Li Fuchun

Li Fuchun (kinesisk: 李富春, pinyin: Lǐ Fùchūn, Wade-Giles: Li Fu-ch'un, født 22. mai 1900 i Changsha i provinsen Hunan i Kina, død 9. januar 1975) var en kommunistisk politiker i Folkerepublikken Kina. Li Fuchun regnes som en av hovedgrunnleggerne for Kinas sosialistiske økonomi.^{[trenger referanse]}

Li Fuchun
Født		22. mai 1900 Shanhua
Død		9. jan. 1975 (74 år) Beijing
Beskjeftigelse		Politiker
Embete		Vice Premier of the State Council of the People's Republic of China
Utdannet ved		Kommunistisk universitet for Østens arbeidere
Ektefelle		Cai Chang
Parti		Kinas kommunistparti
Nasjonalitet		Kina
Gravlagt		Babaoshan revolusjonære gravlund
Li Fuchun på Commons

Li Fuchun på den andre nasjonale folkekongress i 1959

Etter grunnskole og middelskole i Changsha reiste Li i 1919 til Frankrike som arbeidende student (Mouvement Travail-Études) og der innledet han sin politiske virksomhet. Han ble grepet av marxismen og sluttet seg i 1922 til organisasjonen Kinas sosialistiske ungdom og året etter til Det kinesiske kommunistiske parti. i 1923 giftet han seg med Cai Chang, Cai Hesens søster. I 1925 dro han for å studere til Sovjetunionen, men vendte snart etter hjem til Kina for å delta på Nordekspedisjonen. Han gjorde tjeneste som leder for den politiske avdeling av Den nasjonale revolusjonshærs 2. armé og som fungerende kommunistisk partisekretær for provinsen Jiangxi. Det var i denne tiden han ble kjent med Mao Zedong.

Li Fuchun tok del i alle de større kommunistiske felttogene, blant annet den lange marsjen, da han innehadde ledende politiske roller. Han var deretter partisekretær for Shaanxi–Gansu–Ningxia. Under den annen sino-japanske krig hadde han en rekke verv knyttet til organisasjon og økonomisk planlegging, og ble i 1945 medlem av partiets sentralkomite.

I den avsluttende fasen av den kinesiske borgerkrig 1945–1949 hadde han sentrale politiske verv i det nordøstre Kina.

Ved opprettelsen av Folkerepublikken Kina ble både Li Fuchun og Cai Chang forflyttet til Beijing. Mens hun tjenestegjorde som forkvinne av Den allkinesiske kvinneføderasjon, ble Li Fuchun utnevnt til nestsjef for Den sentrale økonomiske og finansielle kommisjon under Chen Yun og til minister for Ministeriet for tungindustri. I 1954 ble han visestatsminister og samtidig formann for Den statlige planleggingskommisjon. I 1956 ble han medlem av Politbyrået i 1958 av Partisekretariatet.

Ved begynnelsen av kulturrevolusjonen fikk han i august 1966 plass i Politbyråets stående komite. Etter at han begynte å uttrykke uro over den vending kulturrevolusjonen tok, ble han av Mao «bedt om å ta et års hvile».^{[trenger referanse]} Ikke lenge etter angrep Li åpent kulturrevolusjonen i et møte sammen med blant annet de andre topplederne Chen Yi, Li Xiannian og Nie Rongzhen med den følge at de ble brennemerket som «februarmotstrømmen» og fordømt som revisjonister.^{[trenger referanse]}

Til tross for dette ble Li Fuchun valgt inn i sentralkomiteen i 1969. Etter Lin Biaos fall i 1971 erklærte Mao Zedong at «februarmotstrømmen» var et lukket kapittel, og slik ble Li Fuchun fullstendig rehabilitert.^{[trenger referanse]} Han ble igjen valgt inn i sentralkomiteen i 1973, og til Den nasjonale folkekongress i 1974 (skjønt han døde fire dager før den hadde sitt første møte).