Brukerdiskusjon:Stallo/Arkiv 1
 | Dette er et arkiv over inaktive diskusjoner fra Brukerdiskusjon:Stallo. Vennligst ikke gjør endringer her. Ønsker du å fortsette en gammel diskusjon, ta det opp på den aktive diskusjonssiden. |
Velkommen
rediger
Samleside for hjelpsidene
Stilmanualen for utformingen av Wikipedia-artikler
Wikipedias offisielle regler og retningslinjer er basert på fem søyler, og innholdet skal oppfylle kravene om nøytralt ståsted, verifiserbarhet og ingen original forskning.
Sentrale wikipediaprinsipper: Opphavsrett, objektivitet, konsensus, wikikette og hva Wikipedia ikke er
Andre lenker som kan være nyttige: Navnekonvensjoner, oppsettsveiledning og bildeveiledning
Vi håper du vil like ditt opphold på Wikipedia. Ikke vær redd for å gjøre noe feil, det blir sannsynligvis rettet opp raskt. Du kan eventuelt begynne å kladde på personlig kladd. Og still gjerne spørsmål på nybegynnerforumet om du lurer på noe.
Hei! Vær oppmerksom på at Wikipedia ikke er en ordliste. Kapitler om engelske og tyske synonymer til "tåkeprat" har interesse i en ordliste eller ordbok, men ikke i et leksikon... Lykke til! Mvh, Bjoertvedt (diskusjon) 25. okt 2012 kl. 21:22 (CEST) Dette er i øyeblikket ment som en ideliste. Når den norske synonymlisten begynner å bli bra trengs ikke lenger noen utenlanske lister og de engelske og tyske kan fjernes. Jeg tok det med fordi jeg merker at jeg trengte hjelpen til å assosiere og regnet med at jeg ikke var alene. Stallo (diskusjon) 25. okt 2012 kl. 21:26 (CEST)
- men Wikipedia er heller ikke en ordliste på norsk. Det er ikke en ordliste på noen språk, og definisjoner av ord ved synonymer osv vil bli slettet fra artikkelen. Bygg heller ut med mer innhold på de avsnittene du har startet på ift "weasel words", osv. Mvh, Bjoertvedt (diskusjon) 25. okt 2012 kl. 21:27 (CEST)
- Har fjernet synonymlisten på engelsk. Tenkte å legge den inn på diskusjonssiden som assosiasjonshjelp, men så var diskusjonssiden endret. Syntes selv lista var en hjelp til å assosiere på norsk. Å finne synonymene er en hjelp til å finne hvilke grupper synonymene befinner seg i og så kan synonymene etterhvert innarbeides i selve teksten. Hadde ikke tenkt at jeg skulle ha noe som helst form for monopol her, men merket artikkelen som under arbeid fordi den er veldig uferdig. Håper at rammeverket, disposisjonen kan fungere. Det må tekst inn under overskriftene. Overskriftene må favne synonymgruppene. Det ligger allerede noe i artikkelen om unnvikende uttrykk/weasel words. Retoriske knep må det finnes kilde til og omtale av. Her trengs en del research. Stallo (diskusjon) 25. okt 2012 kl. 21:49 (CEST)
- Heisann. Flott at du arbeider med stoffet! Legg gjerne synonymene inn på diskusjonssiden, sammen med evt. andre ting som kan være til inspirasjon. Diskusjonssidene på WP er egentlig litt spesielle; i prinsippet er formatet helt fritt, men likevel finnes det skrevne og uskrevne regler for formatering, som overholdes i ulik grad; f.eks. at vi indenterer svar med kolon, at en diskusjon starter med en hovedoverskrift ==Overskrift==, og at diskusjoner ikke skal være tomme. Du kan fint starte en ny diskusjon ==Synonymer== og putte inn innholdet der f.eks. Ellers er det bare å prøve seg frem. – Danmichaelo (δ) 26. okt 2012 kl. 14:32 (CEST)
- Takk for tilbakemelding. Det er noen ganger litt utfordrende å finne ut hvordan dette fungerer. Her er ganske mye tekniske muligheter jeg ikke har funnet ut av enda. Jeg ser jo hvordan det ser ut, men Rom ble ikke bygget på en dag og Wikipeda tar mer enn to dager å lære. Kjempekjekt med tilbakemeldinger også kritiske, kanskje særlig de kritiske. Jeg gjorde ikke noe mer med synonymlisten, for jeg var i grunnen enig og rett og slett usikker på om den hadde noen tjangs til å fungere. Her er jeg fortsatt i tenkeboksen. Stallo (diskusjon) 26. okt 2012 kl. 19:46 (CEST)
- Heisann. Flott at du arbeider med stoffet! Legg gjerne synonymene inn på diskusjonssiden, sammen med evt. andre ting som kan være til inspirasjon. Diskusjonssidene på WP er egentlig litt spesielle; i prinsippet er formatet helt fritt, men likevel finnes det skrevne og uskrevne regler for formatering, som overholdes i ulik grad; f.eks. at vi indenterer svar med kolon, at en diskusjon starter med en hovedoverskrift ==Overskrift==, og at diskusjoner ikke skal være tomme. Du kan fint starte en ny diskusjon ==Synonymer== og putte inn innholdet der f.eks. Ellers er det bare å prøve seg frem. – Danmichaelo (δ) 26. okt 2012 kl. 14:32 (CEST)
- Har fjernet synonymlisten på engelsk. Tenkte å legge den inn på diskusjonssiden som assosiasjonshjelp, men så var diskusjonssiden endret. Syntes selv lista var en hjelp til å assosiere på norsk. Å finne synonymene er en hjelp til å finne hvilke grupper synonymene befinner seg i og så kan synonymene etterhvert innarbeides i selve teksten. Hadde ikke tenkt at jeg skulle ha noe som helst form for monopol her, men merket artikkelen som under arbeid fordi den er veldig uferdig. Håper at rammeverket, disposisjonen kan fungere. Det må tekst inn under overskriftene. Overskriftene må favne synonymgruppene. Det ligger allerede noe i artikkelen om unnvikende uttrykk/weasel words. Retoriske knep må det finnes kilde til og omtale av. Her trengs en del research. Stallo (diskusjon) 25. okt 2012 kl. 21:49 (CEST)
- men Wikipedia er heller ikke en ordliste på norsk. Det er ikke en ordliste på noen språk, og definisjoner av ord ved synonymer osv vil bli slettet fra artikkelen. Bygg heller ut med mer innhold på de avsnittene du har startet på ift "weasel words", osv. Mvh, Bjoertvedt (diskusjon) 25. okt 2012 kl. 21:27 (CEST)
Hei! Jeg synes nok dessverre ikke din endring gjorde artikkelen bedre, tvert om. En ting er stilmanualen, det er lett å fikse. Men innledningen er nå nesten helt intetsigende, og det er flere intetsigende setninger. Leseren blir ikke særlig opplyst av å lese av rettsprinsipp er et prinsipp innen jussen (det tror jeg skjønner), eller at begrepet har mange forskjellige betydninger (helt intetsigende). Ingressen var bedre før, da a i det minste første setning noe som ga leseren en viss kunnskap. Nå sier den faktisk nærmest ikke noen ting. Slik er det dessverre flere steder. Det er et stort problem når folk endrer ekstremt mye av en artikkel, hvor noen av endringene er gode og andre er mindre gode. Da må vi andre enten slette alt (tilbakestille), eller gå inn og rette ting og det krever saksinnsikt. Jeg vil derfor i denne omgang rette en sterk henstilling til deg om å forbedre eller rydde vesentlig opp i det du nå har endret. Tenk nøye over følgende i hver eneste setning: Gir dette innholdet egentlig noen informasjon? Er det noen vits i å skrive denne setningen eller kan den like godt slettes? Og - det er ikke akseptabelt å legge inn sitater og vurderinger av en artikkel uten å lenke noe, uten å legge inn kilde eller referanse. Fint om du raskt kan sette inn den kilden du åpenbart har brukt her (Graver?). Mvh, Bjoertvedt (diskusjon) 13. nov 2012 kl. 22:56 (CET)
- Unngå også slike formuleringer som "Noen mener at..., mens andre mener at....". Hvem er "noen", og hvem er "andre". Det kan ikke leseren vite, og derfor kan det ikke stå i artiklene. Se også gjerne på måten jeg har lagt inn kildene til Graver og Slettan/Øie - man skriver ikke navnet på lærebøkene eller artiklene i selve artikkel-teksten, men lenker heller til disse som en referanse (se i avsnittet "Referanser" nederst i artikkelen). Vennlig hilsen, Bjoertvedt (diskusjon) 14. nov 2012 kl. 00:10 (CET)
- Jeg skal gå gjennom dette en gang til og antagelig mer enn det. Problemet her er at rettsprinsipp er et høyst uklart begrep. Det må komme frem at det er ikke entydig. Jeg skal gå gjennom artikkelen til Graver en gang til. Han har gjort en himla god jobb, men det går jo ikke an å trykke artikkelen hans det er allerede gjort, den er dessuten for lang (over 30 sider). Det gjelder å finne en slags essens i det han skriver slik i spennet av hva et rettsprinsipp er kommer frem. Graver skriver dessuten for jurister og det er vel ikke primærpublikumet i Wikipedia. Kapitlene er Graver sin inndeling, jeg stolte på at de ga en fornuftig inndeling av artikkelen, men de skal kanskje forlates og få en mer flytende tekst. Disse «noen» er det Graver som henviser til og han er nok en god kilde som er til lå stole på, men altså ganske riktig, han sier ikke noe om hvem disse noen er. Takker for retting av henvisninger og noter og sånn. Stallo (diskusjon) 14. nov 2012 kl. 23:10 (CET)
- Du har opptil flere gode poenger når det gjelder rettsprinsippartikkelen. Teksten ligger for tett på Graver, dvs en tekst skrevet av en jurist i et juridisk tidsskrift for andre jurister. Her går jeg i samme fella som jeg kritiserer andre for, jeg klarerte ikke å forlate de juridiske formuleringene. Her er bare å legge seg paddeflat. Dette er et hovedproblem i jussartiklene i Wikipedia. Jusspråk er klart og tydelig for jurister, men hva som sies kan altså være høyst uklart for ikke-jurister. Det betyr at grundig omformulering må til. En del ting som Graver tar som kjent, må forklares. Eksemplene hans må inn i artikkelen, men de må beskrives, Graver forutsetter at stoffet er kjent og det går ikke. Jeg tok ikke med eksemplene hans fordi beskrivelsene var snaue, men jeg vet jo hva han viser til, så her kan jeg finne andre kilder og utdype eksemplene, de fins i rettspraksis. At Graver har laget en veldig god og grundig artikkel, som gir svar på veldig mye om rettsprinsipper og at artikkelen er en fin kilde til en Wikipediaartikkel om rettsprinsipper forhindrer ikke at her må omskrives mye grundigere og utdypes slik at det han skriver blir tilgjengelig uten å ha studert juss. Her er bare å kaste seg over mer arbeid.
- Jeg skal gå gjennom dette en gang til og antagelig mer enn det. Problemet her er at rettsprinsipp er et høyst uklart begrep. Det må komme frem at det er ikke entydig. Jeg skal gå gjennom artikkelen til Graver en gang til. Han har gjort en himla god jobb, men det går jo ikke an å trykke artikkelen hans det er allerede gjort, den er dessuten for lang (over 30 sider). Det gjelder å finne en slags essens i det han skriver slik i spennet av hva et rettsprinsipp er kommer frem. Graver skriver dessuten for jurister og det er vel ikke primærpublikumet i Wikipedia. Kapitlene er Graver sin inndeling, jeg stolte på at de ga en fornuftig inndeling av artikkelen, men de skal kanskje forlates og få en mer flytende tekst. Disse «noen» er det Graver som henviser til og han er nok en god kilde som er til lå stole på, men altså ganske riktig, han sier ikke noe om hvem disse noen er. Takker for retting av henvisninger og noter og sånn. Stallo (diskusjon) 14. nov 2012 kl. 23:10 (CET)
- Har du flere tips til hva du forventer at artikkelen skal svare på (som ingressen du laget sier en del om) eller andre eksempler på hva som er uklart i teksten (og tid til å si noe om det) så mottas dette med takk. Fortsatt veldig glad for respons og denne kritikken skal klart tas til følge. Stallo (diskusjon) 15. nov 2012 kl. 20:49 (CET)
- Artikkelen er nå starta på nytt og nå har den forhåpentligvis et språk som ikke-jurister kan forstå og gir mening. Jeg har fjernet Graver sin detaljerte oppdeling og diskusjon. Den interesserte kan selv lese artikkelen. Jeg har funnet flere gode kilder. Se diskusjonssiden for nærmere omtale [[1]]. Jeg er redd for at den opprinnelige artikkelen var så lite meningsfull at den lot seg ikke redde eller bygge videre på. Den var en sammenstilling av enkeltord som hver for seg stort sett var meningsfulle, men sammenstillingen i setninger ga ikke noen fornufting mening. Stallo (diskusjon) 20. nov 2012 kl. 11:38 (CET)
Revisjonstagging og juridiske artikler
rediger- Hei! Jeg forstår din frustrasjon mht. en del av det som står av jus-artikler. Noe av problemet aner jeg skyldes at alle artikler skal skrives stort sett med egne ord, og ikke klipp-og-lim fra lærebøker. Det går lett ut over presisjonen, siden den som skriver på WP sjelden har samme faglige ballast som h*n som skrev lærebok - og så er leksikonsjangeren ikke alltid like lett når en skal være både folkelig og faglig høytstående på en gang. Jeg vil rå deg til ikke å spre deg på for mange oppgaver av gangen - det har lett for å bli blaff, og så dukker noe annet opp som må tas - og vips, så er glemmeboken oppdatert. Min er blitt ganske så tykk. Ta en titt på mitt artikkelarkiv en gang. Jeg vet om mange saker der jeg bør gjøre mere med, inklusive å ajourføre det for siste året eller så..
- De mest umulige av de merkede artiklene bør du heller slettenominere. Da blir de enten utbedret eller fjernet.
- Juridiske emner synes ikke å være av det stoffet som trekker mest hjelpsomhet. Til det er det for fagspesifikt. Til gjengjeld er jussen noe som trenger å ha oppegående artikler. Jeg aner at min 1966-model Knoph er gått ut på dato, så jeg er litt vanhjulpen her. Men som sagt: Ikke tagg oss helt ned - du risikerer bare å få for mye å gjøre. (og vi kan aldri være sikre på at vi gjør det bedre). --Bjørn som tegner (diskusjon) 9. nov 2012 kl. 00:41 (CET)
- Gode råd.Gode råd er til for å ikke følge sies det, men disse gode rådene har jeg klart tenkt å følge. Har en klar plan om å stoppe nå og gå gjennom de artiklene jeg har merket. Det var i allefall ikke meningen å produsere påminninger for andre. Det var et poeng å merke de artiklene hvor leseren bør være litt obs når det leses. Det er jo ikke bare slik at det skrives med iver og lyst, og det er flott, men leserne er minst like viktige og de er faktisk ganske viktige å ta hensyn til. Uten lesere er det ikke mye igjen av et leksikon. Jeg tror leseren fortjente å være litt obs på de artiklene jeg merket. Det stod ting som så direkte merkelige ut. Det kan hende at noen av artiklene bør slettenomineres, men skal jeg slettenomineres så vil jeg være sikker på at det ikke fortjener å være en artikkel og at hele oppslaget skal vekk. Her kan ligge gode tilløp som har gått litt på skråss.
- Du har rett i at her er det et problem i veldig mange juridiske artikler. Er det noe jurister kan så er det å produsere tåkespråk, de kan skrive så komplisert at en vanlig stakker mister pusten av å lese skriveriene. Når dette så skal vandre fra juristen, gjennom læreboka og forelesningen til brukeren kan det gå riktig galt. Det er da også et komplisert språk som ikke er enkelt å skrelle vekk alt for snurrige juridiske termer og få over i mer normalt språk uten å miste den presisjonen som tross alt også må tas vare på. Jeg merket dem som så åpenbare ut og som jeg tror har en ide hva som trengs. Om det blir bedre, ja si det. Den som stikker hodet frem står lagelig til for hogg som det heter.
- Som leksikonartikkel er jussen annerledes enn for eksempel historiske artikler. Det er jo ikke faktiske hendelser som skal beskrives. Her er ikke tidslinjer. Her mangler personer å henge (bortsett fra skribenten, som ikke fortjener å henges) osv. Her er det kompliserte begreper som skal finne en språklig form. Wikipedia skal ikke være en lærebok i jus. De som vil lære jus får kjøpe seg noen lærebøker. Wikipedia er da heller ikke et forum for jurister hvor vanskelige fagfelt utdypes. De fleste som slår opp på i Wikipedia på jus har antagelig ikke noen forkunnskaper og det må artiklene (synes jeg) ta høyde for. Det er også slik at mange juridiske termer flyr rundt hverandre i avisene på en nokså ubegripelig måte og særlig de ordene bør finne et slags folkelig hjem i Wikipedia. Den som slår opp i Wikipedia bør minimum finne nok til å ikke misforstå. Det bør også være et sted å gå videre for den mer spesielt interesserte.
- Jeg synes ikke det er så rart om de juridiske artiklene ikke tiltrekker seg så mye hjelpsomhet. Det er en type artikkel som kan være vanskelig å bygge ut etter at andre har starta. Det er artikler som lett mister mål og mening hvis det føyes til en opplysning her og en der. Her er ikke snakk om å finne en ny opplysning eller en ny kilde og føye den til. Forandrer du en ting så følger noe annet med. Forandres ett ord kan hele innholdet bli borte. Dette er begreper og artiklene skal formidle på en noenlunde logisk måte og det er vanskelig rett og slett. De som gjør det har min respekt, dette er vanskelig å få til. Men nå har jeg altså laga arbeid for meg selv og så er det bare å følge opp. Ikke i morra, men sånn litt over tid. Jeg har ikke lyst på en stor glemmebok. Det holder med en huskebok. Ja og så var det noen med den veien som er brolagt med gode forsetter. Stallo (diskusjon) 9. nov 2012 kl. 10:23 (CET)
- Hei! jeg ser vi møtes når det gjelder tenkning rundt dette. Juridesisk er en vanskelig språkform. Håper du får det til!
- En annen måte å lage huskelapper på er enten å lage seg en liste på brukersiden/ lage seg en huskelisteunderside - eller sette artikler til overvåkning. Du har vel en fane som heter overvåk/avslutt overvåkning og en lenke til overvåkningsliste i skjermbildet. Det funker bra, helt til listen blir for lang - da må den redigeres (min er så lang 12 000 + at jeg har gitt opp - men det går bra til å begynne med.) Fortsatt god! --Bjørn som tegner (diskusjon) 9. nov 2012 kl. 10:49 (CET)
- Jeg tok en runde i juridiske kategorier. Mange av artiklene trengte ikke merking, det hadde noen andre gjort før meg. Huskelista mi er akkurat nå å gå inn i de juridiske kategoriene og klikke meg rundt, nok å ta av, så det må bli et prosjekt over tid. De jeg merket så nokså kryptiske ut så de ble prioritert å forsøke å ta ansvar for å gjøre noe. Det ble en god del flere enn jeg er bekvem med. Har forsøkt å holde meg til å merke de artiklene hvor leseren trenger lesehjelp til å forstå at teksten mangler den presisjon den bør ha. Intensjonen var at andre, ikke minst brukerne av Wikipedia, skulle se at her "var det noe" og så tenkte jeg altså å gjøre noe med dette "noe". Bieffekten ble en huskeliste for meg.
- Det er kjempekjekt å vite at noen i alle fall titter på revisjoner selv om de ikke leser revisjonen grundig, da kan jeg være litt tryggere på at jeg ikke havner helt i tåka selv. Havner det i tåka så ser noen andre det. Jeg tenker jo at juss er veldig viktig for alle, men når jussen slår inn i folks liv kan terminologien bli helt ubegripelig for den det gjelder. Det blir litt sånn idealistisk å forsøke å tenke på hvilke sammenhenger oppslaget kan dukke opp og hva leseren da leter etter. En riktig gjettelek med andre ord. Samtidig så skal jo forklaringen være riktig. Jurister har en tendens til å bruke vanskelige ord for å forklare andre vanskelige ord, så slår du opp i et juridisk leksikon så har du straks en tre -fire andre ord å slå opp på. Noen ganger er det (nesten) bare jurister som vet hvordan de bruker ordet. Eller de bruker ord som ser hverdagslige ut og så har juristene sine helt presise definisjoner som ikke helt stemmer med hverdagsspråk. Det gjør noen ganger juridiske leksikon riktig kryptiske. Skjønn og skjønnsutøvelse er slike ord, fullstendig presist for jurister og høyst uklart for journalister (og ganske mange andre). For ikke å snakke om fritt skjønn, som er begrenset.
- At jeg kan ha tatt meg vann over hodet er ikke helt usannsynlig, for å uttrykke meg presist riktig. Stallo (diskusjon) 9. nov 2012 kl. 12:12 (CET)
- Da har jeg fikset en del av de artiklene jeg tagget. Jeg skjønner at du ble litt engstelig for at jeg skulle tagge ned i hytt og gevær og så la det bli med det. Det er jo ikke noe moro med taggede artikler som bare blir stående sånn uten at noen gjør noe. Jeg synes heller ikke det er noe moro å tagge andres bidrag, det er så negativt. Det blir lett litt sur kritikk. For mange av artiklene var det vanskelig å lage gode forklaringer på hvorfor de ble tagget, håper omskrivningene gir forklaringen. De aller fleste av artiklene har en god grunntanke og fortjener oppslag, det er ansatser til gode ting i artikkelen, men så er det altså å få til tekster som er mulig å forstå uten å ha juridisk embetseksamen eller å ha lest læreboka. Jeg håper at artiklene har blitt litt mer forståelige nå. Stallo (diskusjon) 25. nov 2012 kl. 14:02 (CET)
- At jeg kan ha tatt meg vann over hodet er ikke helt usannsynlig, for å uttrykke meg presist riktig. Stallo (diskusjon) 9. nov 2012 kl. 12:12 (CET)
Hehe
redigerDenne redigeringen får meg til å tenke på at vi kanskje likegodt burde slette hele Kategori:Naturlover. Begrepet var vel opprinnelig ment å skulle vise til lover innstiftet av Gud, men i dag er det uklart både hva en naturlov er, og ikke minst hvem man skulle bli holdt ansvarlig for om man skulle bryte en :) – Danmichaelo (δ) 24. nov 2012 kl. 22:04 (CET)
- Brudd på tyngdeloven har en lei tendens til å ende med et brak, noe som vel også kan overføres til en del andre vedrørende sentripetalkrefter og lignende. men hvordan ansvarsforholdene blir??? (;--§D)) --Bjørn som tegner (diskusjon) 24. nov 2012 kl. 23:11 (CET)
- Det som er så flott med tyngdeloven er at den fører til at jeg er akkurat passe høy. Jeg er naturlig akkurat så høy at jeg rekker nøyaktig ned til gulvet. Verken mer eller mindre. Alt annet ville være fryktelig upraktisk. Jeg tror Gud har kanskje i dag ikke er det vesentligste i naturlovkategorien til Wikipedia, men kategorien hadde en masse lenker til utenlandske artikler som så ut til å ha noe med fysikk å gjøre så sånn sett er kanskje kategoren ok, men bør kanskje hete Naturlover (fysikk) slik de utenlandske gjøre. Det underlige er at i jusskategoriene finnes en kategori som heter Forskrifter, men det så tynt ut med kategori lover (hvis altså fysikken tas ut av jussen). Stallo (diskusjon) 24. nov 2012 kl. 23:52 (CET)
- Jeg gjetter på at naturlovene har havnet i jussen på grunn av artikkelen om naturrett. Rett handler jo om lover og naturlovene er naturligvis rette. Det har også vært en del artikler som har vært ivrige på naturrett, personlig frihet og seksualliv og helst sammen. Det heter «jus naturale humanorum» menneskets naturlige rett og dette går ganske riktig tilbake til antikken, men artikkelen er veldig snau og trenger til kraftig utvidelse. Opprinnelig henviste nok naturretten til gudenes uskrevne lover og var derfor naturlige, men i naturretten har tydeligvis gått gjennom noen svinger og fins nok i dag, men har nok tatt farvel med antikkens guder. Henvisningen til at Nürnbergprosessene har sitt grunnlag i naturretten ser faktisk ut til å være riktig (jeg ble en del forbausa når jeg første gang så den), så her trengs litt utvidelse av egen kunnskapshorisont ser jeg. Stallo (diskusjon) 25. nov 2012 kl. 18:19 (CET)
- Det som er så flott med tyngdeloven er at den fører til at jeg er akkurat passe høy. Jeg er naturlig akkurat så høy at jeg rekker nøyaktig ned til gulvet. Verken mer eller mindre. Alt annet ville være fryktelig upraktisk. Jeg tror Gud har kanskje i dag ikke er det vesentligste i naturlovkategorien til Wikipedia, men kategorien hadde en masse lenker til utenlandske artikler som så ut til å ha noe med fysikk å gjøre så sånn sett er kanskje kategoren ok, men bør kanskje hete Naturlover (fysikk) slik de utenlandske gjøre. Det underlige er at i jusskategoriene finnes en kategori som heter Forskrifter, men det så tynt ut med kategori lover (hvis altså fysikken tas ut av jussen). Stallo (diskusjon) 24. nov 2012 kl. 23:52 (CET)
Alette Engelhart
redigerHei, det ser ut som om din artikkel om Alette Engelhart er hentet forholdsvis ord for ord fra Norsk biografisk leksikons artikkel om Engelhart. Såvidt jeg forstår er dét en tekst som Kunnskapsforlaget og Espen Haavardsholm har opphavsretten til. Wikipedia kan ikke bruke tekster som andre har opphavsretten til, og teksten er dessuten skrevet i en gjennomgående vurderende og kåserende stil som egentlig ligger et stykke unna wikipedias idealer. Har du noen forslag til hvordan dette kan løses? Mvh --M O Haugen (diskusjon) 18. sep 2012 kl. 22:53 (CEST)
Artikkelen er nå forhåpendligvis rensket for de delene som var direkte sitat fra Norsk biografisk leksikons artikkel. Resten av teksten er også omskrevet. Det kan stå igjen en eller to setninger som ligger nærmere teksten i Norsk biografisk leksikon enn ønskelig. Dette skal forhåpentligvis nå være ok. Med hilsen Stallo. (satt inn underskrift litt lenge etter at svaret ble skrevet) Stallo (diskusjon) 27. nov 2012 kl. 16:47 (CET)
Artikler du med glede kan redigere, fra AnbefalingsBot
redigerAnbefalingsBot tenker at du kan komme til å like å redigere noen av disse artiklene.
|
AnbefalingsBot plukker artikler basert på andre artikler du har redigert, og kan benytte seg av likheter i artiklenes tekst, linker mellom artikler, og hvordan dine redigeringer passer med redigeringsmønstrene til andre Wikipedianere. Boten forsøker å kun anbefale artikler som andre Wikipedianere har lagt i kategorier som indikerer at artiklene har et klart forbedringspotensiale. Dine bidrag gjør Wikipedia bedre -- takk for at du hjelper til!
Hvis du har tilbakemeldinger om hvordan AnbefalingsBot kan gjøre en bedre jobb, vær så snill å legge igjen en kommentar på AnbefalingsBots diskusjonsside. Med vennlig hilsen Nettrom, AnbefalingsBots vaktmester. -- AnbefalingsBot (diskusjon) 2. des 2012 kl. 10:19 (CET)
Kategorier på kladdeside
redigerKunne du vurdere å sette opp kladdesida di slik at den ikke blir kategorisert sammen med artiklene? (Nå ligger den f.eks blant Nylig avdøde og Fremtidige filmer.) --Avilena (diskusjon) 7. des 2012 kl. 22:04 (CET)
- Det er vel egentlig et problem for «malsnekkerne». Jeg har fikset en del maler slik at de ikke kategoriserer f.eks. diskusjonssider, men det gjenstår en del (hvilket kladdesiden viser ganske tydelig
) – Danmichaelo (δ) 8. des 2012 kl. 02:08 (CET)
- Det skal jeg gjøre. Omstrukturering underveis. Stallo (diskusjon) 8. des 2012 kl. 09:32 (CET)
- Da tror jeg at jeg har ryddet ut av alle vedlikeholdskategoriene. (og tatt vare på teksten som stod i malene, det var den jeg var ute etter). Dette med unntak av dødelenker, trenger referanse, disse små snuttene som kan settes inne i en artikkeltekst. Jeg får vente med å havne i kategorien nylig avdød og filming er jo forbudt i fotball. Stallo (diskusjon) 8. des 2012 kl. 11:48 (CET)
- Det skal jeg gjøre. Omstrukturering underveis. Stallo (diskusjon) 8. des 2012 kl. 09:32 (CET)
Artikler du med glede kan redigere, fra AnbefalingsBot
redigerAnbefalingsBot tenker at du kan komme til å like å redigere noen av disse artiklene.
|
AnbefalingsBot plukker artikler basert på andre artikler du har redigert, og kan benytte seg av likheter i artiklenes tekst, linker mellom artikler, og hvordan dine redigeringer passer med redigeringsmønstrene til andre Wikipedianere. Boten forsøker å kun anbefale artikler som andre Wikipedianere har lagt i kategorier som indikerer at artiklene har et klart forbedringspotensiale. Dine bidrag gjør Wikipedia bedre -- takk for at du hjelper til!
Hvis du har tilbakemeldinger om hvordan AnbefalingsBot kan gjøre en bedre jobb, vær så snill å legge igjen en kommentar på AnbefalingsBots diskusjonsside. Med vennlig hilsen Nettrom, AnbefalingsBots vaktmester. -- AnbefalingsBot (diskusjon) 9. des 2012 kl. 10:28 (CET)
Hei. Jeg tilbakestilte det du hadde gjort med Skrift (skreven fremstilling). Du skrev i redigeringsforklaringen din at «Artikkelen handler om "skriften" som idiom i betydningen et hellig skrift. Det mangler en generell artikkel om "skrift".» Det er jeg ikke helt enig i. Den handler også om dette, kanskje i for stor grad til og med. Det er godt mulig at vi bør ha en artikkel om «Skriften» som hellig skrift og gjøre artikkelen Skriften om til en pekerside som viser både til Skriften (idiom) og Skrift (skreven fremstilling) eller noe slikt, men at artikkelen som heter Skrift (skreven fremstilling) skal være en artikkel om bruken av ordet «Skriften» som synonymt med Bibelen mener jeg blir feil.
Om du vil jobbe videre med en artikkel om den bruken du etterlyser, ligger alt du skrev her, så ingenting har gått tapt i tilbakestillingen min. Jeg kan godt være med å tenke rundt dette, og kanskje det er en sak som burde bli tatt opp på WP:Torget slik at flere blir klar over problemstillingen og kan være med å tenke. Mvh 3s (diskusjon) 6. okt 2012 kl. 16:57 (CEST)
- Stallo hadde opprinnelig opprettet artikkelen Skriften som en kåsende pekersidevariant; så ble den versjonen flyttet til Skrift (skreven fremstilling).
Jeg har nå endret Skriften til en ren pekerside; og mener at det som er av leksikalt stoff i Skrift (skreven fremstilling) bør flettes med artikkelen Tekst. Mvh --M O Haugen (diskusjon) 6. okt 2012 kl. 18:04 (CEST)
Pekesiden skriften har nå en fordel at den faktisk er riktig, men den bør antagelig ikke peke til Verdens hellige tekster uten noen forklaring er det villedende. Det som nå har forsvunnet er at skriften i betydningen Bibelen er et norsk idiom. Her kunne artikkelen skute fungert som en tjenlig mal. Forklaringen på hvorfor pekesiden finnes er veldig snau. Den siste varianten av Skrift (skreven fremstilling) bør ikke gjentas andre steder, den inneholder slik den nå står faktafeil, referanser uten mening, feil kilder og bør skrives om, skrives helt på nytt, gjøres til en pekeside, eller fjernes. Det er verdt å merke seg at både engelsk og tysk Wikipedia har artikler både om tekst og skrift. Det er forskjellige innfallsvinkler til tema som gjelder det skriftlige uttrykk. Det bør imidlertid tas stilling til hvilket tema som skal utdypes og hva da overskriftene skal være. Etterpå er det et et poeng å kartlegge hvilke artikler og pekesider som faktisk finnes. Skrift og tekst inneholder mange og veldig store tema. Det er allerede skrevet en artikkel som heter skriftsystem og som nok dekker det skrift burde dekke. I tillegg er det en artikkel om Skrifttype som også dekker mye av tema. Her bør også artiklene om Alfabet og bokstav ihensyntas. Med hilsen Stallo.
- Jeg skal være så ærlig å si at jeg ikke helt henger med i alle ressonementene dine. Jeg tror dog det er min skyld, og ikke din. Det er derfor ikke så mye konstruktivt jeg kan gjøre på dette punktet, men om du (eller andre) jobber fram et forslag (i form av en kladdeside/skisse e.l.) til hvordan det kan være, kan jeg være med å se på dette etter beste evne. Mvh 3s (diskusjon) 9. okt 2012 kl. 11:18 (CEST)
Takk for tilbakemelding. Det er vel heller slik at hvis jeg ikke blir forstått så var det jeg skrev uklart. Skrift er et veldig stort tema og kan lenkes til mange artikler. Det ligger allerede flere artikler som dekker forskjellige innfallsvinkler. Skriften er et bittelite undertema. Det jeg tenker er at først og fremst få kartlagt hva som fins, sjekke at de som fins er lenket mot hverandre på en fornuftig måte og så se om noe mangler og om det som mangler burde være i Wikipedia. Hvis jeg klarer å gjøre noe kort med akkurat Skriften skal jeg sende det til deg, men kort må det være. Kort og samtidig riktig er noe av det vanskeligste som fins. I øyeblikket ligger akkurat det minimum ute som det var et poeng å få frem. Redd for at det nok er en ikke ubetydelig del av Norges befolkning som ikke vet at skriften kan og ofte betyr Bibelen. Jeg skal ta meg noen titterunder, sjekke ut hva som er der fra før og legge det jeg finner i tankeboksen og la det esse seg og så melder jeg tilbake.
Demokratiske parti
redigerHei! Jeg ser du har slettenominert pekersiden Demokratiske parti. Tenkte jeg vil benytte anledningen til å kommentere, og si litt om hvordan Wikipedia fungerer i slike sammenhenger. Pekersidene våre er rent språklige - de samler isammen begreper som er svært like hverandre og lett kan forveksles. I dette tilfellet vil det være slik at svært mange land i verden har et parti som kalles "Demokratene", "Det demokratiske parti" eller liknende, og da vil vi opprette artikler som heter typisk Demokratiske parti (Land) hvor man legger inn land-navnet, slik at vi kan ha mange forskjellige artikler om partier som heter det samme. En pekerside er aldri reklame og skal ikke slettes. Det kan diskuteres hvorvidt et spesielt parti i et spesielt land skal være en del v pekersiden, men selv om vi skulle komme fram til at et av partiene på denne listen (pekersiden) ikke bør stå der, så sletter vi ikke hele pekersiden. Med vennlig hilsen, Bjoertvedt (diskusjon) 2. des 2012 kl. 11:59 (CET)
- Dette fremstod ikke som en pekeside. Det at et parti har democratic i navnet fremstår som en lite leksikalsk og uinteressant opplysning. Her bør partier som samarbeider og ligner hverande samles. For eksempel så er Venstre i Norge og Venstre i Sverige såpass forskjellige at de neppe bør blandes. Her bør det listes f. eks Moderaterna i Sverige og Høyre i Norge som såvidt jeg vet samarbeider. Slik listen nå står så skulle man tro at verken Høyre, Venstre eller Arbeiderpartiet i Norge er demokratiske partier. Skal det plukkes ut partier som er demokratiske i de enkelte land og plukkes vekk partier som ikke er demokratiske kan det komme til å kreve mye original forskning. Det var denne ullne sammenblandingen av demokrati i navnet uten at det forelå noen sammenheng med demokrati i gavnet jeg reagerte på. Jeg mener faktisk at denne sammenblandingen burde slettes. Stallo (diskusjon) 2. des 2012 kl. 12:11 (CET)
- Igjen, dette er ikke en politisk diskusjon - det er en pekerside fordi den har hovednavnet (Demokratiske parti). Det trenger ikke hete for eksempel Demokratiske parti (andre betydninger) for at det skal være en pekerside, det er faktisk å foretrekke at pekersidene har hovednavnet når det er så mange fenomener som bærer navnet. Alternativt kunne vi gitt navnet Demokratiske parti til det amerikanske partiet (som flest vil tnke på), og så lage en perside som har tillegget andre betydninger , men slik det er gjort her er etter mitt syn helt eksemplarisk. Mvh, Bjoertvedt (diskusjon) 2. des 2012 kl. 12:16 (CET)
- Jeg forstår hva du mener, og hadde artikkelen vært kalt "liste over demokratiske partier" så hadde jeg vært helt enig med deg. Men som Bjoertvedt sier, så er det språkelig basert snarere enn politisk. Det største problemet med lista er at de fleste partinavnene står på engelsk, tilomed med landsbeskrivelsen, noe som burde vært ryddet opp i. Profoss (kontakt) 2. des 2012 kl. 12:18 (CET)
- Det jeg mener er at å plukke ut og lage liste over partier på grunnlag av av en del av navnet de har brukt på seg selv er leksikalsk uinteressant. Det står: «Det demokratiske parti eller det demokratene er betegnelse på et stort antall politiske partier verden rundt (også andre partier enn de som er nevnt her, som sosialdemokrater eller liberaldemokrater), bruker denne betegnelsen:». Denne sorteringen er også en utelukkelse av alle andre demokratiske partier. Å skille vekk fra og mellom sosialdemokrater og liberaldemokrater er kunstig. Skal denne listen ha verdi må alle partiene i et land komme inn i listen helt uavhengig av hva slags navn de har valgt. Jeg ser det som uinteressant å lage forskjellige lister over sosialdemokratiske partier, liberalistiske partier osv i forskjellige land, grensene er flytende og leksikalsk antagelig umulige. Listen har like mye mening som om man laget en liste over alle partier med sosialdemokrati i navnet, fordi da ville Arbeiderpartiet i norge vært utelukket. Det som kan være interessant er om alle politiske partier i alle landene kommer inn i listen, helt uavhengig av hva de har funnet på å kalle seg selv. Jeg mente helt seriøst at slik siden står er den ikke leksikalsk og at skal dette stå må det veldig mye omarbeiding til. Jeg har ikke noe i mot lister, men her ligger det vel heller an til en kraftig utvidelse. Det er jo interessant hvilke partier som finnes i forskjellige land og så kan jo folk selv se av listen hvilke som har demokrati i navnet. Men det er da ikke meg som bestemmer selv om jeg kan foreslå!!! Stallo (diskusjon) 2. des 2012 kl. 12:29 (CET)
- Hvis du titter på Wikipedia:Flertydige titler så står det nærmere forklart om pekersider. De er i praksis ikke som vanlige lister, og telles utenfor artikkelene. I en perfekt verden vil disse sidene ikke vises. Teorien er at hvis for eksempel en artikkel har lenke til det demokratiske partiet i Nicaragua, så havner man på den listen og kan velge riktig lenke, senere kan folk gå over artikler som viser til listen og rette opp lenkene så de viser direkte til artikkelen. Eventuelt kan man flytte denne pekersiden med omdirigering til Demokratiske parti (andre betydninger) for å synliggjøre at det er en peker snarere enn en opplistning av partier som er demokratiske (kontra partier som har demokratiske i navnet). Profoss (kontakt) 2. des 2012 kl. 12:34 (CET)
- Ingressen antyder at denne listen har noe med begrepet demokratisk å gjøre. Ingressen må være tydelig på at dette kun har med selve ordet å gjøre (ikke betydningen av ordet). Alt disse partiene deler er felleskap i navn. Henvisningen til sosialdemokrati og liberaldemokrati er villedende og bør endres. Videre så trengs det da også andre lister på samme form som det bør pekes til. Det hadde vært glimrende om pekesiden hadde pekt til forskjellige andre pekesider som listet opp politiske partier i forskjellige land. Det beste hadde vært en komplett pekeside for (nesten) alle land i verden (i alle fall mange). Selve tittelen på oppslaget er jo også litt problematisk. Ideen som sådan er god, men den har en del problemer. Den dagen verden blir enig om hva demokrati er kommer ikke jeg til å oppleve. Stallo (diskusjon) 2. des 2012 kl. 13:00 (CET)
- Jeg har forandret innledningen litt, så det kommer klarere frem hva pekersiden dreier seg om. Ideen din med politiske partier i forskjellige land er interesant, men jeg tror det er bedre om det ligger på en annen form, foreksempel formen som er valgt for Danmark og da som del av artikkelserie om politikk i det enkelte land. Profoss (kontakt) 2. des 2012 kl. 13:10 (CET)
- Det var straks langt tydeligere. Den ser ikke ut til å være mulig å misforstå. Ja en dansk form ser veldig bra ut. Navnelister kan være spennende nok, men litt omtale er bedre. Danskene mangler en lenke på siden til sider som gjelder andre lands partipolitikk. Her gjelder å lage lenker slik at det blir lett å finne uansett hvilket oppslag som finnes først. demokratipartinavn siden kan jo også lenke videre til slike sider eller en pekeside som lenker. Men hva skal ting hete, partipolitikk er noe annet enn dette, men kanskje partinavn er et ok ord som hovedoppslag og så omdirigering til tittel partinavn (verden), politiske partier (verden) ser langt ut og er kanskje ikke et naturlig oppslagsord?? Uansett er det ikke det viktigste hvilket oppslag som finnes først, men at folk kommer videre på en fornufting måte hvis de så etter noe annet. Stallo (diskusjon) 2. des 2012 kl. 13:32 (CET)
- Ypperlig, skal jeg arkivere slettediskusjonen først som sist? Siden trenger forøverig en ganske solid opprydning, det er flaust med engelsk/norske hybrider og politikken med å angi norsk og opprinnelig navn om hverandre. Hva tror du om vi legger alle oppføringene i listen på formen 'demokratiske parti (land)' og setter lokale navn etter tankestreken. Artikkelnavnene kan derimot befinne seg på andre navneformer så lenge man har omdrigering. Profoss (kontakt) 2. des 2012 kl. 13:37 (CET)
- Den bør nok arkiveres, men det er kanskje en idé å henvise til denne diskusjonen. Diskusjonen om temaet (om enn kanskje ikke slettingen) havnet jo her. Det kan jo være andre plutselig lurer på hva dette var. Stallo (diskusjon) 2. des 2012 kl. 13:40 (CET)
- Det var straks langt tydeligere. Den ser ikke ut til å være mulig å misforstå. Ja en dansk form ser veldig bra ut. Navnelister kan være spennende nok, men litt omtale er bedre. Danskene mangler en lenke på siden til sider som gjelder andre lands partipolitikk. Her gjelder å lage lenker slik at det blir lett å finne uansett hvilket oppslag som finnes først. demokratipartinavn siden kan jo også lenke videre til slike sider eller en pekeside som lenker. Men hva skal ting hete, partipolitikk er noe annet enn dette, men kanskje partinavn er et ok ord som hovedoppslag og så omdirigering til tittel partinavn (verden), politiske partier (verden) ser langt ut og er kanskje ikke et naturlig oppslagsord?? Uansett er det ikke det viktigste hvilket oppslag som finnes først, men at folk kommer videre på en fornufting måte hvis de så etter noe annet. Stallo (diskusjon) 2. des 2012 kl. 13:32 (CET)
- Jeg har forandret innledningen litt, så det kommer klarere frem hva pekersiden dreier seg om. Ideen din med politiske partier i forskjellige land er interesant, men jeg tror det er bedre om det ligger på en annen form, foreksempel formen som er valgt for Danmark og da som del av artikkelserie om politikk i det enkelte land. Profoss (kontakt) 2. des 2012 kl. 13:10 (CET)
- Ingressen antyder at denne listen har noe med begrepet demokratisk å gjøre. Ingressen må være tydelig på at dette kun har med selve ordet å gjøre (ikke betydningen av ordet). Alt disse partiene deler er felleskap i navn. Henvisningen til sosialdemokrati og liberaldemokrati er villedende og bør endres. Videre så trengs det da også andre lister på samme form som det bør pekes til. Det hadde vært glimrende om pekesiden hadde pekt til forskjellige andre pekesider som listet opp politiske partier i forskjellige land. Det beste hadde vært en komplett pekeside for (nesten) alle land i verden (i alle fall mange). Selve tittelen på oppslaget er jo også litt problematisk. Ideen som sådan er god, men den har en del problemer. Den dagen verden blir enig om hva demokrati er kommer ikke jeg til å oppleve. Stallo (diskusjon) 2. des 2012 kl. 13:00 (CET)
- Hvis du titter på Wikipedia:Flertydige titler så står det nærmere forklart om pekersider. De er i praksis ikke som vanlige lister, og telles utenfor artikkelene. I en perfekt verden vil disse sidene ikke vises. Teorien er at hvis for eksempel en artikkel har lenke til det demokratiske partiet i Nicaragua, så havner man på den listen og kan velge riktig lenke, senere kan folk gå over artikler som viser til listen og rette opp lenkene så de viser direkte til artikkelen. Eventuelt kan man flytte denne pekersiden med omdirigering til Demokratiske parti (andre betydninger) for å synliggjøre at det er en peker snarere enn en opplistning av partier som er demokratiske (kontra partier som har demokratiske i navnet). Profoss (kontakt) 2. des 2012 kl. 12:34 (CET)
- Det jeg mener er at å plukke ut og lage liste over partier på grunnlag av av en del av navnet de har brukt på seg selv er leksikalsk uinteressant. Det står: «Det demokratiske parti eller det demokratene er betegnelse på et stort antall politiske partier verden rundt (også andre partier enn de som er nevnt her, som sosialdemokrater eller liberaldemokrater), bruker denne betegnelsen:». Denne sorteringen er også en utelukkelse av alle andre demokratiske partier. Å skille vekk fra og mellom sosialdemokrater og liberaldemokrater er kunstig. Skal denne listen ha verdi må alle partiene i et land komme inn i listen helt uavhengig av hva slags navn de har valgt. Jeg ser det som uinteressant å lage forskjellige lister over sosialdemokratiske partier, liberalistiske partier osv i forskjellige land, grensene er flytende og leksikalsk antagelig umulige. Listen har like mye mening som om man laget en liste over alle partier med sosialdemokrati i navnet, fordi da ville Arbeiderpartiet i norge vært utelukket. Det som kan være interessant er om alle politiske partier i alle landene kommer inn i listen, helt uavhengig av hva de har funnet på å kalle seg selv. Jeg mente helt seriøst at slik siden står er den ikke leksikalsk og at skal dette stå må det veldig mye omarbeiding til. Jeg har ikke noe i mot lister, men her ligger det vel heller an til en kraftig utvidelse. Det er jo interessant hvilke partier som finnes i forskjellige land og så kan jo folk selv se av listen hvilke som har demokrati i navnet. Men det er da ikke meg som bestemmer selv om jeg kan foreslå!!! Stallo (diskusjon) 2. des 2012 kl. 12:29 (CET)
- Jeg forstår hva du mener, og hadde artikkelen vært kalt "liste over demokratiske partier" så hadde jeg vært helt enig med deg. Men som Bjoertvedt sier, så er det språkelig basert snarere enn politisk. Det største problemet med lista er at de fleste partinavnene står på engelsk, tilomed med landsbeskrivelsen, noe som burde vært ryddet opp i. Profoss (kontakt) 2. des 2012 kl. 12:18 (CET)
- Igjen, dette er ikke en politisk diskusjon - det er en pekerside fordi den har hovednavnet (Demokratiske parti). Det trenger ikke hete for eksempel Demokratiske parti (andre betydninger) for at det skal være en pekerside, det er faktisk å foretrekke at pekersidene har hovednavnet når det er så mange fenomener som bærer navnet. Alternativt kunne vi gitt navnet Demokratiske parti til det amerikanske partiet (som flest vil tnke på), og så lage en perside som har tillegget andre betydninger , men slik det er gjort her er etter mitt syn helt eksemplarisk. Mvh, Bjoertvedt (diskusjon) 2. des 2012 kl. 12:16 (CET)
- Jeg har ryddet litt i denne pekersiden (fjernet lenker til selve landene, som ikke har noe å gjøre på en slik pekerside+alfabetisert). Denne trenger imidlertid mere opprydning. Etter min mening bør den kun inneholde partier hvor navnet faktisk betyr Det demokratiske parti eller Demokratene, ikke alle andre som inneholder en eller annen form av ordet. F. eks. bør for Kypros være med Dimokratiko Komma, men ikke Dimokratikos Synagermos. Dette gjelder også mange av de andre landene. Jeg tror tilsvarende tyske pekerartikkel er et bedre utgangspunkt enn den engelske. Mvh. --Wikijens (diskusjon) 7. des 2012 kl. 20:38 (CET)
- Det kan være vanskelig å skille ut to ord på denne måten fordi da faller de tyske kristeligdemokratene ut av lista (tror jeg). Christlich Demokratische Union Deutschlands (CDU) se tysk artikkel [[2]], på norskChristlich Demokratische Union, sjekket og de var ikke i liste. Tittelen på selve oppslaget kan være grunnproblemet her, hva er riktig tittel, hva skal dette hete. Kanskje bør partiene som inkluderes inneholde ordene, demokrati, demokratisk, demokratiske, demokraten, demokratene (og kanskje inkludere sammenstillinger som kristeligdemokratene (var ikke klar over at offisielt skrives partinavnet anderledes). Da vil imidlertid diverse sosialdemokrater også måtte inkluderes. hadde det vært noen som het demokratitilhengerne så måtte de med). Franskmennene ser ut til å ha bare parti democrat (demokratisk parti). På tysk er ikke CDU inkludert i lista, men det er noen få demokraten. Samme på engelsk med litt flere demokrater. Nederland har holdt seg helt strikt til partinavn som enten begynner med demokratisk parti eller har demokratisk parti i navnet. Portugal har et par demokratiske allianser og noen demokrater. Italiensk har holdt seg til kun demokratisk parti. Polen har 9 demokratisk parti og en demokrat. Svenskene har en demokratene og en demokrater forøvrig demokratisk parti. (og nei jeg forstår ikke alle disse språkene, men det hender jeg er god til å gjette, utseende på ord sier mye). Dette er en artikkel som antagelig har starta med å liste demokratisk parti, og så har noen etterpå fått gode ideer og utvida med demokratene/demokrater. Det kan ha sammenheng med at USA partiet The Democratic Party har kallenavnet Demokratene. Ingressen må være overtydelig på akkurat hva som skal inkluderes i lista. Siden dette dreier seg om mye fremmedlandske språk kan det være vanskelig å skille ut forskjellige ord for demokratisk og skille dem fra demokrat. Det kan også være en utfordring å hindre at kallenavn som de tyske kristeligdemokratene sniker seg inn i lista. Beholdes demokratisk parti som eneste navne kriterium så detter demokratene i Norge ut av lista sammen med et par andre. Jeg har ikke veldig gode svar her, men jeg tror at punkt en er å definere helt nøyaktig hva som skal være kriteriet for å stå i lista og så skrive det i ingressen slik at det blir vanskelig (dvs enda vanskeligere) å misforstå (dvs skriv det på en planke og slå det inn i hue på dem, ikke gjør det bokstavlig da, det gjør vondt). Stallo (diskusjon) 7. des 2012 kl. 21:58 (CET) PS. Danskene har en pekeside som heter demokrat [[3]]. Den lenker videre til andre pekesider hvor det står pekere til partier hvor medlemmene kaller seg demokrat. Stallo (diskusjon) 7. des 2012 kl. 22:04 (CET) SISTE TIPS er catalansk [[4]], som jeg heller ikke forstå, men lista var lang, så pen ut, men den ser ut til å ha holdt seg til kun demokratisk parti, det går jo an å klikke seg videre og se hva som gjemmer seg bak pekerne?Stallo (diskusjon) 7. des 2012 kl. 22:12 (CET)
- Ja, vi må avklare om den skal inkludere bare betydningen Det demokratiske parti eller også ha med Demokratene. Diverse andre varianter med union i stedet for parti, eller med tillegg som CDU, mener jeg vi helt klart bør utelate. En annen ting er at det er ulogisk at det amerikanske partiet har fått oppslaget med bestemt artikkel: Det demokratiske parti. Egentlig burde vel denne flyttes til Det demokratiske parti (USA), mens pekersiden burde ligge på Det demokratiske parti (naturlig med bestemt artikkel på norsk, når man har bestemt adjektivsform). Hvis du er enig, kan vi kanskje begynne der, deretter fjerne unioner osv, og til slutt avgjøre om vi går får den nederlandske varianten (kun demokratiske parti) eller den tysk-engelske (inkl. demokratene)? --Wikijens (diskusjon) 7. des 2012 kl. 22:30 (CET)
- Jeg har henvist til denne diskusjonen på Wikipedia:Torget#Innstramning av pekersider, så kanskje det kommer noen innspill. Vi kan eventuelt flytte hele diskusjonen dit, hvis du synes det er irriterende å ha diskusjonen gående på din side. Jeg overlater til deg å bestemme det. Mvh. --Wikijens (diskusjon) 7. des 2012 kl. 22:49 (CET)
Oppsummering og diskusjonen videre
redigerDette starta med at jeg slettenominerte fordi det for meg fremstod som politisk reklame. Jeg forstod ikke at det var en pekeside. Jeg forstod ikke at det var en språklig basert liste over navn på parti som ikke sa noe om politisk innhold. Det tok litt tid å avklare at et hovedproblem lå i ingressen. Her bidro mange til å rydde i begrepene. Flere gode ryddere har nå engasjerte seg i både oversettelse og klargjøring, se [[5]]. Nå ser det ut til å gjenstå å avklare:
- inkludere bare betydningen Det demokratiske parti eller også ha med Demokratene. ( Wikijens (diskusjon) 7. des 2012 kl. 22:30 (CET))
- varianter med union i stedet for parti, eller med tillegg som CDU, mener jeg vi helt klart bør utelate ( Wikijens (diskusjon) 7. des 2012 kl. 22:30 (CET))
- ulogisk at det amerikanske partiet har fått oppslaget med bestemt artikkel: Det demokratiske parti. Egentlig burde vel denne flyttes til Det demokratiske parti (USA), mens pekersiden burde ligge på Det demokratiske parti (naturlig med bestemt artikkel på norsk, når man har bestemt adjektivsform). ( Wikijens (diskusjon) 7. des 2012 kl. 22:30 (CET))
- Det gjenstår å si noe om kallenavn skal med (demokratene i USA heter demokratisk parti), i alle fall si at de ikke skal med?
- Når det er avklart hvilke partinavn som skal med gjenstår oversettelse og kontroll av hva partiene kaller seg på norsk (for de som har oversatt navnet sitt selv).
- Når det gjelder pekesider generelt så er denne listen så lang at det er vanskelig å se at det er en pekeside fordi pekesidemerket står nederst i lista. Sammenligning med den katalanske siden viser veldig tydelig hvordan det blir tydeligere når henvisningen legges øverst, se [[6]]. Katalanerne har også valgt bare demokratisk parti og har utelukket demokratene.
- Videre er gjenstår spørsmålene: Hva har jeg glemt, ikke sett, hvilke andre spørsmål bør diskuteres.??? Stallo (diskusjon) 16. des 2012 kl. 11:58 (CET)
- Glemte å ta med poenget: «For eksempel kunne {{Peker}} utvides slik at den sier «Se alle artikler som begynner med Vollen eller søkeresultat for ordet Vollen.» Kom gjerne med innspill. Det er bare et forslag, og motargumenter vil ikke bli tatt ille opp :-) --Wikijens (diskusjon) 6. des 2012 kl. 12:42 (CET)»Stallo (diskusjon) 16. des 2012 kl. 12:30 (CET)
Samisk
redigerHei! Kan du samisk? Hvis du gjør det, kan du sjekke Wikipedia på samisk. Mvh, Gálaniitoluodda (diskusjon • bidrag) 14. des 2012 kl. 21:49 (CET)
- Takk for tipset. Beklager at det tok litt tid å svare, internettet mitt var ustabilt i går. Jeg forstår dessverre ikke samisk. Det er så mange ting jeg ikke kan, men kunne ønske å kunne. Stallo (diskusjon) 15. des 2012 kl. 14:52 (CET)
- Ja. Det går jo bra. :)
Mvh, Gálaniitoluodda (diskusjon • bidrag) 17. des 2012 kl. 10:11 (CET)
- Ja. Det går jo bra. :)
Artikler du med glede kan redigere, fra AnbefalingsBot
redigerAnbefalingsBot tenker at du kan komme til å like å redigere noen av disse artiklene.
|
AnbefalingsBot plukker artikler basert på andre artikler du har redigert, og kan benytte seg av likheter i artiklenes tekst, linker mellom artikler, og hvordan dine redigeringer passer med redigeringsmønstrene til andre Wikipedianere. Boten forsøker å kun anbefale artikler som andre Wikipedianere har lagt i kategorier som indikerer at artiklene har et klart forbedringspotensiale. Dine bidrag gjør Wikipedia bedre -- takk for at du hjelper til!
Hvis du har tilbakemeldinger om hvordan AnbefalingsBot kan gjøre en bedre jobb, vær så snill å legge igjen en kommentar på AnbefalingsBots diskusjonsside. Med vennlig hilsen Nettrom, AnbefalingsBots vaktmester. -- AnbefalingsBot (diskusjon) 17. des 2012 kl. 10:21 (CET)
Arbeid pågår
redigerHeisann, jeg holder på med en gjennomgang av artikler merket med {{Arbeid pågår}} o.l. Mange av disse ser ut til å være glemt. Kunne du tatt en titt på tåkeprat som du har jobbet med? – Danmichaelo (δ) 19. des 2012 kl. 20:26 (CET)
- Jeg har ikke glemt den, men stoppet opp litt. Jeg leter blant annet etter kilder som beskriver reklamespråk. Det skal jo ikke være en artikkel med synsing eller hva jeg måtte huske å ha lært en gang, men faglig forankret. Jeg har en del retninger å gå i her og en del kilder å lete opp for å fortsette. Er det vanskelig at den er merket? Jeg har jo tenkt at slik den nå er så er den såpass uferdig at den hadde det best med å være merket. Hvis jeg monopoliserer den var ikke det meningen. Jeg kan jo gjøre noe slik at den foreløpig fremstår som mer ferdig og mer klar for andre til å utvide? Hva er beste løsning? Stallo (diskusjon) 19. des 2012 kl. 20:34 (CET)
- Glimrende at du ikke har glemt den! {{Arbeid pågår}}-malen har nok en viss monopoliserende virkning, og det er normalt ikke meningen at den skal stå på over lang tid. Hvis noe overhodet ikke er publiserbart bør man heller flytte det til sitt eget brukerområde (underside av brukersiden), men jeg har ikke inntrykk av at denne siden er så uferdig? Jeg foreslår at den bare blir stående uten merking, men hvis du er ubekvem med det kan du sette tilbake {{Arbeid pågår}} eller annen mal. – Danmichaelo (δ) 19. des 2012 kl. 21:02 (CET)
- Jeg gjør noe med de nesten tomme overskriftene og sånnt ræl og litt annet. Det handlet vel mer her om at jeg syntes den trengte veldig mye mer arbeid. Jeg har forsøkt å holde meg til det som faktisk var publiserbart og så skal jeg ha kilder. Spesielt på et så tåkete tema. Fjerner merkingen så den ikke skal se monopolisert ut. Stallo (diskusjon) 19. des 2012 kl. 21:16 (CET)
- Fint. Ganske så utfordrende tema å skrive om, men veldig moro hvis du får til noe bra med tid og stunder! – Danmichaelo (δ) 19. des 2012 kl. 21:19 (CET)
- Jeg gjør noe med de nesten tomme overskriftene og sånnt ræl og litt annet. Det handlet vel mer her om at jeg syntes den trengte veldig mye mer arbeid. Jeg har forsøkt å holde meg til det som faktisk var publiserbart og så skal jeg ha kilder. Spesielt på et så tåkete tema. Fjerner merkingen så den ikke skal se monopolisert ut. Stallo (diskusjon) 19. des 2012 kl. 21:16 (CET)
- Glimrende at du ikke har glemt den! {{Arbeid pågår}}-malen har nok en viss monopoliserende virkning, og det er normalt ikke meningen at den skal stå på over lang tid. Hvis noe overhodet ikke er publiserbart bør man heller flytte det til sitt eget brukerområde (underside av brukersiden), men jeg har ikke inntrykk av at denne siden er så uferdig? Jeg foreslår at den bare blir stående uten merking, men hvis du er ubekvem med det kan du sette tilbake {{Arbeid pågår}} eller annen mal. – Danmichaelo (δ) 19. des 2012 kl. 21:02 (CET)
Artikler du med glede kan redigere, fra AnbefalingsBot
redigerAnbefalingsBot tenker at du kan komme til å like å redigere noen av disse artiklene.
|
AnbefalingsBot plukker artikler basert på andre artikler du har redigert, og kan benytte seg av likheter i artiklenes tekst, linker mellom artikler, og hvordan dine redigeringer passer med redigeringsmønstrene til andre Wikipedianere. Boten forsøker å kun anbefale artikler som andre Wikipedianere har lagt i kategorier som indikerer at artiklene har et klart forbedringspotensiale. Dine bidrag gjør Wikipedia bedre -- takk for at du hjelper til!
Hvis du har tilbakemeldinger om hvordan AnbefalingsBot kan gjøre en bedre jobb, vær så snill å legge igjen en kommentar på AnbefalingsBots diskusjonsside. Med vennlig hilsen Nettrom, AnbefalingsBots vaktmester. -- AnbefalingsBot (diskusjon) 25. des 2012 kl. 10:28 (CET)
Kontor
redigerHei Stallo! Jeg tillot meg å lage enda en versjon av kontor, som jeg IKKE har oppdatert i Wikipedia. Jeg kikket på verksted og lot meg inpirere av den åpningen. Deretter har jeg brukt de elemententene både fra tidligere versjon og din nåværende versjon som jeg oppfatter som mest "leksikale"(encyclopediske). Jeg er ikke overbevist om at min versjon er vesentig mye bedre enn din. Men det jeg syns er litt problematisk din versjon er at plasseringen av de ulike setningene virket litt tilfeldig og delvis overlappet hverandre. Dessuten virket opplistingen av de ulike kontortypene tilfeldig og til dels utdatert (trygdekontor finnes jo ikke lengre). Jeg ser at de er hentet direkte fra de kildene du oppgir så sånn sett har du jo absolutt ditt på det tørre. Jeg ser også at den forrige versjonens definisjon ikke har noen kilde og siste del virker noe manglefull, men den er gir en fin overgang til prestekontor og hanseatisk kontorer, så med litt flikking kan det bli bra....
Et kontor er et lokale som er tilrettelagt for å utføre adminstrative oppgaver.
Ordet kontor er avledet fra konto som kommer fra latin computare som beytr å telle sammen. Kontor som begrep kommer gjennom tysk fra fransk 'comptoir' og latin 'computare'. Kontoret fungerer i germanske språk for det latinske officium (eng. office) "effektuere, tjeneste, service, offentlig plikt, funksjon, oppgave, seremoniell observans" (i Kirke latin, "kirkelig tjeneste"), bokstavlig. "virkelighet" from ops (gen. opis) "makt, ressurs, midler". Prestekontoret ser ut til å være den eldste forstand begrepet er brukt på norsk; deretter kom det inn i offentlig forvaltning og de hanseatiske handelskontorer.
Et kontor kan også være en avdeling eller en del av en avdeling i et departement eller annen større offentlig institusjon, som for eksempel Statsministerens kontor eller ordførerkontoret.
Kontor kan i mer overført betydning betegne den delen av et selskap, en organisasjon eller offentlig forvaltning som har administrative arbeidsoppgaver. Brukt som adjektiv kan kontor bety de oppgavene som er kontorrelaterte.
Ved registrering av en virksomhet i foretaksregisteret i Norge må det oppgis en kontoradresse for virksomheten. Innen rettsvitenskap betegner kontoret til en organisasjon ethvert sted der den har virksomhet, fungerende postadresse, telefonsvarer eller viderekoblet telefonnummer, selv om virksomheten ikke er bemannet til vanlig på stedet.
- Jeg gjør ikke noe mer nå, jeg lar det være opp til deg om du vil bruke noe av dette eller blir inspirert til å gjøre andre endringer.... :-) Solbris (diskusjon) 31. des 2012 kl. 12:15 (CET)
- Glimrende og tusen takk. Da har jeg enda en oppgave på lista. (Men for all del ikke la meg ha noe slags monopol.) Det er noen ganger vanskelig å få til både kilder og godt språk. Og det hjelper ikke med gode kilder hvis språket ikke er godt. Dette kan bli mye større, men så er det dette med ordboksstoff da. «Office» tror jeg ikke har eksistert i Norge, men vi har avledet ordet «offisiell», «offentlig» (og kanskje mer). Det vi derimot har i Norge er «Byrå» som er et kontor. «Byrå» er gammeldags, men henger igjen i departementenes «byråsjefer» og antagelig i «byråkrati». Har vi flere kontorord mon tro? «Prestekontoret» hoppet jeg over fordi opplysningen var kildeløs. Solbris skulle vel ikke tilfeldigvis ha en kilde på den, for opplysningen er veldig interessant (hvis den kan kildebelegges). Jeg kan finne ut noe av de store ordbøkene om hvor gamle eksempler på bruk av kontorordet de har funnet, men det kan vise seg å være en mager kilde, vi får se. Stallo (diskusjon) 31. des 2012 kl. 13:48 (CET)
- Prestekontor sliter jeg med alderen på. Men kan prestekontor være en henvising til 'officium' lat. 'tjeneste') 1 (kirkelig) embete, tjeneste, plikt 2 gudstjeneste, liturgi. Officium går tilbake til 6. århundre og det har jeg kilde på. Office sporer imidlertid engelskmennen tilbake til 2ndre eller 3dje århundre etter Kristus. Riktig gammalt ord. Skal jeg blande dette inn i kontoret. Jeg har nå funnet byrå, kanselli, sekretariat, og skrivarstove. Så har jeg offisiøs, offisiell, som går tilbake til officium, men offentlig kommer dessverre fra tysk offen som i grunnen har samme opprinnelse som norsk åpen og engelsk open. Blir det riktig her å blande kirkelig gudstjeneste inn i dette, kan bli en utfordring å turnere, men det kan gå å få til. Jeg kan legge et grunnlag, men noen som har peiling på liturgi og gudstjeneste gjennom historien bør da trå til. Ja også må jeg ikke glemme at jeg har fast fisk i kantor i betydningen kontor. Stallo (diskusjon) 31. des 2012 kl. 19:13 (CET)
- Glimrende og tusen takk. Da har jeg enda en oppgave på lista. (Men for all del ikke la meg ha noe slags monopol.) Det er noen ganger vanskelig å få til både kilder og godt språk. Og det hjelper ikke med gode kilder hvis språket ikke er godt. Dette kan bli mye større, men så er det dette med ordboksstoff da. «Office» tror jeg ikke har eksistert i Norge, men vi har avledet ordet «offisiell», «offentlig» (og kanskje mer). Det vi derimot har i Norge er «Byrå» som er et kontor. «Byrå» er gammeldags, men henger igjen i departementenes «byråsjefer» og antagelig i «byråkrati». Har vi flere kontorord mon tro? «Prestekontoret» hoppet jeg over fordi opplysningen var kildeløs. Solbris skulle vel ikke tilfeldigvis ha en kilde på den, for opplysningen er veldig interessant (hvis den kan kildebelegges). Jeg kan finne ut noe av de store ordbøkene om hvor gamle eksempler på bruk av kontorordet de har funnet, men det kan vise seg å være en mager kilde, vi får se. Stallo (diskusjon) 31. des 2012 kl. 13:48 (CET)
Artikler du med glede kan redigere, fra AnbefalingsBot
redigerAnbefalingsBot tenker at du kan komme til å like å redigere noen av disse artiklene.
|
AnbefalingsBot plukker artikler basert på andre artikler du har redigert, og kan benytte seg av likheter i artiklenes tekst, linker mellom artikler, og hvordan dine redigeringer passer med redigeringsmønstrene til andre Wikipedianere. Boten forsøker å kun anbefale artikler som andre Wikipedianere har lagt i kategorier som indikerer at artiklene har et klart forbedringspotensiale. Dine bidrag gjør Wikipedia bedre -- takk for at du hjelper til!
Hvis du har tilbakemeldinger om hvordan AnbefalingsBot kan gjøre en bedre jobb, vær så snill å legge igjen en kommentar på AnbefalingsBots diskusjonsside. Med vennlig hilsen Nettrom, AnbefalingsBots vaktmester. -- AnbefalingsBot (diskusjon) 2. jan 2013 kl. 10:24 (CET)
Gjørokrati - Do-ocracy/DoOcracy - mulige kilder
redigerHar per i dag funnet følgende kilder. Jeg har brukt en elektronisk artikkeldatabase gjennom et universitetsbibliotek. Alt er altså på en eller annen måte akademisk. Hvor tilgjengelig dette er utenfor bibliotek vet jeg ikke. Kvaliteten varierer. Noe er på bachelor nivå, noe er master nivå, noe kan være foredrag, men noe er klart vitenskapelige artikler. Alle har henvisninger til do-ocracy. Fant også en referanse til Wall Street aksjonen som pågikk i fjor (men den var ikke så seriøs), skal finne igjen referansen til boka som beskrev do-ocracy som et stadig tilbakevendende ord på engelsk. Fant en morsom tolkning av do-ocracy/DoOcracy som en ironisk ordspill. Hvis noen vil ha noe av dette, værsågod å forsyn deg.
FROM CODING TO COMMUNITY: ITERATION, ABSTRACTION AND OPEN SOURCE SOFTWARE DEVELOPMENT A Thesis submitted to the Faculty of the Graduate School of Arts and Sciences of Georgetown University in partial fulfillment of the requirements for the degree of Master of Arts in Communication, Culture and Technology By Brad Weikel, B.S. Washington, DC April 15, 2009 FROM CODING TO COMMUNITY: ITERATION, ABSTRACTION AND OPEN SOURCE SOFTWARE DEVELOPMENT Brad Weikel, B.S. Thesis Advisor: Garrison LeMasters
The Selective Synthesis of Competing Logics Katherine K. Chen William Paterson University chenk2@wpunj.edu Siobhan O’Mahony Harvard University somahony@hbs.edu March 3, 2007 This research was supported by the Social Science Research Council Program on the Corporation as a Social Institution, the Stanford School of Engineering Center for Work, Technology and Organization, the Harvard Graduate School of Arts and Sciences, and the Harvard Business School Division of Research. We are grateful for the comments and guidance of Steve Barley, Beth Bechky, Fabrizio Ferraro, Neil Fligstein, David Frank, Joseph Galaskiewicz, Mark Granovetter, Doug Guthrie, Richard Hackman, Michael Lounsbury, Peter Marsden, Jason Owen-Smith, Woody Powell, Robert Sutton and Huggy Rao in the formulation of these ideas and to Clare Flaherty and Alyssa Razook for their assistance in preparing this manuscript. Both authors contributed equally to this work. All errors are ours
BURNING MAN The American Frontier revisited in Acoustic Space Ronny Diehl Humboldt-Universität zu Berlin. August 2010
The Activist Group ‘Byen Vår’ and the use of ICT in the Mobilization against Advertisement-Financed Public Furnishings in Bergen Kristin Strømsnes and Dag Arne Christensen Department of Comparative Politics / Stein Rokkan Centre for Social Studies University of Bergen Paper presented at the 8th International ISTR Conference Barcelona, Spain, July 9-12, 2008
Counterculture, cyberculture, and the Third Culture: Reinventing civilization, then and now Lee Worden
Zacchiroli, Stefano: Debian: 18 years of free software, do-ocracy, and democracy; in: Proceedings of the 2011 Workshop on Open Source and Design of Communication; New York, NY, USA: ACM, 2011 (= OSDOC ’11) ⟨URL: http://doi.acm.org/ 10.1145/2016716.2016740⟩, ISBN 978–1–4503–0873–1, pp. 87–87 [bibliographic data have be verified]
PARTIREP CHANGING PATTERNS OF PARTICIPATION AND REPRESENTATION IN CONTEMPORARY DEMOCRACIES A COMPARATIVE RESEARCH ON THE RELATION BETWEEN CITIZENS AND STATE Annual report 2008 IAP network n°: P6/37 Kris Deschouwer (Vrije Universiteit Brussel) Marc Hooghe (Katholieke Universiteit Leuven) Pascal Delwit Université Libre de Bruxelles) Stefaan Walgrave (Universiteit Antwerpen) Rudy Andeweg (Universiteit Leiden)
Global Media Journal - Australian Edition - 5:2 2011 Researching mapping: methods, modes and moments in the (im)mutability of OpenStreetMap Chris Perkins– University of Manchester ISSN: 1835 2340
Journal of Consumer Culture http://joc.sagepub.com/ Book Review: Katherine Chen, Enabling Chaos: The Organization Behind the Burning Man Event. Chicago: University of Chicago Press, 2009. 272pp ISBN 978022610238-2 (pbk) $25.00/£17.50 John F. Sherry, Jr Journal of Consumer Culture 2010 10: 407 DOI: 10.1177/14695405100100030502 The online version of this article can be found at: http://joc.sagepub.com/content/10/3/407
Founding a Hackerspace An Interactive Qualifying Project Report Submitted to: Project Advisor: Francis Hoy Faculty of Worcester Polytechnic Institute in partial fulfillment for the requirement for the Degree of Bachelor of Science Date: Submitted by Joseph Schlesinger Md Monirul Islam Kelly MacNeill Professor Frank Hoy Project Advisor
Divine appointments: Patterns of Engagement between Burning Man and emerging churches. James G. Gilmore Fuller Theological Seminary. 2006
IEEE TRANSACTIONS ON SOFTWARE ENGINEERING, VOL. 34, NO. 6, NOVEMBER/DECEMBER 2008 765 An Empirical Study on the Relationship among Software Design Quality, Development Effort, and Governance in Open Source Projects Eugenio Capra, Chiara Francalanci, and Francesco Merlo
DRAFT V. 0.7 – WSL2012 Free Software trajectories: from organized publics to formal social enterprises? Morgan Currie1, Christopher Kelty2, Luis Felipe Rosado Murillo3 1Department of Information Studies, University of California, Los Angeles 2Center for Society and Genetics, University of California, Los Angeles 3Department of Anthropology, University of California, Los Angeles {msmorgancurrie,ckelty,luisfelipe}@ucla.edu
Free/Libre/Open Source Software Development in Software Engineering Education: Opportunities and Experiences Christina Chavez1, Antonio Terceiro1, Paulo Meirelles2, Carlos Santos Jr.2, Fabio Kon2 1Software Engineering Labs Department of Computer Science - IM Federal University of Bahia (UFBA), Brazil {flach,terceiro}@dcc.ufba.br 2FLOSS Competence Center Department of Computer Science - IME University of Sa ̃o Paulo (USP), Brazil {paulormm,denner,fabio.kon}@ime.usp.br
Participations Journal of Audience & Reception Studies Volume 9, Issue 2 November 2012 The emergence of the techno-elite audience and free/open source content: A case study on BBC Backstage Yu-Wei Lin, University of Salford, UK
Documentation Practices in Open Source - A Study of Apache Derby Håvard Mork Master of Science in Computer Science Submission date: June 2006 Supervisor: Maria Letizia Jaccheri, IDI Norwegian University of Science and Technology Department of Computer and Information Science
Debian Med Integrated software environment for all medical purposes based on Debian GNU/Linux Andreas Tille, Steffen Möller, Michael Hanke, Yaroslav Halchenko 10. December 2010
Debian: 17 years of Free Software, “do-ocracy”, and democracy Stefano Zacchiroli Debian Project Leader 21 March 2011 Software Liberty Association of Taiwan (SLAT) Taipei, Taiwan
The Journal of Arts Management, Law, and Society Publication details, including instructions for authors and subscription information: http://www.tandfonline.com/loi/vjam20 A Review of “Enabling Creative Chaos: The Organization Behind the Burning Man Event” Justin Sinkovich a a Columbia College, Chicago, Illinois Version of record first published: 08 Jun 2011. PLEASE SCROLL DOWN FOR ARTICLE Full terms and conditions of use: http://www.tandfonline.com/page/terms- and-conditions This article may be used for research, teaching, and private study purposes. Any substantial or systematic reproduction, redistribution, reselling, loan, sub-licensing, systematic supply, or distribution in any form to anyone is expressly forbidden. The publisher does not give any warranty express or implied or make any representation that the contents will be complete or accurate or up to date. The accuracy of any instructions, formulae, and drug doses should be independently verified with primary sources. The publisher shall not be liable for any loss, actions, claims, proceedings, demand, or costs or damages To cite this article: Justin Sinkovich (2011): A Review of “Enabling Creative Chaos: The Organization Behind the Burning Man Event”, The Journal of Arts Management, Law, and Society, 41:2, 162-165 To link to this article: http://dx.doi.org/10.1080/10632921.2011.571981
Enabling Creative Chaos: The Organization Behind the Burning Man Event Katherine K. Chen Chicago: The University of Chicago Press, 2009; 240 pages. $25.00, ISBN 978-0-226-10237-5
Debian Med Integrated software environment for all medical purposes based on Debian GNU/Linux Andreas Tille, Steffen Möller, Michael Hanke, Yaroslav Halchenko 10. December 2010
Artikler du med glede kan redigere, fra AnbefalingsBot
redigerAnbefalingsBot tenker at du kan komme til å like å redigere noen av disse artiklene.
|
AnbefalingsBot plukker artikler basert på andre artikler du har redigert, og kan benytte seg av likheter i artiklenes tekst, linker mellom artikler, og hvordan dine redigeringer passer med redigeringsmønstrene til andre Wikipedianere. Boten forsøker å kun anbefale artikler som andre Wikipedianere har lagt i kategorier som indikerer at artiklene har et klart forbedringspotensiale. Dine bidrag gjør Wikipedia bedre -- takk for at du hjelper til!
Hvis du har tilbakemeldinger om hvordan AnbefalingsBot kan gjøre en bedre jobb, vær så snill å legge igjen en kommentar på AnbefalingsBots diskusjonsside. Med vennlig hilsen Nettrom, AnbefalingsBots vaktmester. -- AnbefalingsBot (diskusjon) 9. jan 2013 kl. 10:21 (CET)