kulturnett Hordaland - Festningsbyen Bergen[død lenke]
- Om Stadsporten
- Stadsporten malt av Julius Holck i 1910. Arkivert 5. mars 2016 hos Wayback Machine.
- Om Stadshauptmann Lauritz Holte Nicolaysen istandsettelse i 1792.
- Minnetavle til Stadshauptmann Lauritz Holthe Nicolaysen ære.[død lenke]
- Om Stadsportarkivet
- (no) «Stadsporten». Kulturminnesøk. Riksantikvaren – Direktoratet for kulturminneforvaltning.
