[go: nahoru, domu]

Hopp til innhold

Zozo

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Zozo
orig. زوزو
Generell informasjon
GenreDramafilm
Utgivelsesår2005
NasjonalitetSverige, Danmark, Storbritannia
Lengde100 min.
SpråkArabisk, svensk
Bak kamera
RegiJosef Fares[1] Rediger dette på Wikidata
ManusJosef Fares[1] Rediger dette på Wikidata
TemaImmigrasjon til Sverige,[1] flukt,[1] libanesisk diaspora,[1] fremmedfølelse,[1] innvandring til Europa,[1] ensligkommende barn[1]
Produsent(er)Anna Anthony
MusikkAdam Nordén Rediger dette på Wikidata
FotoAril Wretblad[1] Rediger dette på Wikidata
KlippMichal Leszczylowski,[2] Kristin Grundström[3] Rediger dette på Wikidata
Foran kamera
MedvirkendeImad Creidi,[1] Elias Gergi,[1] Carmen Lebbos,[1] Viktor Axelsson,[1] Harry Goldstein,[3] Elisabeth Falk,[3] Malte Forssell,[3] Fares Fares,[3] Tove Wiréen[3] Rediger dette på Wikidata
Annen informasjon
Farve/s.hvFarger
FilmselskapZozo,[4][5] Sigma III Films,[4][5] Memfis Film Rights5,[4][5] Zentropa[4][5] Rediger dette på Wikidata
Distributør(er)Disney+
Premiere(r)2. september 2005 (utgivelsessted: Sverige)[6]
UtmerkelserNordisk råds filmpris (2006)
Eksterne lenker

Zozo er en svensk film av Josef Fares fra 2005. Den vant Guldbagge for beste musikk (Adam Nordén) og beste foto (Aril Wretblad), samt mottok Nordisk råds filmpris i 2006. Filmen er en overgang fra Josef Fares' tidligere komedier, da denne filmen er alvorlig og dypt tragisk. Filmen er delvis spilt inn i Libanon; hjemlandet til Josef Fares.

Zozo handler om Zozo, en ung gutt som vokser opp midt i en krigssone i Libanon på 80-tallet. Han ser foreldrene bli sprengt i biter av en rakett og klarer med hjelp fra en ung jente (Rita) å flykte til besteforeldrene i Sverige. Hjemme i Sverige må Zozo både takle språkproblemer og mangel på kontakt med medstudenter, i tillegg blir han mobbet av gjengen til Tobbe. En elev på skolen, Leo, er også en outsider, og har en alkoholisert far som slår ham. På grunn av deres felles lidelser oppstår et vennskap dem imellom der Leo lærer Zozo svensk. Hver gang Zozo kommer i en stressende situasjon kommer traumene fra krigen i Libanon tilbake til ham, et tema i filmen er om han skal la hatet og aggresjonen fra krigen ta over livet hans, eller om han skal gå forsoningens vei. Bestefaren til Zozo vil løse problemene hans ved at Zozo tar igjen og tyr til vold, noe som kan indikere at bestefaren har med seg og representerer en aggressiv innstilling/holdning fra hjemlandet Libanon; et konfliktfylt land der krig og hat er vanlig. Zozo velger i en nøkkelscene der han og vennen Leo blir mobbet å ikke ty til vold, dermed bryter han den onde sirkelen som kunne ført hatet videre.

Et annet hovedmoment i filmen er Zozo's fantasi. Som en forsvarsmekanisme går Zozo inn i seg selv ved å snakke med en kylling og senere drømme seg bort til et sted i himmelen der han kan møte den døde moren. Mot slutten av filmen blir det færre og færre av disse scenene, da Zozo overkommer sin frykt og finner fred.

Referanser

[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Autoritetsdata